Fredag 6. november 2015 Kultur og medier

Universitetet i Oslo alene betaler over 10 millioner i moms for innkjøp av digitale tidsskrifter:

Forskere vil ha nullmoms

Krever momsfritak: Årlig betaler Universitetet i Oslo over ti millioner kroner i moms for innkjøp av digitale tidsskrifter. Universitetsbibliotekets direktør Bente Andreassen krever momsfritak på lik linje med nyhetsmedier.

Universiteter og høyskoler kaster seg på kappløpet om det kommende momsfritaket for digitale medier.

Medier

I flere år har mediebransjen jobbet for å få momsfritak for digitale medier på lik linje med papiraviser.

Kulturdepartementet er i ferd med å legge siste hånd på søknaden som skal sendes til Eftas overvåkingsorgan Esa i Brussel. Som Klassekampen omtalte tidligere denne uka, reagerer fagpressen på at det bare er nyhetsmedier som blir omfattet av momsfritaket.

Nå reagerer også forskningsmiljøene ved universitetene på at deres tidsskrifter og artikler ikke får det samme fritaket.

– Regjeringens prinsipielle begrunnelse er at medier som i dag betaler moms på papir, ikke skal behøve å betale moms på digitale publikasjoner. Jeg kan ikke se at det er noen forskjell mellom forskningstidsskrifter og nyhetsmedier i så måte, sier bibliotekdirektør Bente Andreassen ved Universitetet i Oslo.

Digitalt momsfritak:

• Kulturdepartementet har lovet nullmoms for digitale nyhetsmedier fra neste år.

• Ordningen må først godkjennes av Esa, overvåkingsorganet som skal se til at Efta-landene overholder EØS-avtalen.

• Regjeringen vil begrense fritaket til allmenne nyhetsmedier, inkludert tv og levende bilder.

• Fagpressen og Forskerforbundet krever at nullmoms også gjelder for henholdsvis fagblader og forskningspublikasjoner.

Betaler stadig mer moms

I sine kommentarer til neste års statsbudsjett påpeker ledelsen ved universitetet at forskjellsbehandlingen er urimelig. I likhet med aviser har universiteter og høgskoler nullmoms på forskningspublikasjoner som publiseres på papir, men må betale 25 prosent på digitale medier. Dette bidrar til at universitetenes mediebudsjetter de siste årene er blitt sprengt.

I dag går 85 prosent av disse budsjettene med til innkjøp av digitale medier, skriver universitetsledelsen.

Også Forskerforbundet støtter universitetenes kamp for plattformnøytralt momsfritak.

– Vi er enige i regjeringens prinsipielle argumentasjon, og mener det er riktig å peke på elektroniske medier som et satsingsområde. Men i så fall må universitetenes elektroniske vitenressurser likestilles med nyhetsmediene, sier generalsekretær i Forskerforbundet, Hilde Gunn Avløyp til Klassekampen.

– Hvorfor har dere ventet til tolvte time med å legge fram dette kravet?

– Vi registrerer at dette er en prosess som har foregått på medieområdet over lengre tid. Men vi er ikke blitt invitert inn i diskusjonen. Vi er heller ikke sikre på at Kunnskapsdepartementet er blitt tilstrekkelig involvert, sier Avløyp.

Ti millioner i moms

For landets største universitetsbibliotek ville det fått stor betydning om også digitale forskningspublikasjoner fikk momsfritak.

– Vi betaler over ti millioner kroner årlig i moms på innkjøp av digitale tidsskrifter. 87 prosent av vårt mediebudsjett er digitalt. På toppen av dette har mange av de største forlagene monopol på levering av digitale forskningstidsskrifter, og prisene har økt enormt, sier bibliotekdirektør Bente Andreassen.

Moms på digitale medier har lenge vært et diskusjonstema i bibliotek- og universitetssektoren.

I Sverige og Danmark har universitetene fullt momsfritak.

Men forutsetningen for å få fritak fra EØS-avtalens konkurranseregler er at viktige samfunnsinteresser står på spill. – Forskningstidsskrifter har stor betydning for utviklingen av det norske kunnskapssamfunnet. Dette handler også om demokratisering og ytringsfrihet. Forskningsbasert kunnskap bør nå ut til alle. Men delvis på grunn av momspåslaget blir prisen så høy at mange forskningsmiljøer ikke har råd til å kjøpe inn digitale tidsskrifter, sier Andreassen.

Kulturdepartementet svarer at det kun er medier med et bredt tilbud av nyhets- og aktualitetsstoff som vil få digitalt momsfritak, begrunnet med disse medienes særlige betydning for demokratiet.

«Medier som har fokus på mer avgrensede deler av samfunnslivet, vil i denne omgang ikke være omfattet. Innholdet i det enkelte medium vil avgjøre om det kan få momsfritak, men typiske forskningstidsskrifter vil som regel falle utenfor. Forslaget samsvarer også i størst mulig grad med pressestøttens definisjoner, som allerede er godkjent av Esa», svarer Kulturdepartementet via sin kommunikasjonsavdeling.

jonas.braekke@klassekampen.no

Hilde Gunn Avløyp