Mandag 7. mars 2016 Innenriks

Osloskolen inngår konsulentavtale for reklamehjelp på over 9 millioner kroner:

Bruker millioner på PR

FORNUFTIG PENGEBRUK: Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), mener skolene har et ansvar for å nå ut og informere om studietilbudene sine.

KONSULENTER: To reklamebyråer skal hyres inn for å styrke omdømmet til Osloskolen. Hovedstadens nye skole­byråd mener de skal drive med informasjonsarbeid, ikke reklame.

SKOLE

Gode råd er dyre når Osloskolen leier inn private PR-konsulenter. Denne uka signerer Utdanningsetaten i Oslo to rammeavtaler med reklameselskapene Ernö AS og Miksmaster Creative til en beregnet årlig kostnad på 2,3 millioner kroner. Avtalene løper over fire år, og har som mål å hjelpe både Utdanningsetaten og enkeltskoler i Oslo med reklame, bruk av sosiale medier og medietrening.

«Leverandørene skal formidle og videreformidle merkevaren og omdømmet til Osloskolen og Utdanningsetaten som virksomhet», heter det i anbuds­dokumentene Klassekampen har fått tilgang til.

Fritt skolevalg:

• Fylkeskommunene avgjør selv om de ønsker fritt skolevalg for sine videregående skoler.

• I dag praktiserer flere fylker både fritt skolevalg og stykkprisfinansiering, som betyr at skolene får betalt per elev.

• Regjeringen ønsker å endre opplærings­loven slik at ordningen med fritt skolevalg også kan gjelde på tvers av fylkesgrenser.

Konkurrerer mot seg selv

Oslo er blant fylkene som opererer med både fritt skolevalg og stykkprisfinansiering for videregående skoler. Dette skaper et marked der skolene får betalt per elev, og i Oslo har enkelte skoler valgt å bruke flere hundre tusen kroner på egenreklame i konkurransen om elevene.

Reklamebudsjettene i Osloskolen har blitt kritisert av både Utdanningsforbundet og SV-leder Audun Lysbakken. Sistnevnte har omtalt budsjettene som «en vill bruk av offentlige penger».

Den ferske kunnskapsbyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl, ser imidlertid ingen problemer med pengebruken.

– Jeg synes det er rart å mistenkeliggjøre videregående skoler som bruker penger på å få formidlet det undervisningstilbudet de skal gi. Uten god informasjon ville flere elever valgt feil skole.

– Du mener dette er informasjon, og ikke reklame?

– Ja. Studiespesialisering er ikke bare studiespesialisering lenger, og da må vi ha informasjon for å vise fram mangfoldet, sier Tellevik Dahl.

– Hva tenker du om at Utdanningsetaten inngår en millionavtale med reklamebyråer?

– Det er ikke noe nytt at man har den typen avtaler. Skolen skal bruke penger på lærere, og ikke informasjonsmedarbeidere. Da er det viktig med sånne avtaler.

– Hvorfor må en fylkeskommunal etat styrke merkevaren og omdømmet sitt?

– Etaten gjør mye informasjonsarbeid selv for skolene, blant annet for å hindre at vi kommer i samme situasjon som Bergen hvor de legger ned skoler på grunn av konkurransen fra private.

I anbudsdokumentene kommer det fram at Utdanningsetaten i Oslo forventer å betale 2,3 millioner kroner årlig «for rundt 400 timer kommunikasjonsfaglige tjenester og grafisk profilering per år».

Timespris på 3750 kroner

Tilbudene fra reklameselskapene Ernö og Miksmaster inneholder avtalte timespriser, men disse er sladdet i dokumentene Klassekampen har fått. Det er heller ikke klart hvilke andre utgifter som dekkes av anslaget på 2,3 millioner kroner, men for Utdanningsetaten tilsvarer de forventede utgiftene en times­pris på 5750 kroner.

I et dokument fra etaten slås det fast at alle skoler må bruke rammeavtalen for kampanjer over 100.000 kroner.

I et annet dokument fra etaten oppfordres skolene til å markedsføre både seg selv og Osloskolen: «Husk at Osloskolen er en felles enhet som tjener på ‘framsnakking’», står det der.

Avviser konkurranse

Kunnskapsbyråden mener pengebruken er beskjeden.

– Vi bruker ikke mye penger på markedsføring, og de aller fleste pengene går til læring. Før brukte man mye penger på fancy kampanjer med kjendiser, men det er historie nå, sier hun.

– I en kronikk i Dagsavisen i januar slo du fast at «skoler i Oslo er ikke i konkurranse med hverandre». Kan du utdype dette?

– Det var i sammenheng med at noen påsto at rektorer prøver å sminke mobberesultater på barneskoler. Offentlige videregående skoler konkurrerer heller ikke, men har ulike profiler.

– Hvorfor skal skolene markedsføre seg dersom de ikke konkurrerer?

– Det er viktig at de ulike særtrekkene ved skolene blir formidlet. Dessuten velger to prosent av elevene i Oslo privatskoler.

– Osloskolen har blitt kritisert for å styres etter markedsprinsipper under Høyres ledelse. Hvorfor legger ikke et nytt byråd om kursen?

– Jeg har overtatt et utrolig godt utgangspunkt. Vanligvis er skolefeltet et sted med mange problemer, men jeg har kommet til dekket bord. Det er bred enighet om at Osloskolen er god, selv om det er ting vi kan bli bedre på. Jeg vil løfte den en divisjon opp.

siment@klassekampen.no