Mandag 25. januar 2016 Utenriks

Amerikansk UD: Norske diplomater jobbet for regimeskifte – samtidig som Norge bombet Libya:

Krevde Gaddafis avgang

NEKTET Å GI OPP: Muammar al-Gaddafi nektet å gå av, og ble drept av en rasende mobb 20. oktober 2011, etter at Nato bombet bilkortesjen han satt i. Her fra et statsbesøk i Roma i 2009. Foto: CHRISTOPHE SIMON, AFP/NTB scanpix

HEMMELIG: Norske diplomater insisterte på at Gaddafi måtte gå av i hemmelige møter med regimet. Samtidig hevdet SV at Libya-krigen ikke hadde regimeskifte som mål.

Libya

Da den rødgrønne regjeringen formelt bestemte seg for å bli med på bombingen av Libya mandag 21. mars 2011, var det en forutsetning for regjeringspartner SV at intervensjonen ikke skulle gå utenfor mandatet fra FNs sikkerhetsråd. Mandatet åpnet for å bruke militærmakt for å beskytte den libyske sivilbefolkningen, men ikke for regime­skifte i Libya.

Nå kommer det i fram at norsk UD likevel krevde at Gaddafi måtte gå, samtidig som norske bombefly angrep den libyske hærens stillinger.

På tross av at den rødgrønne regjeringen hevdet at intervensjonen i Libya ikke hadde regimeskifte som mål, krevde norske diplomater at Gaddafi måtte forlate Libya, i hemmelige forhandlinger med diktatorens sønn.

Clintons e-poster:

• Det amerikanske utenriks­departementet offentliggjør tidligere utenriksminister og presidentkandidat Hillary Clintons e-poster. De første e-postene ble offentliggjort i mai i fjor, og arbeidet med å gå igjennom dokumentene pågår fremdeles.

• Hillary fikk e-poster hun mottok fra embetsverket sendt til en privat server da hun var utenriksminister, noe hun har fått hard kritikk for.

Krevde at Gaddafi måtte gå

Opplysningene kommer fram i den tidligere amerikanske utenriksministeren Hillary Clintons nylig offentliggjorte e-poster.

Der omtales et norsk forhandlingsframstøt mot Gaddafi-regimet våren 2011, samtidig som norske jagerfly deltok i krigen mot den libyske staten. Fra før er det kjent at daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre ga svært sentrale diplomater i UD i oppgave å forhandle med regimet. Ståle Wig har i sin uautoriserte Støre-biografi «Seierherren» dokumentert en del av de hemmelige forhandlingene.

Representanter fra opprørerne og Muammar al-Gaddafis sønn, Saif Gaddafi, skal ha møttes så mye som 30 ganger i løpet av våren, i Tunisia, Istanbul, Paris og Oslo, uten å komme fram til en avtale.

Støre sa selv til VG 9. oktober 2014 at forhandlingene mislyktes fordi «hovedproblemet var oberst Gaddafi selv. Jeg tror han motsatte seg en politisk løsning». Han har framstilt historien som at det var opprørerne som krevde Gaddafis avgang, og Gaddafi selv som nektet å forlate landet.

I en e-post datert 9. mai 2011, og offentliggjort 31. desember 2015, skriver likevel den amerikanske toppdiplomaten Philip Gordon til Clinton at han i et møte med den daværende norske ambassadøren i USA, Wegger Strømmen, hadde blitt forsikret om at det norske «budskapet til Saif har vært at Gaddafi må gå».

Saif viser her etter alt å dømme til Saif al-Gaddafi. Han var en betydelig maktspiller i Libya og forhandlet med Norge blant annet gjennom sin administrasjonssjef Mohammed Ismail.

Norge på Nato-linja

Det er tidligere kjent at USA, Storbritannia og Frankrike krevde Gaddafis avgang for å få til en politisk avtale som kunne stanse krigen. Som Klassekampen skrev mandag i forrige uke, er det nå også på det reine at amerikansk UD la planer for hvordan Gaddafi kunne styrtes allerede i det libyske opprørets første dager.

Likevel mente det norske regjeringspartiet SV at intervensjonen ikke skulle lede til regimeskifte. Så seint som 27. september i fjor skrev SV-politiker Bård Vegar Solhjell i Aftenposten at «FNs sikkerhetsråd ga mandat til en militær operasjon som skulle beskytte sivile, ikke skifte ut regimet», men at operasjonen «endra karakter i løpet av våren 2011».

Da hadde norske, britiske, franske og amerikanske diplomater i flere måneder brukt den militære intervensjonen som pressmiddel for å kreve Gaddafis avgang.

Verken SV-politiker og tidligere statsråd Bård Vegar Solhjell eller Ap-leder og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre svarte i går på Klassekampens henvendelser.

magnusl@klassekampen.no