Fredag 4. desember 2015 Kultur og medier

• Spotify gjør musikk integrert i folks dagligliv • Det truer musikk som kunstform, mener musiker

Strides om strømmingen

Musikkdoktor: Anja Nylund Hagen mener strømmetjenestene styrker musikkens posisjon blant publikum. I en fersk doktoravhandling viser hun at folk bruker Spotify omtrent på samme måte som den gamle platesjappa.

Strømmetjenester styrker musikkens posisjon blant folk, ifølge medieforsker Anja Nylund Hagen. Kultursosiolog Knut Schreiner mener musikk blir redusert til noe som ledsager daglige gjøremål.

musikk

– Strømmeteknologien styrker musikkens betydning i lytternes hverdag, sier medieforsker Anja Nylund Hagen.

Platebutikkene var i mange år et hellig sted for musikk­interesserte. Her kunne man bla seg gjennom hyllemeter med plater og cd-er i jakten på en musikalsk perle. Det var før smarttelefonen ble allemannseie.

Etter at strømmetjenester som Spotify og Tidal har kommet på banen, er platebutikkene nærmest blitt en historisk kuriositet. Nå er all musikk i verden tilgjengelig bare noen tastetrykk unna.

Er den lettvinte tilgangen også med på å forandre vårt forhold til musikk?

Det spørsmålet har Hagen sett nærmere på.

– Det er ikke slik at musikkopplevelsen står svakere blant publikum nå som strømmetjenestene dominerer musikkmarkedet, sier Hagen, som i disse dager disputerer på en doktoravhandling ved Universitetet i Oslo om bruken av strømmetjenester.

Strømming:

• Digital distribusjon av musikk gjennom tjenester som Spotify og Tidal.

• I en ny doktoravhandling om strømmetjenestene kommer det fram at brukerne av disse tjenestene har utviklet svært personlige måter å bruke musikk på.

• Musiker og kultursosiolog Knut Schreiner mener derimot at strømming truer musikken som kunstform.

Personlig bruk

I avhandlingen, hvor hun har intervjuet tolv informanter, presenterer hun blant annet følgende:

Brukerne av Spotify og Tidal har utviklet svært personlige måter å bruke tjenestene og oppleve musikken på.

Dette skaper eierskap til både musikken og tjenesten, selv om musikken ikke eies fysisk.

Hagen mener opplevelsen av å oppdage et nytt album i Spotify eller kjøpe et flunkende nytt vinylalbum ikke trenger å være så forskjellig.

Hun trekker fram flere paralleller.

– Vi har fortsatt platesamlinger og viser dem fram til andre selv om vi bruker strømmetjenester. Det er rett og slett slik at de gamle formatene dukker opp i nye digitale former.

– Likevel har vel digitaliseringen forandret musikkopplevelsen fundamentalt?

– Det er vanskelig å si noe entydig om dette. Det er for eksempel ingen tvil om at strømmetjenestene inviterer til å stykke opp hele musikkalbum i enkeltsanger. Men om folk gjør det, varierer veldig. Man kan jo lagre et helt album om man ønsker det, sier Hagen.

– Truer populærmusikken

Musiker og kultursosiolog Knut Schreiner er på sin side ikke i tvil om at strømme­tjenestene har forandret musikken på en grunnleggende måte.

– Jeg mener digitaliseringen truer populærmusikken som kunstform. Det handler ikke bare om økonomi, men også om tap av oppmerksomhet, sier Schreiner, som tidligere i år ferdigstilte en masteroppgave hvor han undersøkte strømmetjenestene ut fra artistenes perspektiv.

Mange artister opplever at den kunstneriske kommunikasjonen mellom artist og publikum er blitt svekket i overgangen fra plateformatet til strømmetjenestene, forteller han.

– Mange opplever at det er blitt mye mindre oppmerksomhet på musikk som helhetsopplevelse. Folk oppsøker ikke lenger musikk for å få en kunstnerisk opplevelse.

Han peker blant annet på at den umiddelbare tilgjengeligheten til et nærmest ubegrenset musikkarkiv fører til at vi tar musikken for gitt.

– Musikk blir like vanlig som vann i springen. Jeg er helt enig med Hagen i at musikk fortsatt er viktig for folk, men vi har fått en helt annen musikkultur, sier Schreiner, som også er kjent fra band som Kåre and the Cavemen og Turboneger.

Nå er musikk først og fremst blitt noe som ledsager daglige gjøremål, mener han.

– Det er blitt vanlig å skreddersy spillelister til spesielle aktiviteter, som for eksempel trening. Jeg sier ikke at musikk er blitt mindre viktig for den individuelle lytter, men musikken er ikke lenger den kulturelle drivkraften den engang var.

Svakere bånd?

Schreiner trekker fram at da cd-platene var det foretrukne formatet, fikk også hver enkelt utgivelse mer spalteplass i mediene.

– Tidligere var plateutgivelsene gjenstand for mye større felles oppmerksomhet, og det førte til at musikken også fikk større påvirkning på samfunnsutviklingen, sier han og viser til Nirvanas «Nevermind» fra 1991 som eksempel.

Albumet regnes gjerne som startskuddet for grungekulturen og virket definerende for den såkalte generasjon X.

Nå som strømmetjenestene dominerer musikkmarkedet, er musikkopplevelsene blitt individualisert, mener Schreiner.

– Mine funn viser at dette fører til en økt kommersialisering og at båndene mellom artist og publikum blir svakere, sier han.

Definerer hverdagen

Det avviser Anja Nylund Hagen.

– Min studie viser nettopp at musikken nå er blitt en svært integrert del av publikums liv. Det å lytte på musikk har blitt en like innarbeidet vane som å drikke kaffe om morgenen. Slik sett er lyttingen med på å definere hverdagen til folk.

Dette skaper sterke emosjonelle bånd mellom musikken og lytteren, og i mange tilfeller sterke relasjoner mellom artister og publikum, mener Hagen.

Hun finner heller ikke støtte for Schreiners påstand om at musikken som kunstform er i ferd med å forvitre.

– Det er riktignok tegn som tyder på at de store og reine estetiske opplevelsene framstår på en annen måte enn tidligere, men jeg har ikke gjort funn som tyder på at musikkens verdi forringes selv om folk er på vei bort fra de fysiske albumene, sier Hagen.

dageivindl@klassekampen.no