Lørdag 2. januar 2016 Utenriks

• Usikkerhet rundt nye sanksjoner mot Iran • Iran svarer med å utvide rakettprogram

Frykter for atomavtalen

SKJØR AVTALE: USAs utenriksmiinister John Kerry snakker med USAs energiminister Ernest Moniz foran Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif (bak, til venstre) og EUs utenriksminister Federica Mogherini i FN 14. juli 2015, noen dager etter at atomavtalen med Iran var i havn.Foto: CARLOS BARRIA, AFP/NTB Scanpix

SPENT: USA hevder at Iran i forrige uke avfyrte flere raketter nær et amerikansk krigsskip i Persiabukta. Likevel skal USA sette hensynet til atomavtalen foran nye sanksjoner.

Iran

– Iran har ikke hatt noen øvelser i løpet av den siste uka da amerikanerne hevder at en missil eller rakett ble skutt inn i Hormuzstredet, sier den iranske Revolusjonsgardens talsperson Ramezan Sharif.

USA hevder at de ble gitt 23 sekunders varsel, og at en rakett falt 1500 meter unna krigsskipet USS Harry S. Truman andre juledag.

Frankrike hadde også et krigsskip i Hormuzstredet i Persiabukta da Iran avfyrte rakettene.

Atomavtalen med Iran:

• Avtalen gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet.

• I bytte mot innsyn skal økonomiske sanksjoner mot Iran oppheves.

• Avtalen skal tre i kraft fra første halvdel av 2016.

• FNs sanksjoner gjenopprettes innen 65 dager dersom Iran bryter sin del av avtalen.

• FNs våpenembargo skal bestå i ytterligere fem år.

• Missil-sanksjonene mot Iran skal ikke oppheves på åtte år.©NTB

Avfyrte atomraketter

I juli i fjor undertegnet G5+1 en atomavtale med Iran, som sier at sanksjonene mot landet gradvis skal fjernes mot at Iran skulle begrense anrikingen av uran.

Reuters har fått tilgang til en hemmelig rapport, utarbeidet av FNs overvåkingsteam i desember i fjor. Rapporten bekrefter at Iran i oktober samme år avfyrte Emad-raketter. Rakettene kan bære kjernefysiske stridshoder, sier rapporten. Rakettene skal også kunne treffe mål 170 mil unna med en nøyaktighet på 500 meter.

Iran har avfeid at Emad-rakettene kan frakte kjerne­fysiske stridshoder.

Atomavtalen som ble inngått i juli gir FN og USA, Frankrike, Storbritannia, Russland, Kina og Tyskland rett til å innføre sank­sjoner mot institusjoner og personer.

Usikkerhet

Kilder som står «nær USAs president» sa onsdag at USA frykter at Russland og Kina vil blokkere nye FN-sanksjoner mot Iran. USA vil derfor innføre egne sanksjoner mot bedriftene som gjorde rakettutskytingen i oktober mulig, med hjemmel i atomavtalen, skrev Wall Street Journal.

USAs finansdepartement skulle innføre sanksjonene mot et dusin bedrifter fra Emiratene, Iran og Hong Kong. De inkluderte forbud mot å samarbeide med dem og frysing av deres midler i amerikanske banker. Sanksjonene skulle settes i verk denne uka, men torsdag meldte samme avis at sanksjonene er utsatt av frykt for at de skal destabilisere atomavtalen med Iran.

Trusler om sanksjoner har satt sinnene i kok i Iran. Torsdag beordret Irans president Hassan Rouhani sin forsvarsminister om å utvide Irans rakettprogram, som et svar på USAs trussel om sanksjoner, skriver Reuters.

USAs president Barack Obama fikk allerede før avtalen ble inngått stor motstand fra republikanerne, som nå har fått mer vann på mølla.

– Iveren etter å lette sanksjonene mot Iran, som ikke har noen intensjoner om et normalt forhold til Vesten, truer hele Midtøsten, sa den republikanske senatoren John McCain ifølge Wall Street Journal.

Norge bidrar

To team fra Statens strålevern reiste i jula i all hemmelighet til henholdsvis Kasakhstan og Iran. I Kasakhstan overvåket teamet pakking og plombering av 172 tønner med 60 tonn naturlig uran som søndag ble sendt med fly til Iran, melder NTB.

Atomavtalen fra juli forplikter Iran til ikke å ha mer enn 300 kilo med lavanriket uran. Resten må Iran kvitte seg med. I erstatning får landet naturlig uran til sine atomreaktorer.

Mengden anriket uran som er sendt ut av Iran, viser at landet sender ut det som er av materiale, sier utenriksminister Børge Brende (H) til NTB.

Det er sendt ut elleve tonn anriket uran av Iran. I erstatning har Iran fått tilsendt 60 tonn naturlig uran.

– Norge ble forespurt av USAs utenriksminister om å bistå med transporten, fordi vi har vært en viktig støttespiller i Det internasjonale atombyrået (IAEA) og fordi Norge har stor kompetanse på området, opplyser Brende.

amal.wahab@klassekampen.no