Lørdag 27. februar 2016 Innenriks

Leif Sande i Industri Energi er frustrert over «diktat» fra offentlig ansatte i tariffoppgjøret:

Vurderer eget industri-LO

Eget rom: Leif Sande, leder i Industri Energi, leker med tanken om å gjenopprette et eget LO Industri for å unngå at andre overstyrer tariffpolitikken til industriforbundene. Foto: Anette Karlsen, NTB scanpix

ENDRING: Krangelen om pensjon i LO har fått Leif Sande til å børste støvet av tanken om et eget industrikartell i LO.

LO

– Vi kan ikke ha det slik at forbundene i offentlig sektor dikterer kravene vi skal stille i tariffoppgjøret i privat sektor, tordner Leif Sande, leder i LOs nest største industriforbund, Industri Energi.

Bølgene går høyt i fagbevegelsen etter at flertallet på LOs representantskap endret pensjonspunktet i det tariffpolitiske dokumentet, mot viljen til hele LO-ledelsen.

Striden har fått Sande til å ta opp igjen tanken om en egen organisering for industrien innad i LO. Det har blitt prøvd før: I 1993 ble LO delt inn i fire karteller: LO Stat, LO Kommune, LO Service og LO Industri. Kartellene skal koordinere medlemsforbundenes aktiviteter, og samordner tariffpolitikken.

De to kartellene i privat sektor ble nedlagt i 2004. Nå vurderer Sande å starte opp igjen.

– Det er i høyeste grad grunnlag for å ta en diskusjon om dette framover. Om det skal være likt kartellene, vet jeg ikke, men vi må se på det. Ideen den gangen var at kartellene skulle ha stor selvstendighet. Vi kan i alle fall ikke ha det slik det er i dag.

Pensjonsstriden i LO:

• Tirsdag var LOs representantskap samlet for å vedta tariffpolitikken for årets oppgjør. I forkant var det omfattende dragkamper mellom LO-forbundene i inntektspolitisk utvalg. Til representantskapet forelå det en enstemmig innstilling.

• Den viktigste uenigheten er knyttet til Fellesforbundets forslag om å gjøre om pensjonene i privat sektor til individuelle kontoer.

• Mona Bjørn, medlem av representantskapet fra Handel og Kontor, fremmet et forslag som presiserte at pensjonsløsningene måtte komme «gjennom brede kollektive ordninger». Forslaget ble vedtatt med 61 mot 52 stemmer.

Uavklarte begreper

Kjernen i striden er pensjonsordningene i privat sektor. I oppgjøret i 2014 fikk Fellesforbundet i oppdrag å jobbe for at «tjenestepensjonene i privat sektor avtalefestes og organiseres på en mer kostnadseffektiv og mer samordnet måte enn i dag. (…) Målet er bredere ordninger helst på hovedorganisasjonsnivå. Ordningene styres av partene i fellesskap».

Det endte med en utredning sammen med Norsk Industri. Den munnet ut i et forslag om at hver og én får sin egen individuelle pensjonskonto, uansett arbeidsgiver.

Den modellen ble tatt svært dårlig imot i enkelte av de andre LO-forbundene, som mener det vil blokkere for muligheten for «brede, kollektive ordninger». Det synes Sande er et uklart argument.

– Ingen har svar på hva som ligger i «brede, kollektive ordninger», sier han.

Han mener også det er underlig å skulle parkere Fellesforbundets plan nå.

– Foranledningen var at man i 2014 ga Fellesforbundet et mandat. Det de da kom fram til, sa jo alle seg fornøyde med. Og modellen Fellesforbundet har lansert, var utfallet av den utredningen de ble enige om. Alle har vært med i prosessen her.

Vil roe ned

Blant forbundene i offentlig sektor som var kritisk til Fellesforbundets modell, var Fellesorganisasjonen (FO). Leder Mimmi Kvisvik sier i et intervju med fagbladet Fontene at det var tre grunner til det: solidaritet med kvinnene i varehandelen, det at FO også får flere medlemmer i privat sektor, og det at utviklingen i privat sektors pensjoner kan påvirke pensjonen i offentlig sektor.

Overfor Klassekampen ønsker Kvisvik å roe gemyttene.

– Jeg ønsker ikke å kommentere Leif Sandes utspill. Det får stå for hans regning.

– Kan denne striden ende med at kartellene gjenoppstår?

– Jeg vil ikke ta denne debatten i mediene, jeg synes vi skal ta den på hjemmebane.

– Hvorfor er dere kritiske til Fellesforbundets modell?

– FOs utgangspunkt er at vi tror det ligger mer trygghet i kollektive ordninger og større mulighet dersom det er behov for omfordeling, enn i individuelle ordninger. Vi som arbeidstakere har mer makt i fellesskap enn individuelt.

paalh@klassekampen.no

– Vi må kunne bestemme

Det var Mona Bjørn fra Handel og Kontor som fremmet det omstridte forslaget som fikk flertall i representantskapet. Hun mener det er merkelig at det skaper slik uro når representantskapet fatter vedtak.

– Det er representantskapet som er høyeste myndighet i LO mellom kongressene, og som vedtar hovedretningslinjene for tariffoppgjøret. Det forholder jeg meg til. Det må være slik at man da har reell innflytelse på hva som skal vedtas, når man sitter der og skal bestemme, sier hun.

Hun er skuffet over at Industri Energi har gått i bresjen for Fellesforbundets modell.

– Jeg har tidligere opplevd dem som framtidsrettet i pensjonspolitikken, dessverre ble det ikke slik denne gangen. Individuelle pensjonskontoer, slik Fellesforbundet ønsker, er nå lagt dødt. Det er brede kollektive ordninger som gjelder.

– Hvorfor er den løsningen så problematisk?

– Den vil flytte administrasjonskostnadene over på oss fra arbeidsgiverne. Og man kan ikke løse likepensjonsproblemene innenfor den modellen. Skal man sikre at kvinner og menn får samme pensjon livet ut, må man ha brede kollektive ordninger som gjør at man kan utjevne. Om alle får hver sin konto, setter det en stopper for det, sier Bjørn.

Mimmi Kvisvik