Kilder i regjeringen og på Stortinget avviser å sende norske F-16 for å bombe i Syria:
Vil ikke sende kampfly
PÅ VENT: Regjeringen venter til nyåret med å besvare USAs henvendelse om opptrapping av krigen mot Den islamske staten (IS). Det blir ikke aktuelt å sende norske kampfly til Syria.
SYRIA
Siden begynnelsen av desember har regjeringen vurdert hvordan Norge skal besvare den amerikanske forespørselen om å intensivere krigen mot Den islamske staten (IS).
USA ønsker en militær opptrapping i Syria og Irak og har kontaktet en rekke allierte med en forespørsel om å bidra til dette. Den norske regjeringen kommer ikke til å besvare henvendelsen før etter nyttår.
Én ting er imidlertid klart allerede nå: Det er uaktuelt å sende norske F-16-fly for å bombe i Syria. Det får Klassekampen bekreftet etter å ha snakket med sentrale kilder i regjeringen og på Stortinget.
Krigen mot IS:
• Norge har deltatt i krigen mot Den islamske staten (IS) siden i fjor høst.
• I dag er norske styrker stasjonert i Bagdad og Erbil i Irak for å trene opp irakiske og kurdiske soldater.
• 3. desember mottok regjeringen en forespørsel fra USA om å trappe opp krigen mot IS i Irak og Syria. Ordlyden i forespørselen er ikke offentlig kjent, men denne skal ha gått til en rekke andre land i tillegg til Norge.
Tekniske problemer
Den viktigste grunnen er flyenes tekniske tilstand. Dette ble også trukket fram av forsvarsministeren da Norge sendte styrker for å trene opp kurdiske og irakiske soldater i fjor høst.
– Vi vurderte det slik at Luftforsvaret ikke har kapasitet. Vi er inne i en overgang fra F-16-fly til F-35, og det er problemer med sprekkdannelser i F-16-vingene, sa Søreide da Aftenposten spurte om det var aktuelt å sende norske F-16 i oktober i fjor.
Kilder Klassekampen har snakket med sier at dette fremdeles er regjeringens syn. De viser til at flyene må ha kapasitet til å beskytte norske grenser og at et stort utenlandsoppdrag kan gå på bekostning av dette.
Mange alternativer
Dermed går det mot andre og mindre drastiske løsninger. I Forsvarsdepartementet tolker man den amerikanske forespørselen svært bredt, og per i dag skal det ligge mange ulike alternativer på bordet.
Selv om kampfly er utelukket, er det fremdeles helt uavklart hvordan regjeringen velger å besvare den amerikanske henvendelsen.
Et alternativ skal være å styrke opplæringen av kurdiske soldater i Nord-Irak, der norske styrker allerede er på plass. Et helt annet alternativ kan være å avlaste allierte i andre militære operasjoner der Norge allerede deltar, som i Mali eller Afghanistan.
En kilde trekker også fram norske sanitetsstyrker til Irak som en mulighet.
Møter sterk motstand
Amerikanerne ønsker hjelp til å trappe opp krigen mot IS også i Syria. En slik løsning møter motstand både på Stortinget, i folket og blant ledende eksperter på folkeretten.
Lørdag advarte Ap-leder Jonas Gahr Støre mot å krige i Syria. Tidligere har både SV, Sp og deler av regjeringspartiet Frp sagt nei til å sende fly eller bakkestyrker til Syria.
I går presenterte Klassekampen en undersøkelse som viser at et knapt flertall av den norske befolkningen deler dette synet: 44,7 prosent er motstandere, mens 41,3 prosent er tilhengere av å sende norske bakkestyrker eller fly til Syria.
De norske styrkere i Bagdad og Erbil ble sendt etter en invitasjon fra den irakiske regjeringen og er derfor i tråd med folkeretten. En utvidet krigføring i Syria vil imidlertid være langt mer problematisk.
En kilde tett på regjeringen sier likevel at det folkerettslige grunnlaget kan endre seg raskt og viser til Libya-krigen som eksempel. Dette skal også være grunnen til at regjeringen ikke ønsker å si noe offentlig om norsk krigføring i Syria før alt er på plass.
siment@klassekampen.no