Torsdag 24. desember 2015 Utenriks

• Over hundre drept • Tanks brukt i byene • Full konfrontasjon mot kurderne

Skyter sivile i eget land

Protester: Demonstranter løper fra opprørspolitiet i Diyarbakir 14. desember, en av byene som er rammet av kampene. Foto: Sertac Kayar, 8REUTERS/NTB scanpix

OPPTRAPPING: Tyrkiske myndigheter skyter mot alle som våger seg ut på gata, sier den kurdiske politikeren Hisyar Özsoy til Klassekampen.

Tyrkia

Portforbud og gateslag har preget flere tyrkiske byer den siste uka. De kurdiske områdene sørøst i Tyrkia har vært preget av uro siden i sommer, da PKK-militsen og tyrkiske myndigheter brøt våpenhvilen.

Nå har situasjonen ført til regelrette slag mellom PKK og sikkerhetsstyrkene.

– Hæren har rykket inn i flere byer langs grensa, og de bruker tanks og tunge våpen mot befolkningen, sier den kurdiske politikeren Hisyar Özsoy til Klassekampen på telefon fra Ankara.

I de sørlige kurdiske grensebyene Cizre og Silopi skal så mange som 96 ha blitt drept den siste uka. Begge sider bruker tunge våpen midt i de tett befolkede byene.

Natt til onsdag ble to reinholdere såret i en eksplosjon på Sabiha Gökçen-flyplassen. Årsaken til eksplosjonen er enda ikke kjent, men den kan være en hevnaksjon for offensiven mot kurderne.

Kamper i Tyrkia:

• Den tyrkiske hæren har rykket inn i flere kurdiske byer sørøst i landet.

• Sikkerhetsstyrker har iverksatt en massiv militæroperasjon mot den væpnede fløyen av Kurdistans arbeiderparti (PKK). Det er innført portforbud i flere byer.

• Bare den siste uka har over hundre mennesker blitt drept. Den tyrkiske hæren hevder at de drepte er militante PKK-aktivister.

• Kurdiske politikere hevder at de fleste som blir skutt, er sivile.

• Human Rights Watch publiserte tirsdag denne uka en rapport som skal dokumentere at minst 100 sivile har blitt drept i kamper mellom PKK og myndighetene siden i sommer.

Krever gransking

Human Rights Watch (HRW) krevde tirsdag at Tyrkia skal granske drap på sivile som har blitt drept i militære aksjoner mot kurdiske militser.

Kilder sier til HRW at minst 100 sivile er drept siden juli, og da er ikke ofrene fra den siste uka regnet med.

– Tyrkia må stanse bruken av disproporsjonal vold og granske overgrep mot sivile. Å ikke gjøre dette vil styrke inntrykket av at tyrkiske styrker er hevet over loven når de kjemper mot kurdiske militser, sier den tyrkiske forskeren Emma Sinclair-Webb til Voice of America.

– Dreper barn og eldre

Özsoy sitter i det tyrkiske parlamentet for det pro-kurdiske partiet HDP. Partiet ønsker større grad av selvstyre for de kurdiske områdene sørøst i landet, og har forsøkt å løse konflikten mellom PKK-militsen og tyrkiske myndigheter.

I april brøt president Recep Erdogan ut av fredsforhandlingene, og i sommer brøt det ut kamper mellom PKK og den paramilitære politistyrken.

I begynnelsen av desember ble over 10.000 soldater satt inn i de kurdiske byene.

– I noen av byene har hæren holdt portforbud i over 20 dager. De har ikke vann eller mat, og soldatene skyter mot alle som beveger seg utendørs, sier Özsoy.

Han har nettopp kommet til hovedstaden Ankara etter å ha reist igjennom de kurdiske områdene i sørøst.

HRW har snakket med øyenvitner som sier at sikkerhetsstyrkene skyter mot folk idet de forlater boligene sine.

– Hæren påstår at de dreper militssoldater, men for det meste er det barn og eldre mennesker som blir skutt, hevder han.

Forrige helg mistet minst to tyrkiske soldater livet i et granatangrep.

Vil ha fredsforhandlinger

HDP har forsøkt å få i stand en ny våpenhvile siden kampene tok til i sommer.

Partiet har selv blitt utsatt for en rekke angrep. Blant annet ble en fredsdemonstrasjon i Ankara 10. oktober utsatt for et terrorangrep. 102 mennesker ble drept, og over 400 ble skadet.

Da Klassekampen besøkte HDPs hovedkontor to dager etter angrepet, var sentrale politikere i partiet overbevist om at den tyrkiske etterretningstjenesten sto bak terroren.

Siden har mistroen til tyrkiske myndigheter bare økt blant de kurdiske aktivistene.

– Erdogans taktikk er å skremme og disiplinere kurderne. Det kommer ikke til å fungere. Den eneste veien mot fred er en demokratisk fredsprosess, sier Özsoy.

Han mener myndighetene har innført unntakstilstand uten å erklære den, og har gitt seg selv fullmakter som bryter med den tyrkiske grunnloven.

– Hæren straffer en hel befolkning for at noen unge menn organiserer motstand mot myndighetenes undertrykking, sier parlamentarikeren.

Strategiske grensebyer

Regjeringen i Ankara prøver nå å bekjempe PKK militært. Det kommer etter to valg der president Erdogans parti AKP har blitt utfordret av det pro-kurdiske HDP-partiet. I tillegg har tyrkiske myndigheter havnet i skvis i nabolandet Syria.

I Nord-Syria har den kurdiske YPG-militsen vunnet terreng det siste året. YPG krever selvstyre i de kurdiske områdene i Syria, og er en alliert av PKK. Det er et problem for Tyrkia at den tyrkisk-kurdiske PKK-militsen har allierte på den syriske sida av grensa, og at de kurdiske militsene vinner terreng i Syria

I løpet av høsten har tyrkiske jagerfly bombet militsens baser i Nord-Syria. Det har blitt mye vanskeligere, fordi Russland og USA har blitt enige om å støtte YPG med våpen og bombefly.

Grensebyene Cizre og Silope er strategisk viktige. Veien fra Tyrkia og sørover mot Mosul går gjennom disse to byene, og er en hovedrute mellom Irak og Syria for de ulike kurdiske militsene, deriblant PKK-militsen.

Ses som en trussel

Får Tyrkia kontroll over grensebyene, kan en viktig transportåre for soldater, nødhjelp og militært materiell dermed bli stengt for militsen.

Den tyrkiske hæren har den siste tida også bombet militsens baser i Qandil-fjellene i Nord-Irak, på grensa til Iran, der PKK har søkt tilflukt fra den tyrkiske hæren siden den væpnede konflikten startet i 1996.

I et notat om Tyrkias håndtering av sikkerheten langs grensa til Irak, anslår tyrkiske myndigheter at mellom 1000 og 1500 tyrkiske borgere har sluttet seg til YPG-militsen. I notatet fra 10. november blir disse militssoldatene omtalt som et sikkerhetsproblem for Tyrkia, på linje med fremmedkrigerne som slutter seg til Den islamske staten (IS). Mellom 1000 og 1300 tyrkere kriger for jihadistorganisasjonen.

Tyrkia hevder å ha arrestert over 200.000 mennesker som forsøkte å ta seg over grensa det siste året. Hæren har gravd nesten 400 kilometer med grøfter og satt opp lyskastere og piggtrådgjerder for å forhindre at den syriske borgerkrigen kommer til Tyrkia.

Uroligheter i Istanbul

I Istanbul har opprørspolitiet slått hardt ned på demonstrasjoner mot myndighetene.

Tirsdag ble to kvinner drept i det myndighetene hevder var en antiterroroperasjon.

Som et svar på angrepene har HDP krevd autonomi for de kurdiske områdene. På en pressekonferanse i Ankara tirsdag sa den kurdiske HDP-politikeren Selahattin Demirtas at president Erdogan nå leder et diktatur.

– Erdogan driver Tyrkia mot stupet, sa han.

utenriks@klassekampen.no

Hisyar Özsoy (HDP)
President Recep Erdogan