Tirsdag 2. februar 2016 Innenriks

Handelssanksjoner gjør at norsk fisk er utelatt fra det russiske markedet:

Frustrert over russernekt

Rustrert over handelsnekt: Direktør og eier av Firda Seafood, Ola Braanaas, er frustrert over at norsk sjømatnæring er utelatt fra det russiske markedet. Her er han avbildet ved oppdrettsanlegget i Skjerjehamn i 2009.foto: Marit Hommedal / SCANPIX

FULL STANS: Etter at Norge innførte sanksjoner mot Russland, har norsk fiskeeksport til landet praktisk talt stoppet opp. – Det burde vært håndtert anner­ledes, sier fiskeoppdretter.

handel

Våren 2014 innførte EU og Norge handelssanksjoner mot Russland etter at landet invaderte Krim-halvøya i Ukraina. Russland svarte med å innføre importforbud på en rekke varer, blant annet norsk fisk.

I 2013 var Russland det viktigste markedet for norsk fisk, og eksporten utgjorde 6,5 milliarder kroner. I 2015 var markedet praktisk talt borte. Fjorårets fiskeeksport var verdt 66 millioner kroner, en nedgang på 99 prosent på to år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Sanksjonene mot Russland har vært veldig uheldig. Landet sto for 70 prosent av vårt salg. Det største enkeltmarkedet for norsk laks i verden forsvant over natta, sier fiskeoppdretter Ola Braanaas.

Braanaas er administrerende direktør i og eier av Firda Seafood. Oppdrettskonsernet er basert i Gulen kommune, ytterst mot havet i Sogn og Fjordane.

Russisk importstopp:

• Russland innførte i august 2014 importforbud på en rekke varer fra Norge, USA, Australia, Canada og EU.

• Importstansen var et svar på Vestens økonomiske sanksjoner overfor Russland etter annekteringen av Krim-halvøya i mars 2014.

• Særlig fiskeeksporten er rammet. Mens Norge i 2013 eksporterte fisk til Russland for 6,5 milliarder kroner, var eksporten i 2015 kun verdt 66 millioner kroner, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

• Den samlede norsk eksporten i 2015 var kun 20 prosent av det den var i 2013.

– Må ikke følge EU

Sogn og Fjordanes rikeste mann mener at det kjølige forholdet til Russland kunne vært unngått.

– Vi burde ha håndtert dette annerledes. Norge må ikke følge EU i alt de gjør. Vi kunne ha gjort som Færøyene, som har valgt å opprettholde et greit forhold til Russland, sier Braanaas.

Han er frustrert over at fiskenæringen i Norge blir utelatt fra viktige markeder.

– Det blir feil at vi som prøver å drive forretning skal hindres av handelspolitiske sanksjoner. Vår jobb er å bringe verdiene hjem og sørge for sysselsetting og investeringer i lokalmiljøene. Da er tilgang til markedet helt avgjørende, spesielt for fiskerinæringen, sier han.

Oppdrettsmilliarder Helge Møgster deler Braanaas sin bekymring.

– Selvfølgelig er man frustrert, det er det ingen tvil om. Det er dyrt å være streng med de store guttene, sier Møgster.

Han har eiendeler i blant annet Austevoll Seafood og Lerøy.

– Den 7. august 2014 hadde vi 20 trailere fulle av fisk på vei til Russland som måtte snu, sier Møgster.

Færøyene får fortsatt selge

Mens Norge og EU-landene er utelatt fra det russiske markedet, har våre nordiske naboer på Færøyene opprettholdt handelsforbindelsene med landet. Det nyter næringen godt av nå.

– Vi har eksportert fisk til Russland de siste seks–sju årene, og markedet har svingt mellom å utgjøre 5 til 20 prosent av vårt salg. I tredje kvartal i 2015 utgjorde Russland 30 prosent av salget, altså en god del mer enn tidligere, sier Regin Jacobsen, administrerende direktør i Bakkafrost.

Det færøyske oppdrettsselskapet produserer laks og er notert på Oslo Børs.

Også Island nøt lenge godt av tilgang til det russiske markedet mens Norge var utestengt. I juli i fjor stengte imidlertid russerne grensene også for islandsk fisk.

Gigantene omgår boikotten

De aller største oppdrettsselskapene selger imidlertid fortsatt fisk til Russland. I tillegg til flere oppdrettsanlegg i Finnmark, har Cermaq også anlegg i Chile. Selskapet kan dermed fortsatt selge fisk til Russland, men nå må den sendes fra andre sida av jorda.

Likevel er det en klar fordel for Cermaq om forholdet til nabolandet forbedres.

– Det er en fordel for selskapets virksomhet i nord om man kan eksportere til Russland. Det er et interessant marked på grunn av blant annet nærheten til produksjonen, sier Lise Bergan, informasjonsdirektør i Cermaq.

Også Norges største oppdrettsselskap Marine Harvest har anlegg i Chile og kan på den måten fortsatt eksportere fisk til det store russiske markedet.

Hell i uhell for næringen

I 2013, før forholdet til Russland surnet, utgjorde laks den største delen av fiskeeksporten til Russland. Relativt sett var imidlertid det russiske markedet for sild og ørret det viktigste for fiskeeksporten. I 2013 utgjorde Russland henholdsvis 44 og 25 prosent av markedet for norsk ørret og sild.

Parallelt med nedgangen i salget av sild til Russland har kvotene også minket. Dermed sitter ikke norske fiskere igjen med for mye fisk.

– Importstoppen fra Russland kom på et tidspunkt der kvoten og tilgjengeligheten på sild var på et minimum. Slik sett hadde vi litt hell i uhell, sier Ragnar Nystøyl, daglig leder fiskeanalyseselskapet Kontali.

Han forteller at fiskeri og havbruksnæringen har klart seg overraskende bra gjennom importstoppen,

– Etter halvannen måned med støy og forvirring fant man raskt nye markeder, og den prismessige konsekvensen var overraskende moderat. Russerne fikk også erstattet norsk laks og ørret fra Chile og Færøyene, sier Nystøl.

Den lave kronekursen gjør at norske fiskeeksportører får en bedre pris enn tidligere, og er blant årsakene til at Russlands importstopp ikke har rammet hardere, forklarer Nystøl. Likevel er det viktig å få markedsadgang til Russland.

– Eksportandelen i norsk sjømatsektor er høy, og å ha en avklart markedsadgang er derfor ekstremt viktig for næringen. Å få til en løsning med russerne står nok øverst på ønskelista til mange i næringen, sier Nystøl.

Vil inn igjen kjapt

Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigsten, er enig med Nystøl om at importstoppen tross alt kom på et heldig tidspunkt, ettersom kvotegrunnlaget sank på omtrent samme tid. For framtida vil det imidlertid bli veldig viktig å komme seg tilbake i markedet.

– Sild er tradisjon i Russland, og landet er et framtidas marked. Sildekvotene er på vei opp igjen, og blir det enda viktigere at vi har marked som tar hånd om det, sier Ingebrigtsen.

Ingebrigtsen tror at fisk fortsatt vil være attraktivt på det russiske markedet i framtida, men at det nå haster å få gjenopprettet forholdet til nabolandet.

– Jo lengre vi er ute, jo større blir utfordringene med å komme seg inn igjen i markedet. Vi er avhengig av å få fisken ut til de best betalte markedene, sier Ingebrigtsen.

Det er oppdretter Ola Braanaas helt enig i.

– Det er trist at vi har et sånt forhold til et viktig naboland, sier han.

Oppdretteren er nå lei av handelshindringer.

– I tillegg har vi en tilsvarende problemstilling knyttet til Kina, som har vart helt siden Thorbjørn Jagland sin fantastiske fredsprisutdeling, sier Braanaas.

okonomi@klassekampen.no

Regin Jacobsen
Kjell Ingebrigsten