Torsdag 31. mars 2016 Utenriks

• Vant over generalene etter 28 års kamp • Styrer gjennom stedfortreder

Suu Kyi fra gitter til glitter

SEIER: Aung San Suu Kyi har nå overtatt den formelle makten i Myanmar, via Htin Kyaw. Her er Suu Kyi under seremonien for den avtroppende regjeringen 29. januar i år. Foto: Ye Aung THU, AFP/NTB scanpix

SEIER: Etter 15 år i husarrest har Aung San Suu Kyi endelig overtatt makten i Myanmar.

MYANMAR

I formiddagstimene onsdag dannet Aung San Suu Kyi sin første regjering i Myanmar. I en høytidelig seremoni i parlamentet i hovedstaden Naypyidaw fikk landet i går sin første demokratisk valgte leder siden U Nu ble avsatt i et statskupp 2. mars 1962.

Etter nesten 28 år som opposisjonsleder, 15 av dem i husarrest, kan den nå 70 år gamle Suu Kyi ta makten i et lutfattig land med enorme naturressurser og en rekke væpnede konflikter.

Aung San Suu Kyi:

• Født 19. juni 1945. Hennes far, general Aung San, var en ledende forkjemper for at det daværende Burma skulle løsrive seg fra kolonimakten Storbritannia. Han ble drept i 1947.

• Utdannet seg i India og Storbritannia. Vendte i 1988 tilbake til hjemlandet, der hun ble generalsekretær i partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD).

• I 1989 ble hun pågrepet for å ha «truet statens sikkerhet», og hun gikk etter dette inn og ut av husarrest fram til hun ble satt fri i 2010.Kilde: NTB

Styrer ved stedfortreder

Aung San Suu Kyi ble opposisjonsleder under opprøret mot militærjuntaen i 1988. Som datter av frigjøringslederen Aung San ble hun en samlende figur for motstanden mot militærregimet. Generalene satte henne i husarrest sommeren 1989, uten at det kunne hindre henne og partiet NDL fra å vinne en solid valgseier i parlaments valget i 1990. Juntaen annullerte valget og ble sittende med makten. Prisen var internasjonal fordømmelse og harde sanksjoner.

I november i fjor fikk Suu Kyi og partiet hennes 57,1 prosent av stemmene i det første demokratiske valget på 26 år. I går aksepterte militærjuntaen maktskiftet formelt, da den avtroppende presidenten og tidligere generalen Thein Sein ga fra seg presidenttittelen til Htin Kyaw, en av Suu Kyis nære allierte.

Selv er hun avskåret fra presidentembetet på grunn av en grunnlovsparagraf som diskvalifiserer burmesere som har vært gift med en utlending. Bestemmelsen er en del av grunnloven som militærjuntaen skrev i 2011, tolv år etter at Suu Kyis britiske ektemann Michael Aris døde.

Før valget i fjor lovet Suu Kyi at hun skulle styre landet om hun vant valget, på tross av grunnlovsbestemmelsen. Hun lovet å «styre gjennom stedfortreder». Da Htin Kyaw avla presidenteden i går, var det i Suu Kyis sted. Selv har hun tatt postene som både utdannings- og utenriksminister, i tillegg til at hun leder presidentens kontor.

Ikke helt kvitt generalene

Militæret har beholdt mye makt i politikken, på tross av demokratiseringsprosessen som har pågått de siste fem årene. 25 prosent av setene i parlamentet tilhører hæren. For å endre grunnloven trengs over 75 prosent av stemmene i nasjonalforsamlingen. Hæren kan altså motsette seg alle forsøk på å endre maktfordelingen.

I tillegg har generalene beholdt kontrollen over forsvarsdepartementet, innenriksdepartementet og departementet for grenseområdene.

Det er i grenseområdene langt fra hovedstaden at de siste tiårenes væpnede konflikter har funnet sted. Flere av Myanmars etniske minoriteter ligger i krig med hæren. Konflikten med den muslimske rohingya-minoriteten har pågått siden før landet ble uavhengig etter andre verdenskrig.

Forskere ved Queen Mary- universitetet i London publiserte i oktober i fjor en rapport som konkluderte med at rohingyaene ble utsatt for et folkemord fra den burmesiske hærens side. Rapporten sa at «selv om rohingaene har blitt forfulgt i flere tiår, har de blitt utsatt for økt statlig terror siden 2012. De har mistet landområder og sivile rettigheter, de har fått levebrødet ødelagt, og de har blitt tvunget inn i konsentrasjonsleirer».

De britiske forskerne mener at forfølgelsene er et resultat av en allianse mellom «islamofobe buddhistmunker», burmesiske nasjonalister og den burmesiske hæren.

På grunn av volden har mange rohingaer flyktet fra Myanmar. I løpet av 2015 skal over 25.000 ha tatt seg ut av burmesisk farvann i små båter, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

Konflikten med den muslimske minoriteten er ikke den eneste som de burmesiske generalene har intensivert de siste årene. Mesteparten av Myanmars uutnyttede naturgassfelter ligger i områder som tilhører de etniske minoritetene, som Kachin-, Karen- og Mon-folkene.

Store deler av burmesisk økonomi er eid av selskaper og mennesker med tilknytning til hæren. Selv om opposisjonen har kritisert generalene for å ta mesteparten av pengene, er det ikke klart om Suu Kyi vil føre en annerledes fordelingspolitikk.

Hun og NDL har tatt til orde for våpenstillstand og fredsmekling i de ulike konfliktene i landet. Den nye statslederen har likevel fått kritikk for å ikke å ta avstand fra diskriminering og vold, spesielt mot rohingaene.

Denne uka meldte medier over hele verden at hun skal ha reagert med sinne etter et skarpt intervju med BBC i 2013. «Ingen fortalte meg at jeg skulle intervjues av en muslim», skal hun ha sagt etter intervjuet.

magnusl@klassekampen.no

GITTER: Aung San Suu Kyi ble holdt i husarrest i flere perioder fra 1989 til 2010, i til sammen 15 år. Foto: Nils-Inge Kruhaug, NTB scanpix
OVERTAR: Aung San Suu Kyi sammen med Myanmars nye president Htin Kyaw under seremonien der han ble sverget inn i går. Foto: Reuters, NTB scanpix