Mandag 29. februar 2016 Musikkmagasinet

Ariadne Loinsworth: Inne i sitt andre år som sanger-låtskriver – det neste året skal hun bruke til å finne uttrykket sitt.

Høyt og lavt

Her går det unna: Ary husker eksakt når hun begynte å lage musikk – i uka fram mot sin første konsert, 14. februar 2014.

Ary flyr høyt som årets antatte Bylarm-komet. Og i jakten på sitt eget sound er hun forberedt på å måtte skrote de 250 låtskissene hun har liggende.

intervju

Det er få norske byer framskrittet har harvet verre over enn stakkars lille Sandvika, en gang kjent for sitt unike, vakre lys (spør Claude Monet!). I dag har det bokstavelig talt havnet i skyggen, klemt inn mellom det verste av tre verdener; trafikkmaskinen E18, sosialdemokratisk brutalistiske og den utilslørt gigantomane åttitallsvulgærkapitalismen som fikk sitt forvokste tempel i Storsenteret. Selv på en solfylt vinterdag, nede ved elven hvor Monet hang, i «gamle Sandvika», føler man seg virkelig fysisk kvalt av slike omgivelser. Hva kan gro på slik grunn?

Overraskende mye, viser det seg. Her nede hvor vi sitter, utenfor spillestedet Musikkflekken, har flere generasjoner med entusiaster holdt liv i det som lenge kunne omtales som «en slags» musikkscene. En trassighet som har gitt resultater. Sakte, men sikkert har det grodd frem noe som lignet en scene, som igjen har vokst til man i dag i fullt alvor snakker om en «Sandvikabølge», sentrert rundt kulturhuset Tanken litt lenger opp elva, og managementet Toothfairy, med overbygninger til et Asker-miljø rundt studioet Whiteroom, og så klart til gamle ‘Flekken.

Og parallelt som artister og produsenter som Coucheron, Kid Astray, Carl Louis og Eye Emma Jedi har vakt stadig mer oppmerksomhet (gjerne utenfor landegrensene, før Norge klarte å henge seg på), har kreativiteten og den gjennomprofesjonelle innstillingen til denne usannsynlige lille scenen nådd det nivået hvor den også tiltrekker seg talenter utenfra. Det er jo derfor vi er her i dag, for å slå av en prat med den 22 år gamle kometen, sangeren, låtskriveren og produsenten Ary.

Ary:

• Ariadne Loinsworth (22) er sanger-låtskriver. Bor nå i Oslo, men er født i Kolbotn, oppvokst i Trondheim, har bodd i Stavanger og har familierøtter på Trinidad.

• Ble i fjor spilt mye på radio, både sin egen «Higher» og Carl Louis-låten «Telescope».

• I januar toppet hun Musikknyheter sin årlige Mest tro på-liste.

• Deltok på Europas største bransjefestival, Eurosonic i Nederland, i midten av januar – plukket ut av P3 til å representere Norge.

Som bor i Oslo, er født på Kolbotn, har vokst opp i Trondheim, bodd i Stavanger, har familierøtter på Trinidad, kort sagt en omflakkende sjel som kaller mange steder «hjem», men ingen av dem er Sandvika. Allikevel jobber hun ute i Whiteroom, er signert på Toothfairy, og hennes to første singler var samarbeid med nettopp Carl Louis. I dag er det preprod på hennes opptreden på årets Bylarm, med et band som inkluderer nåværende produsent Anders Kjær (fra Whiteroom), men også såpass profilerte musikere som Tommy Akerholdt (fra ‘Slekta og Turboneger) på trommer og Fay Wildhagen på gitar. Og, symbolsk og breialt nok, to høye og slanke mannlige korister bakerst på scenen.

Hvorfor ikke? Det er ikke tvil om at det er Ary og den klangrike stemmen hennes som eier scenen her inne på Flekken, slik hun etter all sannsynlighet vil gjøre på Bylarm også. Det er bare å se på progresjonen frem til nå, det.

– Aller første gang jeg forsøkte å lage musikk var for to år og en uke siden. Jeg var sliten og utmatta en periode, hadde jobba for mye og drukket for mye. Så det var noen måneder jeg bare lå i senga. En venn av meg, som forresten har studio borte i Tanken, foreslo at jeg skulle laste ned Logic (musikkprogram, journ.anm.), siden jeg klagde så mye over at jeg kjeda meg. Gjennom å lære meg det programmet fant jeg ut at jeg syntes det var fett å skrive låter også, sier Ary, som anslår at hun per dags dato har opparbeidet et lager på imponerende 250 låter og låtskisser på laptopen sin.

Omtrent samtidig hadde hun «sunget litt på et nachspiel», og fikk en påfølgende telefonforespørsel om hun var hypp på å ha konsert. Så hun lagde tre låter på en uke, samlet sammen venner og gjennomførte debutopptredenen.

– Det er derfor jeg husker eksakt når jeg begynte å lage musikk. Den konserten var 14. februar 2014. Så fikk jeg litt blod på tann, kan du si.

Ja, det kan du si. For her har det gått unna. Et drøyt halvår etter den uformelle konserten sto hun på scenen på electronicafestivalen Numusic i Stavanger, som førte til begeistret respons fra det belgiske labelet Eskimo (som blant annet har gitt ut skivene til duoutgaven av Prins Thomas & Lindstrøm). De spurte om en låt til en kommende samleplate.

Resultatet ble «Higher», ferdigstilt i løpet av en ukes tid sammen med Carl Louis for å rekke deadline. Og så smått a-listet på radio, drøye året etter de første fomlende utforskning i Logic. På P3, en kanal som falt så pladask for Ary at de også valgte henne ut som norsk representant til bransjemessen Eurosonic tidligere i år.

– På en måte var Eurosonic det største antiklimakset du kan tenke deg, det var så sinnssykt å bli spurt. Man blir valgt ut av P3, skal ned og representere Norge. Man kommer ned, spiller en gig – og så er det ferdig. Det er noe med forventningene, på samme måte som de jeg har til Bylarm nå. Ingenting eksploderer, du gjør jobben din, og så drar du hjem og sover. Sånn er det alltid når man oppnår noe man har drømt om. Så det viktige for meg er å se en utvikling, bli ferdig med et nivå og komme videre. Det er som et spill.

– Hvor Bylarm blir en level 2-boss, kanskje? Hva er level 3?

– Level 3 blir nok å legge ut på en ordentlig turné, nå som jeg har band for første gang. Komme seg ut, teste meg selv og materialet, sier Ary.

Mens managementet som lusker rundt litt senere, under selve prøvene, småstolt kan røpe at hun nettopp ble bekreftet til bransjefestivalen The Great Escape i Brighton i mai – et slags bonuslevel etter Bylarm kanskje. Men selv om det ligger litt frem i tid, står allerede de neste par milepælene klart for henne. Først, noe så tradisjonelt som et album. Hun har hørt ryktene om formatets død, men tror ikke helt på det. Som fan trenger hun selv noe mer enn en singel eller noen tilfeldige låter for å forelske seg i et band, en artist, et uttrykk eller et sound. Så hva er hennes eget uttrykk, hennes eget sound?

– Jeg har akkurat begynt å utvikle det. Det første året dreide seg bare om å lære seg grunnleggende teknikker, det andre året har dreid seg om å bli en bedre «topliner», om tekst og vokalmelodi. Det neste nå blir å finne en retning som er min, ut fra de 250 skissene jeg har på Mac-en. Velge ut de som peker i samme vei. Og så fortsette, om jeg så må legge fra meg alle låtene jeg har laget til nå og begynne på nytt.

– Det virker som om du har et bevisst forhold til lyd. På en av de nye låtene jeg fikk høre demo på før intervjuet synger du for eksempel «tell me all about the white noise in your head», et lydbegrep som metafor for følelser. Når vi snakker om sound – er det lydmessige viktig for deg?

– Ja. Jeg har vært så heldig å få tilgang til produsenter som har hatt lyst til å jobbe med meg. Kvaliteten blir veldig mye høyere enn det jeg kunne fått til selv. Du sier ikke nei takk til noe som tar deg tjue skritt videre. Men det vil også si at ... særlig elektroniske produsenter har ofte sitt eget sound. Når man jobber med dem forsvinner mye, om ikke alt, av mitt eget sound. I originalskissen til den låta du snakker om er det white noise også i lydbildet, for å si det sånn. Og jeg håper jo å kunne lage musikk helt på egen hånd, å kunne ferdigstille det selv, etter hvert.

– Om du ikke klarer å virkeliggjøre det i dag: Hvordan er ditt eget uttrykk, slik du hører det for deg i ditt hode?

– Mykere, på mange måter. Jeg bruker mer organiske lyder i mine egne produksjoner. Jeg bruker technotrommer, men med klang fra merkelige instrumenter. Jeg bruker jo bare midisynther, så det begrenser kvaliteten litt, men jeg velger gjerne kinesiske eller karibiske eller ... veldig world, på en måte, men i en popsetting. Jeg tror min egen musikk kommer til å bli helt konge om en liten stund.

Det tror vi også, det er som sagt noe med progresjonen, eller læringskurve kanskje. På tross av at hun aldri har tatt noen formell musikkutdannelse, timer eller kurs. Men litt ligger kanskje der fra familiebakgrunnen, selv om hun i ungdommen nesten søkte unna det, med en søster som spiller piano, en bror som er singer/songwriter og gitarist, en far som spiller barneteater med selvskrevne sanger (på spørsmål om første musikalske minne tenker hun umiddelbart på Shakira på tv, på hotellrommet, da hun fikk være med pappa Roar på en av barneskoleturneene med stykket «Hjortefot og Kristiansen»).

Og så har vi moren, da. Litt kreativ googling og snoking i forkant avdekker et innslag fra NRKs Kulturoperatørene filmet omtrent rundt fødselen til Ary, hvor mor Sonia Loinsworth forklarer hvordan hun orienterte seg fra jazz/soul-sang til mer utfordrende landskap, den tostemte overtonesangen fra kulturer som den sibirske, eller den tibetanske mantrasangen. Kryssklippet med opptak fra Emmanuel Vigeland-mausoleet med sin unike klang, hvor hun har opptrådt jevnlig i alle årene siden. Det er litt av et opplegg, ganske mektig og veldig New Age. Men enda så fjernt det ligger fra datterens musikalske univers – foruten deres fysiske likhet er det ikke å nekte for at det er noe kjent med klangen i selve stemmen. Noe Ary virker oppriktig glad for å høre at vi synes.

– Takk! Jeg har alltid elsket pop og elektronika, Röyksopp og sånne ting, men tror allikevel det har preget meg. Å vokse opp med henne som har sunget masse i huset og på badet, særlig mantrasang, gått rundt og lekt med stemmen. På en veldig atypisk måte. Sier man atypisk eller utypisk?

– Atypisk er vel det motsatte av typisk, utypisk er bare noe som ikke er typisk.

– Ja, da er det vel atypisk som er ordet å bruke om henne. Hun gjør en del ting med stemmen sin som jeg ikke har hørt i noen annen form for musikk. Og tar seg veldig god tid til å sanse det hun driver med. Jeg tror absolutt det har påvirka hvordan jeg tilnærmer meg det å synge.

musikk@klassekampen.no

Ary spiller på Bylarm torsdag og lørdag.

Artikkelen er oppdatert: 1. mars 2016 kl. 14.22
Preprod: Ary med nytt band, Fay Wildhagen i bakgrunnen.
Sandvika-bølgen: Ary er en del av miljøet rundt Flekken.