Tirsdag 12. januar 2016 Innenriks

Norsk oljebistand legitimerer et autoritært regime og øker risikoen for korrupsjon, ifølge rapport:

Slakter Angola-bistand

Støtte: Norge gir 40 millioner kroner i bistand til oljedepartementet i det korrupsjonsplagede og autoritære Angola. Angolas president Jose Eduardo dos Santos (på valgplakaten) har styrt landet i 36 år. Foto: FRANCISCO LEONG, AFP/NTB SCANPIX

BISTÅR: En hemmelig Norad-rapport åpner for at norsk bistand til Angolas oljedepartement hjelper Statoil til å få oljelisenser i det korrupsjonsplagete landet.

Olje

I dag skal Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité drøfte milliardbetalingene fra Statoil til oljemyndighetene i det korrupsjonsplagete Angola.

Det er ikke bare Statoil som samarbeider med myndighetene i landet som er Norges viktigste handelspartner i Afrika og Statoils største produksjonsland utenom Norge.

Norske myndigheter inngikk i 2014 en avtale om å gi 40 millioner kroner i bistand til oljemyndighetene i Angola i form av et samarbeid med landets oljedepartement gjennom bistandsprogrammet Olje for utvikling.

Norad, direktoratet som er ansvarlig for norsk bistand, fikk kort før jul en rapport som konkluderer at bistandsprosjektet innebærer høy risiko for korrupsjon, legitimerer landets autoritære regime og ikke bidrar til en mer rettferdig fordeling av oljeinntektene i Angola.

Olje for utvikling:

• Olje for utvikling (OfU) er et bistandsprogram som skal bistå samarbeidsland med å forvalte olje- og gassressurser basert på norske erfaringer.

• Programmet ble etablert i 2005 av daværende oljeminister Thorhild Widvey (H) og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF).

• Elleve land mottar i dag bistand gjennom OfU-programmet. Disse er Angola, Cuba, Ghana, Irak, Libanon, Mosambik, Myanmar, Sudan, Sør-Sudan, Tanzania og Uganda.

Bør legges på is

Norad har avvist å gi innsyn i rapporten og opplyser til Klassekampen at den ikke er offentlig tilgjengelig. Rapporten, som Klassekampen har fått tilgang på, er ikke nådig i sin vurdering av norsk oljebistand til regimet i Angola.

Forskere ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen, som har forfattet rapporten, konkluderer:

Prosjektet innebærer høy risiko for politisk korrupsjon, og det kan misbrukes til å legitimere et autoritært regime.

Prosjektet innebærer også stor fare for negativ presseomtale, og det er meget sannsynlig at det vil svekke Norges omdømme.

Prosjektet gir ingen mulighet for redusert fattigdom i Angola.

Prosjektet har høy risiko og ingen gevinst og bør derfor legges på is.

Bistand til oligark

Det er den norske ambassaden i Angolas hovedstad Luanda som i 2014 inngikk bistandsavtalen med angolanske petroleumsmyndigheter. Prosjektet innebærer konsulentvirksomhet i det angolanske oljedepartementet.

Kritikere har tidligere pekt på at det er for tette bånd mellom norsk bistand og norsk næringsliv i Angola. Blant annet har den norske ambassaden, som driver oljebistanden, vært lokalisert i Statoils Angola-kontor.

Forskerne mener de nære båndene mest sannsynlig vil svekke Norges omdømme. De peker på at det har vært kritikk av Statoils omfattende samarbeid med et av verdens mest korrupte land, og at det antydes i både norske og internasjonale medier at Olje for utvikling-programmet «brukes for å bedre forholdet til myndighetene og dermed bedre tilgang på lisenser på angolansk sokkel».

Rapporten peker også på at norsk bistand går til et departement ledet av en oligark som medvirker til privatisering av oljeinntekter:

«Oljeministeren i Angola er en av landets store oligarker, med tunge roller i næringslivet og nære bånd til presidentfamilien. Han har private selskaper blant annet i bryggeribransjen, fiskerier, import/eksport, sement og oljeservice-industrien, og han er kjent for å medvirke til den angolanske elitens ‘privatisering’ av statens oljeinntekter», heter det i rapporten fra Chr. Michelsens Institutt.

Petter Stigset, underdirektør i Norad og leder for Olje for utvikling, var ikke tilgjengelig for intervju i går ettermiddag, men skriver følgende om rapporten fra Chr. Michelsens Institutt i en e-post:

«Rapporten er bestilt av Norad som et ledd i vår oppfølging av Olje for utvikling-programmet i Angola. De vurderinger og konklusjoner som kommer til uttrykk i rapporten, står helt og holdent for konsulentens regning. Dette er ett av mange innspill til våre vurderinger.»

emiliee@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. januar 2016 kl. 11.11

Tror bistanden gir norske fordeler

Daglig leder i Fellesrådet for Afrika, Johan Hermstad, mener at norsk bistand heller bør støtte opp om Angolas hardt prøvede sivilsamfunn enn om landets myndigheter.

– Utvikling i Angola handler om å fordele de store oljeinntektene bedre. Angola er en stat som er rigget for å tjene interessene til presidenten og eliten rundt han, og det er dette man må stille spørsmål ved. Da spiller sivilsamfunnet en kjempestor rolle, men ikke embetsverket i et departement i Luanda, sier han.

Hermstad tror at bistandsprogrammet gir en indirekte fordel for norsk næringsliv.

– Jeg tror ikke norske selskaper nyter godt av bistandsprogrammet direkte, men indirekte tror jeg Norge får et godt navn hos det statlige oljeselskapet Sonangol og angolanske myndigheter fordi vi driver dette prosjektet, sier han.

– Jeg synes det er viktig at denne typen bistand er helt frikoblet fra kommersielle interesser, sier Hermstad.