Mandag 2. november 2015 Musikkmagasinet

Ny Bjølsen-plate: Med tekster om ulvejakt, Asbjørn Sunde, Israel, osv.

Politikk og musikk

Kjører på: Trond Ingebretsen og Bjølsen Valsemølle ute med album nummer ni. Foto: Grappa

33 år etter førsteplata er Bjølsen Valsemølle på ny albumaktuell, i ei tid mange mener handler mer om enkeltlåter enn kontinuitet. Hvor kommer motivasjonen fra?

– Jeg liker å skrive låter. De kommer til meg i forskjellige livssituasjoner og er min måte å uttrykke meg på, i glede og i de harde motbakkene. Ofte henger de sammen innholdsmessig. Det at jeg i tillegg har et flott band som løfter låtene og gir dem sine farger, er en god motivasjon.

Det er et album spekket med politiske kommentarer, fra Osvald-gruppa og ulvejakt, til Midtøsten, våpenproduksjon og de rike på Tjuvholmen. Det må være de mest direkte politisk tekstene du har skrevet, hvordan vil du forklare den utviklingen?

– Bjølsen blei født i et husokkupasjonsmiljø på Sagene/Bjølsen på 70-tallet. Hele veien har det vært et slags politisk fundament i bånn. Jeg tror det dreier seg om solidaritet – slik som «Vålerenga kjerke», i ytterste konsekvens en solidaritetssang til en bydel og folka der i en spesiell situasjon. Mange av historiene på det nye albumet har lenge lagt og ulmet. Jeg leste Asbjørn Sundes bok «Menn i mørket» allerede som tenåring, mens «Israel, det räcker nu!» og sangen om norsk våpenproduksjon, «En helt vanlig mann», henger sammen, og har noe å gjøre med at jeg nå har familie i Midtøsten og har fått situasjonen der nærmere innpå. Jeg tenker ikke lenger så mye på hva som er greit og riktig å servere på en plate – begynner muligens å bli voksen!

Trond Ingebretsen

Frontmann i Bjølsen Valsemølle

Aktuell med albumet «Tider skal komme».

Du nevnte «Israel, det räcker nu!», der Mikael Wiehe bidrar med både tekst og sang. Hvordan kom det samarbeidet i stand?

– Jeg jobba med sangen, og da jeg kom til linja Israel, det rekker nå, fikk jeg flashback til en Wiehe-låt fra 80-tallet: «Det räcker nu», egentlig skrevet av chileneren Mario Salazar. Skjønte da at jeg måtte gjøre et framstøt mot min gamle helt. Fikk e-postadresse og en anbefaling av Åge Aleksandersen og tok kontakt. Etter én dag var Mikael på telefonen og sa at han var med, men at vi måtte jobbe litt med teksten. Han skrev seg vakkert inn.

Tittelkuttet handler om ditt barnebarn, som bor i et land i Gulf-regionen fordi faren ikke har fått opphold i Norge. Er det som tekstforfatter lettere å ta tak i sånne sterke personlige opplevelser, eller gjør nærheten at du må ta andre hensyn?

– Det er lett å ta tak i de nære personlige opplevelsene, men du må ta hensyn. Kjærligheten til barnebarnet mitt er sterk – han er et lys i livet mitt. Men familien der nede vil ikke bli stigmatisert og havne i en slags offerrolle. Det er der de kan bo sammen og være en familie. De har et liv der, og de tenker positivt og ser framover mot et liv i Norge en gang i framtida. Bestefar må roe seg litt og respektere dette – sjøl om det ikke alltid er like lett.

Nevnte tekst, og tittelen «Tider skal komme», uttrykker et slags håp. Du har trua på framtida?

– Det ser ikke greit ut for tida. Men jeg er fortsatt optimist, og sjøl i de mørkeste stunder har jeg tro på at det gode til slutt vil seire. Som Mikael Wiehe så bra sier det: Trotsat alla faror / korsat varje gräns / rivit alla murar / på väg mot framtiden!

Hvor lytter du helst til musikk og hvor handler du musikk?

– Jeg lytter helst hjemme, liker å dra på skikkelig på anlegget og glede naboen med mine favoritter. Jeg henter mye fra Spotify, men kjøper fortsatt cd-er på de få butikkene som ennå finnes.

Hva slags framtid har albumformatet?

– Selv om jeg er glad i gode låter, er det albummann jeg er. Framtida for formatet ser ikke så lys ut, men desto mer gledelig at vinylen igjen er på vei oppover. «Tider skal komme» blir forresten Bjølsens første vinylutgivelse på cirka 28 år.

Hva er den neste konserten du skal få med deg?

– Steve Earle på Rockefeller, denne onsdagen. En sterk og modig artist, med et tøft musikalsk og politisk fundament.

Hvilken ny artist vil du skryte litt av?

– Gaslight Anthem er mitt hjertebarn, andregenerasjons New Jersey-rockere. De har vel en liten pause akkurat nå, men frontmann Brian Fallons nydelig stemme er en slags trøst.

olavo@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 2. desember 2015 kl. 10.02