Tirsdag 29. september 2015 Innenriks

Resultatene av kartleggingsprøver i skolen synker når det innføres nye prøvesett:

Øver på kartleggingsprøver

BYTTET JOBB: Rebecca Tiffin ble lei av overdreven testing i Oslo-skolen og har nå begynt å jobbe utenfor Oslo. Hun mener mange lærere ikke tør å gi beskjed i frykt for ledelsens reaksjon.

MENINGSLØST: Prøvene i Oslo-skolen skal kartlegge om elevene trenger hjelp, men de siste års resultater tyder på at elevene øver på forhånd. – Meningsløst, sier Utdannings­forbundet.

Kartleggingsprøver er ment for å kartlegge hvilke elever som trenger ekstra hjelp i ulike ferdigheter. Tall fra Utdanningsetaten i Oslo tyder på at barna øver på kartleggingsprøvene. Resultatene blir nemlig betydelig dårligere når det kommer helt nye prøvesett til skolene.

Lærer Rebecca Tiffin valgte å slutte i Oslo-skolen fordi det var for mye fokus på at elevene skulle testes.

– Vi ble pålagt å øve på kartleggingsprøvene, og det var et veldig sterkt fokus på å prestere bra på nasjonale prøver.

Tiffin forteller at mange barn ble stresset av alle prøvene.

De nasjonale prøvene brukes ofte til å sammenligne skoler, men resultater av kartleggingsprøver holdes internt.

Tiffin forteller at ledelsen på skolen mente at områdedirektøren for en skolekrets kom til å lure på hvorfor noen elever kom under kritisk grense og at det derfor var viktig med et best mulig resultat.

Hun beskriver oppmerksomheten rundt å få elever til å prestere over kritisk grense som galskap.

Testing i Oslo-skolen:

• Alle skoler er pålagt å gjennomføre kartleggingsprøver av sine elever for å kartlegge hvilke elever som trenger ekstra hjelp.

• I Oslo er skolene pålagt å gjennomføre flere kartleggingsprøver enn det nasjonale kravet.

• Prøvesettene brukes flere år på rad. Som grafikken viser er det flere som havner under bekymringsgrensen det året et nytt prøvesett har blitt innført.

– Helt meningsløst

– Disse tallene kan ikke alene bevise at det øves til kartleggingsprøver, men når det er sagt, så får vi stadig meldinger fra lærere som får pålegg fra ledelsen om å øve til disse kartleggingsprøvene. Jeg blir bekymret når vi får melding om at det øves til kartleggingsprøver. I den grad dette forgår, mener vi at det er alvorlig, sier nestleder i Utdanningsforbundet i Oslo, Therese Fagerhaug.

– Intensjonen med en slik prøve er å kartlegge om noen elever ligger under et kritisk nivå. Hvis man da særskilt øver til disse prøvene, vil det ikke lenger være et nyttig verktøy. Man risikerer å ikke oppdage elever med behov for særskilt oppfølging. Det gir ikke mening, og det strider mot prøvenes intensjon.

– Vitner om råttent system

Også Fagerhaug har hørt fra sine medlemmer at rektorer har fått beskjed fra områdedirektøren om å levere gode resultater på kartleggingsprøven.

– Det perverse med dette eksempelet med kartleggingsprøvene, er at hele poenget, som er å kartlegge, forsvinner. Det er et bevis på at systemet er helt ute å kjøre, ikke bare pedagogisk, men etisk og moralsk, sier Magnus Marsdal, utreder i Manifest tankesmie og forfatter av to bøker om det norske skolesystemet.

– Det lærere forteller om i bøkene mine er et system som knytter insentiver til voksnes prestisje på kort sikt, framfor hensynet til barna på lang sikt.

– Det kan være flere tusen barn som ikke har blitt fanget opp gjennom kartlegging og dermed ikke har fått oppfølging fordi Høyre har en overtro på forretningslivets resultatmoral, som kjøres ned over mange lærere i Oslo-skolen.

astridr@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 2. oktober 2015 kl. 16.38

Byråd: Øver ikke

Byråd for kunnskap og utdanning i Oslo Anniken Hauglie hadde i går ikke anledning til å la seg intervjue, og kommunikasjonsavdelingene sendte disse kommentarene på e-post:

«Det som fremkommer i søylediagrammet er en meget lettvint måte å tolke de faktiske tallene på. For årene 2008–2013 var det kun resultater fra 2 av 8 delprøver for 1. trinn og 5 av 8 delprøver for 2. og 3. trinn som ble registrert i Utdanningsetatens systemer. Tallene viser derfor bare bruddstykker av totalen og jeg synes det er synd at noen velger å overse dette som en viktig forklaring på tallene.»

«La meg nok en gang slå fast at Oslo-skolen ikke øver på disse prøvene. Målet med de nasjonale kartleggingsprøvene er å finne frem til de elevene som trenger ekstra oppfølging. I Oslo-skolen legger vi stor innsats i å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. At det er forbedringer i resultatene viser at innsatsen gir resultater.»

«Resultatene fra 2014-prøven kan ikke sammenliknes med tidligere år. De er nye og har høyere vanskelighetsgrad enn prøvene i tidligere år. Endringer i resultatene fra 2013 til 2014 er trolig noe som gjelder hele landet og ikke bare Oslo.»