Tirsdag 13. oktober 2015 Kultur og medier

Forestillingene Den kulturelle skolesekken tilbyr, skal bli mer pedagogiske og tilpasset lærerplanen:

Frykter styring av kunst

HISTORIE: Gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) får elevene møte kunst i skoletida. Her Teater Joker med forestillingen «1814! Fra Riftdalen til Eidsvoll» som var en del av Den kulturelle skolesekken i fjor. FOTO: AKERSHUS TEATER

Den kulturelle ­skolesekken skal etter pålegg fra regjeringen rette seg mer mot skolenes lærerplaner. – Begrensende for kunsten, sier kunstredaktør Gerd Elise Mørland.

kunst

– Det er fare for en bestemt styring av profesjonell kunst, sier kunstredaktør Gerd Elise Mørland om den nye retningen til Den kulturelle skolesekken.

I august ble det klart at Kulturdepartementet omorganiserer Skolesekken, en nasjonal satsning som bringer profesjonell kunst til skoleelever. Den flyttes nå fra Kulturrådet til Rikskonsertene, som skal skape et tettere samarbeid med skolene.

Som et ledd i samhandlingen vil kulturminister Thorhild Widvey at Skolesekken i større grad retter seg mot skolenes lærerplaner. Ifølge Widvey er det nødvendig at Skolesekken «bedre understøtter det pedagogiske arbeidet og bidrar til realisering av skolens læreplanmål».

Den kulturelle skolesekken:

• Et samarbeid mellom Kultur- og Kunnskapsdepartementet som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur.

• Finansiert av spillmidlene.

• Har fram til nå vært underlagt Kulturrådet. Flyttes over til Rikskonsertene i januar 2016.

• Rikskonsertene vil få et nytt og utvidet mandat, navn og oppgave, og er nå i en omleggingsfase.

– Begrenser kunsten

Det vil kunne begrense kunsten som tilbys elevene, mener Mørland. Hun er redaktør for nettstedet Periskop, som jobber med barn og unges møte med profesjonell kunst.

– Det er en stor fare for at Skolesekken vil lete etter og foretrekke kunstuttrykk som kun passer med lærerplanen. Da favoriseres det skolefaglige over det kunstfaglige, sier hun.

– Hvis det viktigste er at kunsten er pedagogisk og i tråd med lærerplanen, vil kunstfaglig kvalitet og den genuine kunsterfaringen potensielt nedprioriteres.

Mørland, som også er høyskolelektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus, framhever samtidig viktigheten av å få til bedre kontakt mellom kunst og skole.

– Problemet med å gjøre Den kulturelle skolesekken mer pedagogisk, er at det lett kan bli en kompensasjon for manglende kunstfaglig kompetanse i skolen. Man vil programmere kunsten mot lærerplanen for å få inn noe som man som skole og lærer egentlig skulle tatt ansvar for selv.

Rom for fri undring

Tove Bratten, daglig leder i Danse- og Teatersentrum, er også opptatt av at forestillingene som settes opp i regi av Den kulturelle skolesekken, skal forbli frie og åpne:

– Det å lage pedagogisk kunst for barn var noe man drev med på 1970-tallet. Det er svært viktig at kunsten som tilbys elevene, får være helt fri og skapt på kunstneriske premisser. Det gavner kvaliteten på kunsten, sier Bratten.

Hun er bekymret for at regjeringens formaning kan føre til en styring av kunsten som lages for elevene:

– Vi må ikke havne i et farvann med «tilpasset kunst». Den kunsten som Den kulturelle skolesekken nå tilbyr elevene, er av svært høy kvalitet. Det er nettopp fordi den åpner opp for undring og tolkning fra elevenes side.

Kulturdepartementet var i går ikke tilgjengelig for kommentar.

juliee@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. oktober 2015 kl. 10.32

– Må være relevante for skolen

– Hvis Den kulturelle skolesekken skal inn i skolen med et kunsttilbud, så må kunsten ha en relevans for at skolen og lærerne skal bruke tid på det, sier Scott Rogers.

Han er konsertsjef i Rikskonsertene som offisielt overtar styringen av Skolesekken i januar 2016.

Rogers mener det er en balansegang mellom det å ivareta full kunstnerisk frihet og å samtidig skape et kunstuttrykk som kommuniserer med både lærplanen og elevene.

– En tilnærming er å jobbe godt med materiellet som gis ut i forbindelse med forestillingen på skolen. Nå har for eksempel metalbandet Enslaved spilt på flere skoler. Konsertene har blitt ledsaget av et foredrag om kulturarven vår og om hvordan metalkulturen blant annet er forankret i sagalitteraturen, sier han.

– Med det skaper vi et kunnskapsfotfeste som er relevant for skolen, samtidig som vi ikke gjør at Enslaved spiller på en annen måte enn de ville gjort ellers.

Han innrømmer at det er en potensiell fallgruve å jobbe for å gjøre kunstuttrykkene pedagogiske for barna.

– Vi må se på hvordan vi bedre kan kommunisere kunstopplevelsene til elevene. Derfor vil vi være i tettere dialog med skolen og lærerne framover.