Onsdag 27. januar 2016 Kultur og medier

• Fagpressen får ikke fritak for moms på sine nettaviser • Krever at regjeringen sender inn en ny søknad

Tar omkamp om moms

Prisbelønt: Sjefredaktør Britt Sofie Hestvik tar en titt på flaviusprisen til journalist Vegard Venli. Hun mener prisen er et godt eksempel på at Kommunal Rapport driver med vesentlig og samfunnsnyttig journalistikk. 8Foto: Lisa Rypeng, Kommunal Rapport

Fagpressen gir ikke opp håpet om digital nullmoms, selv om byråkratene i Brussel har sagt nei. Kommunal Rapport og andre fagblader mener de har et like stort krav på momsfritak som andre aviser.

Medier

Mandag kom nyheten om at EØS-avtalens overvåkings­organ Esa i Brussel tillater at norske nyhetsmedier slipper å betale moms for digitale nyhetstjenester. Men unntaket fra momsloven vil ikke gjelde for fagblader og tidsskrifter.

Regjeringen har ment at fagblader som Teknisk Ukeblad og Kommunal Rapport er for spesialiserte og at de ikke bidrar i samme grad som aviser i det allmenne nyhetsbildet. Det mener sjefredaktør Britt Sofie Hestvik i Kommunal Rapport faller på sin egen urimelighet:

– Vår avis driver vitterlig med nyhets- og aktualitets­journalistikk i et bredt spekter. Vi dekker alt som angår folk fra vugge til grav, enten det er økonomi, politikk, helse, utdanning eller ledelse.

Fagblader krever nullmoms

• Regjeringen har fått godkjent sin søknad (notifikasjon) til EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa om å innføre nullmoms for digitale nyhetstjenester fra 1. mars.

• Unntaket vil omfatte aviser og andre nyhetsmedier som har en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff på nett.

• Fagblader og tidsskrifter har i likhet med aviser hatt nullmoms på papir siden 1970, men får ikke unntak for sine digitale utgaver.

Fikk journalistpris

I går fikk Kommunal Rapport et synlig bevis for at bladet er langt mer enn et internt organ for kommunalt ansatte og lokalpolitikere.

Journalist Vegard Venli ble tildelt Norsk Presseforbunds Flavius-pris for sitt arbeid med å gi offentligheten tilgang til det statlige aksjonærregisteret. Dette har blant annet Dagbladet hatt stort utbytte av, da avisa nylig laget en sak om stortingspolitikeres mangelfulle innrapportering av egne aksjer.

I likhet med papiravisene har fagbladenes papirutgaver hatt momsfritak siden 1970.

– Fagpressen står overfor de samme utfordringene som øvrig presse med å skaffe inntekter for å finansiere journalistikk i en digital tid. Det må derfor være innholdet som avgjør hvorvidt en publikasjon får digitalt momsfritak og at det har vesentlig allmenn interesse, sier Hestvik.

Ber om ny søknad

Fagbladenes bransjeorganisasjon varsler også omkamp om digital nullmoms. I første omgang vil Fagpressen be regjeringen om å sende inn en tilleggsnotifikasjon til Esa. Hvis ikke dette fører fram, kan det bli aktuelt å utfordre saken rettslig. Spørsmålet er om de nye momsreglene kan medføre en forskjellsbehandling som er i strid med konkurranseloven.

– Vi er sterkt uenig med avgrensingen som regjeringen har lagt til grunn i sin notifikasjon av nullmoms til Esa. Fagpressen er en del av det store mediebildet, og våre publikasjoner bidrar i vesentlig grad til nyheter og aktualiteter fra alle områder i samfunnet, sier leder i Fagpressen, Elin Floberghagen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mener byråkratene stritter imot

Fagpressen har engasjert advokat Marianne Brockmann Bugge i advokatfirmaet Harboe & Co for å få regjeringen til å snu. Bugge har tidligere jobbet for skattelovavdelingen i Finansdepartementet og i Skattedirektoratet.

Hun tror det er embetsverket i Finansdepartementet som står bak avgjørelsen om å utelate fagpresse og tidsskrifter fra søknaden om momsfritak til Esa.

– Finansdepartementet er prinsipiell motstander av momsfritak fordi det er en form for indirekte subsidiering gjennom avgiftssystemet. I deres øyne er det problematisk i forhold til avgrensing, og det fører til mer byråkrati, sier advokat Bugge, som også er leder i Advokatforeningens lovutvalg for avgiftsrett.

Bugge tror ikke et momsfritak for fagblader på nett nødvendigvis vil bety at staten går glipp av store inntekter. Dessuten vil det bli svært vanskelig å håndheve et kunstig skille mellom e-tidsskrifter og e-aviser.

– Regjeringens forsøk på avgrensing bygger på det gamle avisbegrepet fra 1970-tallet. Det er lite treffende for dagens digitale medievirkelighet, med nyheter som skreddersys til hver enkelt leser, sier Bugge.

Advokat Eivind Bryne i Advokatfirmaet Forte har jobbet med momssaker i nærmere 30 år. Han mener hele begrunnelsen fra Esa bygger på en stor feilslutning.

– I alle andre europeiske land vurderer man momsfritak for medier som alle andre former for avgiftslettelser. Det er bare Esa som vurderer dette som en form for statsstøtte, sier Bryne til Klassekampen.