Mandag 30. november 2015 Innenriks

En ny studie viser at masseinnvandringen påvirker ungdommens utdanningsvalg:

Elevene dropper bygg

Færre: Marius Sæther (t.v.) var en fornøyd byggfagslærling i Hent da Klassekampen intervjuet ham tidligere i år. De siste årene har det blitt færre ungdommer som ønsker å ta byggfagutdanning. 8Foto: Frida Holsten Gullestad

NEDGANG: I takt med at arbeidsinnvandrerne strømmer til bygge­bransjen, slutter norske elever å velge byggfag på videregående, viser en ny studie.

Arbeidsliv

– Vår studie viser at ungdom tilpasser seg relativt kortsiktige endringer i arbeidsmarkedet og konkurransesituasjonen, sier Marianne Røed, forsker ved institutt for samfunnsforskning.

Sammen med kollega Pål Schøne publiserer hun nå en fersk studie i Scandinavian Journal of Economics der de analyserer sammenhengen mellom arbeidsinnvandringen i bygg- og anleggsbransjen og ungdoms utdanningsvalg. Konklusjonen er ganske tydelig:

I takt med at det har kommet mange arbeidsinnvandrere, særlig fra Øst-Europa, har norske ungdommers ønske om å utdanne seg i byggfag gått klart ned. Når arbeidsinnvandringen i bransjen øker med ti prosent, synker søkerandelen til byggfag med 2,7 prosent. Fra 1995 til 2008 ga dette en reduksjon i søkingen på 21 prosent.

Utdanningsvalg i byggsektoren:

• Forskerne Marianne Røed og Pål Schøne ved Institutt for samfunnsforskning publiserer nå artikkelen «The Impact of Immigration on Inhabitants’ Educational Investments» i Scandinavian Journal of Economics.

• Artikkelen analyserer statistikk for utdanningsvalg for ungdom og arbeidsinnvandring i byggsektoren i perioden 2001 til 2008, en periode da arbeidsinnvandringen til sektoren økte dramatisk.

• De finner at elevene i mindre grad søker på byggfagsutdanning i takt med at innvandringen øker.

Klar årsak

– Hvor sikre er dere på at innvandringen er årsak til nedgangen og ikke andre faktorer?

– Vi har gjort mye for å forsikre oss om det. Jeg mener vi har funnet en klar sammenheng, sier Røed.

De har sett på fordelingen av arbeidsinnvandrere fylkesvis og sammenlignet med ungdommens utdanningsvalg og etterspørselen etter arbeidskraft i bransjen. Høy arbeidsinnvandring kan også tyde på stor etterspørsel etter arbeidskraft, og det skulle kunne gi seg utslag i høyere søknad til byggfag blant ungdom.

Videre har de kontrollert for andre grunner til at innvandrerne søker til et visst område, for eksempel at de flytter dit andre innvandrere har flyttet tidligere.

Etter å ha kontrollert for alternative forklaringer sitter forskerne igjen med at omfanget av innvandring i seg selv er en viktig årsak til valgene ungdommene tar om i mindre grad søke seg til byggfag.

Skyldes ikke bedriftene

Røed har også sett på en annen alternativ forklaring: At bedriftene i mindre grad tilbyr lærlingplasser. De ser på karaktergjennomsnittet for dem som begynner på byggfag.

Dersom snittet går opp, kan det tyde på at bedriftene i mindre grad etterspør ungdom, siden de gjerne helst vil ha de med gode karakterer. Dersom karakterene går ned, kan det tyde på at de med best karakterer heller søker seg til andre studieløp.

– Det vi ser er at det er de med best karakterer som trekker seg ut. Da konkluderer vi med at det først og fremst handler om at elevene velger annerledes, ikke arbeidsgivernes atferd, sier Røed.

Markedet virker

I studien kobler de funnene til andre studier som påviser at høy arbeidsinnvandring påvirker lønnsutvikling og arbeidsløshet i bransjen, som forklaring på fenomenet.

Røed understreker at det at ungdom søker seg bort fra byggfag når innvandringen øker, også kan tolkes positivt.

– Det kan også se som at arbeidsmarkedet virker: Når det strømmer til arbeidskraft til et område velger de som skal investere i utdanning bort fra området. Det er ikke utelukkende negativt. De velger jo å investere i kompetanse vi trenger mer av, gitt innvandringen, sier hun.

palh@klassekampen.no

– En utfordring for bransjen

– Det er litt trist at arbeidsinnvandring settes opp mot det å ønske seg eller søke seg til et yrke, sier Jørgen Leegaard, direktør for kompetansepolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Han understreker at BNL ikke ser på arbeidsinnvandrerne som et problem. Problemet er dersom næringen framstår som fremmed for ungdom som skal velge utdanning.

– Det har lite med den enkelte innvandrer å gjøre, men mer med hvordan vi får det til i Norge – integrering og språk er nøkler, sier han.

Han mener det blir feil å se på funnene i studiet som et positivt tegn på at arbeidsmarkedet fungerer.

– Vi ønsker oss ikke et arbeidsmarked der vi bare overlater alle disse jobbene til utlendinger, mens ungdom ikke ønsker byggutdanning, sier han.

Steinar Krogstad, nestleder i Fellesforbundet, mener økte krav om kompetanse, særlig fra det offentlige, er en løsning.

– Vi håper at kravene som kommer fra offentlige oppdragsgivere kan bidra til å heve status og attraktivitet, sier han.

Marianne Røed