Torsdag 24. desember 2015 Innenriks

Flertallet av det norske folk mener det har kommet for få eller passelig mange flyktninger til Norge i år:

Tar gjerne imot flyktninger

Frivillig: Anders Sørlien setter i gang aktiviteter på Refstad mottak hver torsdag og søndag, som del av Redd Barna sitt frivilligteam. Her leker han med Yamen, Abdula og Mohamad.

POSITIV: Anders Sørlien er frivillig på asylmottak og merker lite til norsk fremmedfiendtlighet. – Jeg møter noen som syns det er litt skummelt at det kommer mange, men få er direkte negative, sier han.

FLYKTNINGER

Det har blitt sagt at nordmenn i takt med at asylstrømmen øker, blir mer negative til flyktningene. Men det mye omtalte stemningsskiftet lar vente på seg.

Tidlig i høst viste nordmenn et glødende engasjement for flyktningene som kom til landet, og mange tusen stilte opp som frivillige for å ønske asylsøkerne velkommen.

Ettersom flyktningstrømmen økte utover høsten, og Norge nærmet seg 30.000 asylsøkere i år, mente mange at stemningen snudde.

Seinest 20. desember brant det i et planlagt asylmottak i Telemark. KrF-leder Knut Arild Hareide sa tidligere i høst at han har mottatt massiv hets og trusselmeldinger for sin holdning til flyktninger.

Men en ny meningsmåling tatt opp av Sentio for Klassekampen viser at et klart flertall av nordmenn, 57,7 prosent, mener at Norge har tatt imot for få eller passelig mange flyktninger. 37,6 prosent mener Norge har tatt imot for mange flyktninger.

Flyktninger til Norge:

• Så langt i år har 30.110 personer søkt om asyl i Norge. Av disse er 4950 enslige mindreårige asylsøkere.

• 31.630 personer bor nå på norske asylmottak.

• Av disse kommer 9773 personer fra Syria, mens 5868 personer kommer fra Afghanistan og 4168 personer kommer fra Eritrea. Det er også mange som kommer fra Irak, Iran, Etiopia og Somalia.

Kilde: Utlendingsdirektoratet

Frivilligheten lever

Siden strømmen av flyktninger økte i sommer, har tusenvis av nordmenn meldt seg som frivillige, og mange holder fortsatt på.

Linda Lund er en del av gruppen Refugees Welcome to School. De er 40 lærere og lærerstudenter som tilbyr undervisning til ungdommene på Refstad transittmottak fem dager i uka.

Hun tror ikke nordmenn vil bli mer skeptiske til flyktningene etter hvert som tida går, heller tvert imot:

– Folk blir mer positive til flyktningene når de blir kjent med dem og forstår hvorfor de kommer hit, sier hun.

Frp-ere: For mange til Norge

Men ikke alle er like positive. Hele 85,5 prosent av Frps velgere mener det kommer for mange flyktninger til Norge.

Velgerne til SV, Miljøpartiet De Grønne og Venstre skiller seg ut som de partiene der færrest av velgerne, omtrent 11 prosent, mener det har kommet for mange flyktninger.

SV-velgerne skiller seg ut som de klart mest flyktningpositive. I befolkningen som helhet er det 14,6 prosent som mener at det har kommet for få flyktninger, men blant SV-velgere er tallet 48,4 prosent.

Det er også forskjeller mellom kvinner og menn. Mens 43,6 prosent av menn mener at Norge har tatt imot for mange flyktninger i år, mener 31,5 prosent av kvinnene det samme. 47,7 prosent av kvinnene mener det har kommet passelig mange, mens 38,5 prosent av menene mener det samme.

Frykter mindre mediefokus

Anders Sørlien er frivillig i Redd Barna. Mens Refugees Welcome to School hovedsakelig underviser enslige, mindreårige asylsøkere fra 15 til 18 år, konsentrerer Sørlien og Redd Barna seg om å arrangere lek og aktiviteter til de minste barna på mottaket.

Han har ikke inntrykk av at folk flest blir mer skeptiske til å ta imot flyktninger.

– Det er kjempeflott at så mange bidrar. Jeg møter noen som syns det er litt skummelt at det kommer mange, men få er direkte negative. Jeg tror det handler mest om frykt og mangel på kunnskap, sier han.

Redd Barna-gruppa som Sørlien er med i, har vært aktiv på Refstad transittmottak siden 2014.

– Nå skjer det veldig mye, og det er en stor tilstrømming av frivillige, sier han.

Sørlien frykter at folk slutter å stille opp når mediefokuset legger seg. Lund beroliger Sørlien og mener at han ikke trenger å bekymre seg.

– De fleste som har blitt frivillige i høst er her fortsatt, og vi opplever stadig at flere tar kontakt fordi de ønsker å hjelpe, sier Lund.

politikk@klassekampen.no

KrF: Oppløftende tall

KrF-leder Knut Arild Hareide syns tallene i meningsmålingen er gode nyheter.

– Det kan virke som om det norske folk er enda mer omsorgsfulle og klokere enn det jeg kanskje hadde trodd, sier han.

– Jeg har opplevd en stemningsendring denne høsten, og derfor hadde jeg nok tenkt at tallene skulle være mer negative. Dette er oppløftende tall.

KrF-lederen sier at han opplever en større uro i den generelle befolkningen.

– Det må vi ta på alvor. Men mange av de jeg møter er opptatt av at Norge har en kristen og humanistisk arv som vi må ta vare på. Det går an å være bekymret, men også tenke at vi skal stille opp.

Hareide er blant dem som i høst markerte seg som en sterk forsvarer av flyktningene og en liberal innvandringspolitikk. Det har kostet. Denne høsten har han opplevd mer hets og flere stygge kommentarer enn noen gang før.

KrF-lederen sier at han får blandede tilbakemeldinger.

– Jeg skiller nok litt mellom den type ytringer som skjer i sosiale medier, der folk skriver uten å tenke, og den responsen jeg får i mer seriøse henvendelser og i møte med mennesker som gjerne vil at Norge stiller opp.

Frps Jøran Kallmyr, som er statssekretær for den ferske innvandrings- og integreringsministeren Sylvi Listhaug, mener det norske folk ikke har tatt inn over seg hvor store utfordringer det økende antallet flyktninger skaper.

– Utgangspunktet vårt er at innvandringen må være bærekraftig. Dette handler ikke om at man skal være snill og ta imot flere flyktninger. Det handler om at man skal klare å bevare velferdsstaten. Det klarer vi ikke om det fortsatt skal komme så mange flyktninger til Norge, sier han.

– Er du overrasket over at et flertall av befolkningen mener at Norge har tatt imot passelig mange eller for få flyktninger?

– Folk må forstå hvilke store utfordringer vi står overfor. Dette handler om framtida for velferdsstaten, sier Kallmyr.