Mandag 7. desember 2015 Lederen

Tull!

• I en stortingsmelding fra mai i år om globalisering og handel gikk regjeringen inn for å fase ut alle eksportsubsidier i landbruket innen utgangen av 2019. I forrige uke sluttet alle partiene på Stortinget seg til dette, bortsett fra Sp. I norsk sammenheng handler subsidiene først og fremst om eksport av Jarlsbergost til markeder i USA og Australia. Ifølge Norges Bondelag er det snakk om rundt 130 millioner liter melk, ni prosent av totalproduksjonen. Det tilsvarer den samlede produksjonen i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus. Bondelaget har regnet ut at mellom 1000 og 1500 melkebruk vil måtte nedlegges. Kjøttproduksjonen vil også rammes og betydelige grasarealer vil bli lagt brakk.

• Dette er et svært dårlig og ugjennomtenkt forslag. Det er tåpelig symbolpolitikk å fjerne eksportsubsidiene som et ensidig norsk tiltak. I den grad fjerning av denne, relativt sett minimale støtten vil være et forhandlingskort i internasjonale forhandlinger, kan Norge selvfølgelig legge Jarlsberg-osten på bordet, men som ensidig tiltak er det fullstendig meningsløst. Dumping av eksportsubsidierte landbruksprodukter er et stort problem for utviklingsland. Det underminerer hjemmemarkedene og gjør det vanskeligere å drive bærekraftig landbruk. Men Jarlsbergosten er ikke en del av en slik dumpingeksport. Den selges i svært betalingsdyktige markeder.

• Det er heller ikke statlige penger som går til å støtte Jarlsbergosten. Støtten er selvfinansierende gjennom prisutjevningsordningen, som gjør at alle melkeprodusenter får samme pris uavhengig av geografisk lokalisering. Det gis også støtte til melkedistribusjon i Nord-Norge og til skolemelk. Ordningen sikrer like vilkår for alle meieriene som deltar. Bønder som leverer melk til Q-meieriene vil bli like hardt rammet som Tine-bønder. Det eneste forsvarlige er å beholde støtten. Den bør først avvikles gjennom forhandlinger, der USA og EU forplikter seg til å gjøre det samme. Dette er tom symbolpolitikk, som bare rammer norske bønder og næringsmiddelindustri. Man kaster ikke forhandlingskortene før forhandlingene har begynt.