Fredag 27. november 2015 Innenriks

Advokat Brynjulf Risnes slakter endringene i utlendingsloven som ble vedtatt for en uke siden:

– Norge bryter folkeretten

NESTEN IDEELT: Anders Anundsen sa til NRK i går at en ideell løsning er om flyktninger plukkes fra nærområder og fordeles til europeiske land. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

UNØDVENDIG: Norge bryter folkeretten når de nekter å behandle asylsøknader ved russergrensa, mener jusseksperter. Noas og Advokatforeningen mener regjeringen driver en unødvendig symbolpolitikk.

ASYL

– Norge har så langt aldri bevisst begått brudd på folkeretten. Det er ikke verdt at vi begynner med det nå, sier Brynjulf Risnes i Advokatforeningen til Klassekampen.

Risnes slakter endringene i utlendingsloven, som ble vedtatt i ekspressfart for en uke siden, og instruksen som kom på bakgrunn av den.

Som Klassekampen skrev i går, vil for eksempel asylsøkere fra krigsherjede Irak og Afghanistan regnes som «åpenbart grunnløse», og Norge vil kunne vise dem bort til Russland uten å behandle deres asylsøknader, selv om de ikke har gyldig opphold i Russland.

Ny utlendingslov:

• Ap og Sp har gitt regjeringen flertall på Stortinget for å gjennomføre hasteendringer i utlendingsloven.

• Med den nye loven får Justisdepartementet tilgang til å instruere Utlendingsnemnda (UNE) om lovtolkning eller skjønnsutøvelse.

• Asylsøkere som har hatt opphold i en stat eller et område hvor de ikke var forfulgt, skal kunne nektes å få sin asylsøknad realitetsbehandlet, selv om de ikke har rett til få en tilsvarende søknad behandlet i landet de kommer fra.

• Lovendringen åpner også for bruk av tvangsmidler mot personer som mest sannsynlig vil bli nektet å få sine saker realitetsbehandlet.

Kilde: NTB

Trygt tredjeland

Retur til trygt tredjeland kalles det på fagspråket når asylsøkere sendes tilbake til et transittland som Russland.

– Hva er nytt med denne instruksen som gjør at vi bryter folkeretten?

– Tidligere har man hatt en bestemmelse i loven hvor det krevdes at disse som ble returnert fikk søknaden behandlet i tredjelandet. Den tilføyelsen har man strøket, sier Risnes, som tidligere har jobbet ved Norsk utenrikspolitisk institutt Nupi med Russland som spesialområde.

Han bestrider at Russland er et trygt tredjeland for asylsøkere blant annet fordi de i liten grad får tilgang til en asylprosedyre.

– Russland har tapt 2000 saker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Landet er blant annet dømt for å returnere asylsøkere til Syria og Usbekistan. Norge gir fra tid til annen asyl til russiske statsborgere. Da er det et paradoks at vi sjablongmessig vil returnere asylsøkere dit, sier Risnes.

Bare til naboland

Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for flyktninger og innvandrere (Seif) tror lovendringen vil berede grunnen for ytterligere innstramminger.

– Definisjonen av trygt tredjeland er så vid at i prinsippet kan man nå returnere til flyktningleirer i Libanon og Tyrkia, sier Hansen til Klassekampen.

I instruksen for Storskog, presiseres det at «har hatt opphold» ikke krever at personen har hatt oppholdstillatelse eller noen form for varig opphold i Russland. Jussprofessor Mads Andenæs mener det vil være helt klart folkerettsstridig dersom dette skal tolkes så vidt at flyktninger vil sendes tilbake bare fordi de har reist til Norge via Russland.

– Flyktningkonvensjonen avskjærer ingen rett bare fordi man kommer reisende gjennom et annet land. Det vil være helt klart folkerettsstridig om de skal sende folk tilbake bare fordi de har kommet til Norge via et annet land, sier Andenæs til Klassekampen.

– Alle flyktninger vil normalt reise gjennom et eller flere land – ellers vil det kun være mulig å flykte til naboland, sier Andenæs.

Utrygge på ny instruks

Politiet som håndterer Storskog grense var i går usikre på hvordan Utlendingsdirektoratet (UDI) skal bistå dem i å vurdere hvilke søknader som skal behandles og hvem som skal avvises. Etter det Klassekampen erfarer er de ikke trygge på hvordan de skal følge opp den nye instruksen.

Professor Andenæs, som de siste årene har forsket på folkeretten og menneskerettigheter, er svært skeptisk til at asylsøkere skal få avgjort om søknaden skal behandles eller ikke mens de venter på grensen.

– Jeg har vanskelig å se for meg at man skal få en tilfredsstillende saksbehandling innen 48 timer. Det er vel ikke noe av Justisdepartementets praksis i de seinere år som gir grunn til å tro at de skal kunne løse de organisatoriske spørsmålene dette forutsetter.

Unødvendig

Brynjulf Risnes i Advokatforeningen mener de ressursene UDI må bruke på å avklare hvem som skal nektes behandling eller ikke, like godt kunne brukes på å behandle alle asylsøknadene.

– Vi kan fint behandle flere asylsøknader i Finnmark, sier Brynjulf Risnes.

Han mener UDI kunne vært til stede i Finnmark og behandlet flere etter 48-timersprosedyren, som er en mer rettssikker prosess enn det regjeringen nå legger opp til.

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) er enige.

– Det kunne gitt mye av den samme effekten. Nå bryter vi folkeretten. Det kunne vi ha sluppet og samtidig sendt de samme signalet, sier rådgiver Mari Seilskjær.

innenriks@klassekampen.no

Brynjulf Risnes
Mads Andenæs