Onsdag 25. november 2015 Innenriks

Offentlige videregående skoler i Bergen blir utkonkurrert av kommersielle skoleselskap:

Tvinges til nedleggelser

Protest: Sinte protester mot nedleggelsen av flere offentlige videregående skoler i Hordaland, gjorde at politikerne utsatte saken til desember. Foto: Gidske Stark, Bergens Tidende/NTB SCANPIX

KROKEN PÅ DØRA: Privatskolene er i ferd med å skvise ut de offentlige i Hordaland. Elevene protesterer, men politikerne klarer ikke å gjøre noe.

Utdanning

– Vi har havnet i en situasjon hvor høyresida har åpnet for altfor mange privatskoler uten å ta høyde for konsekvensene for den offentlige skolen, sier Emil Gadolin (Ap), leder for Opplæring og Helseutvalget i Hordaland.

Han er i en vanskelig situasjon etter at fylkesrådmannen i sitt budsjettforslag foreslo full avvikling av Fana Gymnas, Garnes videregående og nedleggelse av flere linjer ved Laksevåg videregående skole i Bergen.

Rådmannen begrunner nedleggelsen med at det store antallet privatskoler i fylket har ført til at det går for få elever ved flere av de offentlige videregående skolene. Anslagsvis er det mellom 1000 og 1200 overtallige skoleplasser på studiespesialiserende linjer i Bergen.

Skolenedleggelser:

• Driften av all offentlig videregående utdannelse er fylkeskommunens ansvar.

• Fylkesrådmannen i Hordaland har foreslått å legge ned to offentlige videregående skoler i Bergen og redusere driften på en tredje. Årsaken er at et stort antall privatskoler sørger for at det er for mange skoleplasser i byen.

• 12 prosent av elevene på videregående skoler i Hordaland går på private skoler. Det nasjonale snittet er på 7 prosent.

• Fylket taper i år 115 millioner i støtte på grunn av privat­skolene.

Institusjoner

Begge de nedleggingstruede skolene er skoler med lange tradisjoner. Fana gymnas er en viktig kulturinstitusjon i Bergen med et populært teatermiljø som har avlet fram flere kjente kulturpersonligheter, blant andre Ylvis-brødrene.

Varselet om nedleggelse har vakt sterke reaksjoner, og mange elever og pårørende fra de berørte skolene demonstrerte utenfor fylkeskommunens lokaler 11. november for å hindre at Opplæringsutvalget anbefalte nedleggelse.

Utvalget valgte å utsette behandlingen av saken til 3. desember. Endelig vedtak gjøres av fylkestinget 8. desember.

Flest privatskoler

Hordaland er i en særstilling når det kommer til andelen elever som går på privatskole. I 2014 gikk tolv prosent av elevene på en av fylkets tolv private videregående skoler. Nasjonalt ligger snittet på sju prosent. I Bergen sentrum er 50 prosent av skoleplassene private.

Den store mengden private skoler skyldes til dels lange tradisjoner for kristne privatskoler, men høyresida, som inntil nylig hadde makten både i Bergen og i fylket, har ivret etter å slippe til også kommersielle skoleselskap. Selskap som Akademiet og Sonans er på plass, og John Bauer-konsernet drev der fram til det la ned på grunn av økonomisk snusk i 2008.

Betent situasjon

Bauer er nå erstattet av Bergen Private Gymnas. Fylkeskommunen får penger per elev, så hver elev på privatskole betyr mindre penger til den offentlige skolen. Halvfulle klasserom og elevmangel koster fylket 115 millioner i år.

Emil Gadolin (Ap) mener privatskolene er et problem, men det er lite fylkespolitikerne kan gjøre for å bli kvitt dem.

Det er Utdanningsdirektoratet (Udir) som godkjenner opprettelsen av privatskoler etter å ha fått innspill fra lokalpolitikerne. Det er bare Udir som kan trekke tilbake tillatelsen.

– Selvfølgelig vil vi ikke legge ned skoler, men vi har ikke lov å trekke tilbake konsesjonen til privatskoler. Da må vi tilpasse det offentlige tilbudet til situasjonen. Det er veldig dyrt å drive skole med tomme klasserom, sier Gadolin.

Han mener høyresida, som har anbefalt å la privatskolene starte opp, må ta ansvar for situasjonen. Hos høyresida er det imidlertid få tegn til anger. De planlegger heller ikke å hjelpe Ap med å gjennomføre upopulære nedleggelser.

– Vi er overrasket over flere av prioriteringene fylkesrådmannen foretar, sier Dan Femoen, representant for Høyre i Oppvekstutvalget.

Høyre ønsker en reduksjon i antall skoleplasser spredd ut over flere skoler, heller enn full nedleggelse.

– Både rådmannen og Ap sier at for mange privatskoler er problemet. Har dere tillatt for mange?

– Nei, tvert imot. Vi mener at privatskolene bidrar til at de offentlige skolene blir bedre. Jeg stiller meg uforstående til at det er der problemet skal ligge, sier Femoen.

Ytterligere to privatskoler har nylig søkt om å starte opp i fylket. Høyre mener det er plass til flere.

– Vi sier ja. Arbeiderpartiet lider av privat allergi, sier Femoen.

jos@klassekampen.no

Tror på løsning

– Vi jobber for å på lang sikt avvikle de kommersielle privatskolene i byen, sier Terje Kollbotn, fylkestingsrepresentant for Rødt i Hordaland.

Han opplever at stadig flere av partiene i fylket har begynt å se på de kommersielle skoleselskapene som en trussel mot skoletilbudet i fylket. Nylig valgte KrF å trekke sin støtte til opprettelsen av en ny yrkesfaglig privatskole og sikret dermed flertall mot opprettelsen av skolen.

Kollbotn mener dette, kombinert med det sterke folkelige engasjementet for å bevare de offentlige skolene, viser at vinden har snudd.

– Prognosene viser at vi vil få økt elevgrunnlag i løpet av få år. Samtidig snakkes det om å innføre nye reguleringer av kommersielle privatskoler hvis det blir regjeringsskifte i 2017. Det blir for dumt å legge ned skolene nå hvis vi trenger plassene om få år, sier Kollbotn.

Han tror rådmannen bommer stygt når han anslår at nedleggingen automatisk vil bety store innsparinger for fylket, og han mener de kommersielle skolene står klare til å ta inn mange av elevene som ligger an til å miste skoleplassen sin.

– Flere foreldre har allerede varslet at de vil sende ungene sine på privat skole hvis skolene legges ned, sier han.