Onsdag 3. februar 2016 Innenriks

• Fire av fem som rømmer fra asylmottak, er menn • Eks-politisjef mener myndighetene feilprioriterer

Frykter at kriminelle går fri

KRITISK: Tidligere politi­inspektør Hanne Kristin Rohde frykter at politiske ønskete måltall kan føre til at politiet prioriterer feil når de skal sende ut asylsøkere. Foto: Håkon Mosvold Larsen, 8NTB scanpix

PÅ RØMMEN: 2203 personer rømte fra norske asylmottak i fjor. Tidligere polititopp Hanne Kristin Rohde frykter de får gå i fred – fordi politiet prioriterer å tvangsreturnere barnefamilier.

ASYL

Personer som reiser fra mottak før de har fått asylsøknaden sin ferdigbehandlet oppholder seg ulovlig i Norge. De siste årene har tusenvis av asylsøkere forsvunnet fra norske mottak, og dermed valgt et liv i skjul.

I fjor forsvant 2203 personer fra mottak, mot 1849 året før. Hele 80 prosent av dem som forsvinner er menn. Tidligere polititopp Hanne Kristin Rohde frykter konsekvensene av at unge menn ender opp i en skjult og delvis utstøtt tilværelse i skyggen av det norske samfunnet. Her får de manglende oppfølging, og kan rekrutteres til kriminalitet.

– Jeg frykter framveksten av grupper bestående av unge menn som begår alvorlig kriminalitet, som vi verken klarer å håndtere her eller får sendt ut, sier Rohde.

Forsvinner fra mottak:

• I fjor forsvant 2203 personer fra norske asylmottak.

• Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at totalt 6704 personer har forsvunnet fra asylmottak de siste fire årene. Drøyt 80 prosent av personene som forsvinner er menn.

• Samtidig som antallet som har forsvunnet har økt, har også antallet beboere i norske mottak økt betydelig i 2015. Dermed var andelen som forsvant på 10 prosent i fjor, mot 17 prosent året før.

• Flertallet av dem som forsvinner, drar enten før det har gått tre måneder eller mer enn ett år.

633 rømte i desember

Statistikk Klassekampen har hentet inn fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser en jevn økning av forsvinninger fra norske asylmottak de siste årene (se faktaboks).

Høstens kraftige økning av asylsøknader gir også et utslag: I månedene før november, forsvant i overkant av 100 personer hver måned. I november steg tallet til 243, mens i desember forsvant hele 633 personer fra norske mottak.

Det store antallet forsvinninger skjedde samtidig som regjeringen strammet inn asylpolitikken og startet returer av flyktninger som hadde kommet via Russland.

Vil prioritere annerledes

Hanne Kristin Rohde mener politiet har en svært vanskelig jobb med å returnere personer uten lovlig opphold i Norge.

– Jeg er redd for at kravene fra norske myndigheter kan føre til at feil personer blir sendt ut, sier hun.

Rohde viser til at politiet jobber for å nå politisk ønskete måltall for returer. Hun mener dette kan føre til feilprioriteringer.

– Av og til lurer jeg på om vi sender ut feil personer for å få gode tall. Det er enklere å kaste ut barnefamilier, og da kan politiet bli nødt til å prioritere det som enklest gir et høyt antall utkastelser.

Den tidligere politilederen mener det ville vært bedre for samfunnet å prioritere saksbehandling av et lavere antall kriminelle uten oppholdstillatelse.

– Jeg er redd for at måltall blir viktigere enn de reelle problemene. Det hadde vært vesentlig bedre å få ut 50 unge menn som bare begår kriminalitet, enn 1500 barn og familier.

Avviser kritikken

Seksjonssjef Jan Erik Thomassen i Politidirektoratet avviser at familier blir returnert framfor kriminelle.

«Det er ikke riktig at politiet prioriterer bort- eller utvisning av familier framfor personer som er straffet. Tvert imot prioriterer politiet bort- eller utvisning av personer som er ilagt straff. Justis- og beredskapsdepartementet har også i tildelingsbrev av 2015 fastsatt at politiet skal prioritere de riktige returene», skriver han i en e-post til Klassekampen.

innenriks@klassekampen.no

Møter motbør

Andreas Adolfsen, som er lokallagsleder for Politiets Fellesforbund i Politiets utlendingsenhet, sier til Klassekampen at han er uenig med Hanne Kristin Rohde: Arbeidet med å spore opp dem som forsvinner fra mottak, har vært høyt prioritert de siste årene. Det samme har arbeidet med dem som reiser til Norge for å begå kriminelle handlinger her, sier Adolfsen.

– Veldig mange forsvinner fra mottak, og vi gjør mye for å spore dem opp. I fjor var det vel drøyt 5000 bort- og utvisningssaker. Men om folk reiser til utlandet, er det selvsagt vanskelig å finne dem igjen, sier han.

Samtidig legger han til at PU mener at «fokuset på måltall kan være stort». Lokallagslederen mener PU må klare å opprettholde et generelt høyt returtrykk og samtidig evne å prioritere kompliserte saker med kriminelle utlendinger. Det er gjerne i de krevende sakende samfunnsnytten ved retur er størst, sier han.

– Det viktigste er at tallene ikke styrer virksomheten i for stor grad, at vi fortsatt klarer å prioritere viktige saker. Kvaliteten på arbeidet må kommer i fremste rekke, sier Adolfsen.