Mandag 9. november 2015 Kultur og medier

• Ulrik Imtiaz Rolfsens bil brukt til å frakte antatt IS-soldat ut av landet • Filmfotograf var med

– Vanskelig å si nei til biltur

VAR MED OG FRAKTET SYRIA-FARER: – Jeg var veldig usikker på om jeg burde være med. Men jeg følte meg bundet på hender og føtter. Hva hvis jeg sa nei, ble igjen i Oslo og han ble arrestert. Hvem ville de da tro hadde tystet til politiet?, spør fotograf Khan Farooq.

Fotograf Khan Farooq sier han ikke våget ikke å si nei til islamistene da han ble bedt om å være med å kjøre en antatt IS-kriger til Sverige.

Kildevern

– De kom ikke med direkte trusler, men jeg følte meg presset til å være med i bilen, forteller fotograf og med-regissør Khan Farooq.

Ifølge Farooq fikk han i starten av juni en telefon om at han måtte møte på en ukjent adresse i Oslo for å «være med på noe veldig spennende». Mannen i den andre enden av linja var den kjente, trusseldømte islamisten Ubaydullah Hussain, talsmann for grupperingen Profetens Ummah.

– Jeg funderte på hva det kunne være. Skogstur med andre islamister? Jeg fikk beskjed om at det ville bli en del kjøring, men ikke noe mer, forteller Farooq.

Rolfsen-saken:

• 8. juni møtte PST opp hjemme hos filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen og tok beslag i opptak til en dokumentarfilm om det islamistiske miljøet.

• En av fotografene på filmen er Khan Farooq fra Oslo.

• Opptakene viser blant annet en 18-åring, mistenkt for å ville slutte seg til IS i Syria, på vei til Landvetter flyplass i Göteborg sammen med islamisten Ubaydullah Hussain.

• Rolfsen klaget beslaget av upublisert materiale inn for retten, men tapte både i tingretten og lagmannsretten.

• Høyesterett behandlet saken forrige tirsdag og onsdag. Det er ventet en kjennelse i løpet av to til tre uker.

Fraktet antatt IS-kriger

Telefonsamtalen var starten på historien som fikk sin foreløpige slutt i Høyesterett onsdag ettermiddag. I omtrent to uker skal dommerne nå vurdere hvorvidt PST hadde lov til å beslaglegge filmmaterialet som Farooq spilte inn da han møtte islamistene den 7. og 8. juni.

Men det var ikke skogstur som sto på programmet da han kom fram til den ukjente adressen i Oslo.

I stedet ble Farooq invitert til å dokumentere at Ubaydullah Hussain og to andre kjørte en 18-åring til Göteborg. Derfra skulle 18-åringen fly videre til Tyrkia og ta seg inn i Syria.

18-åringen skal ha hevdet at han skulle drive humanitært arbeid.

– Han sa det samme om og om igjen: humanitært arbeid, humanitært arbeid.

Noe skurret for Farooq.

– Jeg spurte ham om det ikke fantes andre måter å hjelpe syrerne på. Og hvorfor dro han ikke fra Gardermoen? Hvorfor gå til så mye bry med å reise gjennom Sverige? Men svaret var det samme: humanitært arbeid, humanitært arbeid, sier fotografen.

18-åringen er i dag siktet for overtredelse av Straffelovens paragraf 147 d, for å ha forsøkt å tilslutte seg terrororganisasjonen Den islamske staten (IS).

– På grensen

Farooq forteller at bilen Hussain disponerte var liten og ville gjøre det vanskelig å dokumentere den spesielle turen.

– Produksjonsselskapet til Ulrik Imtiaz Rolfsen har en stor Volkswagen Caravelle. 18-åringen skulle være anonym, og det ville være krevende å få til i en mindre bil. Av praktiske grunner tok vi derfor vår bil, forteller Farooq.

Slik skjedde det at bilen til en kjent norsk filmskaper ble brukt til å transportere en antatt IS-kriger første etappe på vei til Syria.

Bilen ble en viktig del av påtalemyndighetens argumentasjon i Høyesterett sist uke.

– Om det ikke er medvirkning til straffbar handling, er det i hvert fall etisk på kanten, om ikke over kanten, at journalisten kjører 18-åringen til Landvetter i sin egen bil, på den første distansen på vei til IS – en av de verste terrororganisasjonene i verden, sa førstestatsadvokat Jan Fredrik Glent til retten.

– Uklokt å bruke vår bil

– Jeg ser i ettertid at dette kanskje var uklokt, og i et etisk grenseland. Men det var den eneste måten å dokumentere turen på. Ingen i verden har ennå dokumentert en IS-kriger som er på vei til Syria. Jeg kunne ikke la denne sjansen gå fra meg, sier Farooq, som understreker at det ikke var han som kjørte bilen.

Han ser ikke bort fra at han kan bli siktet for medvirkning til rekruttering til terror.

– Jeg tolker det statsadvokaten sier som en slags trussel om at jeg kan bli siktet for medvirkning. Det eneste jeg har gjort er å dokumentere bilturen. Jeg var ikke engang klar over at vi skulle til Sverige og satt aldri bak rattet.

Ifølge Farooq tvilte han allerede den dagen i juni på om det var klokt å bli med på turen.

– Jeg var veldig usikker på om jeg burde være med. Men jeg følte meg bundet på hender og føtter. Hva hvis jeg sa nei, ble igjen i Oslo og 18-åringen ble arrestert. Hvem ville de da tro hadde tystet til politiet?

Farooq sier han følte presset.

– De kom ikke med trusler. De var hyggelige og behandlet meg med respekt, men de er IS-sympatisører og man vet ikke hva de er stand til. Jeg har en familie å tenke på også, sier Farooq.

Han er også usikker på om han, som journalist, kunne si nei.

– Det var en unik mulighet til å fortelle den historien vi ønsker. Jeg ville helt sikkert angret hvis jeg hadde sagt nei.

– I hvilken grad er det greit for journalister å dokumentere lovbrudd?

– Som norsk statsborger har jeg en plikt til å melde lovbrudd til politiet. Hvis det skulle begås et ran, eller i verste fall et drap, ville jeg selvfølgelig gått til politiet. Det er viktig å ikke bli for kåt på nyheter og miste blikket på samfunnsansvaret, sier Farooq.

18-åringen ble pågrepet av svensk politi like etter at Hussain slapp ham av på Landvetter 8. juni. Det ble ikke de fire i bilen klar over før de hadde vært tilbake i Oslo i flere timer.

– Kunne du ikke da varslet politiet om hva du hadde vært med på? For alt du visste var mannen på vei til Syria?

– Jeg var ikke i nærheten å se hele omfanget av denne saken der og da. Jeg var i et slags sjokk.

Bekymret for filmen

På ettermiddagen 8. juni fikk Farooq en telefon fra Ubaydullah Hussain. PST hadde arrestert 18-åringen i Sverige. Hussain antok at PST kunne være ute etter filmopptaket fra turen og ba Farooq levere minnebrikkene til Rolfsen.

– Det var en hysterisk samtale. Jeg prøvde å roe ham ned. Jeg skulle uansett levere materialet til Rolfsen den dagen.

Senere på kvelden kom PST hjem til filmskaperen og beslagla materialet.

I retten hevdet påtalemyndigheten at Hussain og Farooq var i «bevisforspillelsesmodus». Det var derfor viktig å sikre seg bevisene så raskt som mulig.

– Det er bare tull. Dette var opptak vi ville ta vare på og bruke i filmen, sier Farooq.

Han var sammen med Rolfsen da PST kom på døra.

– Jeg tror ikke de forsto alvoret i det de var i ferd med å gjøre. De trodde ikke Ulrik og jeg var omfattet av kildevernet, sier Farooq.

Han er nå redd for hva en opprettholdelse av dommen vil får å si for journalistikken i Norge. Men først og fremst er han bekymret for filmen.

– Det er utrolig frustrerende. Vi har jobbet i snart to år med denne filmen. Oppmerksomheten fra PST gjør at folk nå trekker seg fra prosjektet, sier Farooq.

– Det er ikke sikkert vi klarer å gjennomføre det.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Tittelen på artikkelen er endret, og i den oppdaterte versjonen blir Khan Farooq også omtalt som med-regissør på filmen.

Artikkelen er oppdatert: 10. november 2015 kl. 10.44