Mandag 4. april 2016 Kultur og medier

• Nasjonalgalleriet har økt billettprisen fra 50 til 100 kroner • Kunsthistoriker tror besøkstallene vil falle

Dobler billettprisene

Prishopp: Publikum studerer et maleri av Edvard Munch under åpningen av jubileumsutstillingen Munch 150 på Nasjonalgalleriet i 2013. Da kostet billetten 50 kroner, nå er prisen økt til 100 kroner. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Nasjonalgalleriet har doblet billettprisen fra 50 til 100 kroner. – Det strider mot prinsippet om at vår felles kulturarv bør være mest mulig tilgjengelig, mener kunsthistoriker Knut Ljøgodt.

Museer

Nasjonalmuseet er i full gang med omfattende forberedelser til innflytting i nytt museum på Vestbanen. Det betyr mindre penger til utstillinger fram til det nye museet står ferdig i 2020. For å frigjøre enda mer ressurser vil dessuten Kunstindustrimuseet bli stengt fra 1. november i år, og Museet for samtidskunst i september neste år.

Samtidig har Nasjonalmuseets styre vedtatt å legge på en kraftig prisøkning ved det gjenværende visningsstedet for bildekunst, Nasjonalgalleriet. Allerede i år legger Nasjonalmuseet opp til en dobling av billettinntektene til 13,9 millioner kroner, «i hovedsak på grunn av dobling av billettprisene», står det i budsjettsøknaden til Kulturdepartementet for 2017.

– Jeg har forståelse for at kunstmuseer må møte politiske krav om økt egeninntjening. Men dette tiltaket framstår som fantasiløst og kan virke mot sin hensikt. Ved å gjøre museet mindre tilgjengelig og heve terskelen risikerer Nasjonalmuseet at besøkstallene går ned og museet blir mindre synlig i årene fram mot flytting, sier kunsthistoriker Knut Ljøgodt.

Dobler billettprisen:

• Nasjonalmuseet har økt billettprisen ved Nasjonalgalleriet, fra 50 til 100 kroner.

• Prisene ved de andre museene som inngår i Nasjonalmuseet er uendret (Kunstindustrimuseet, Arkitekturmuseet og Museet for samtidskunst).

• Nasjonalmuseet har budsjettert med en fordobling av billettinntektene i 2016, til 13,9 millioner kroner.

• Grupperabatter og rabattordninger for studenter og pensjonister videreføres (50 kroner). Det er gratis inngang for barn.

– Fra symbolsk nivå

I forrige måned måtte Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff rykke ut og forsvare museets avgjørelse om å stanse all utlån fra museets samlinger fram til 2020. Kritiske røster mente utlånsstopp harmonerte dårlig med museets samfunnspolitiske forpliktelser. Så langt har fordoblingen av billettprisene blitt gjennomført uten en tilsvarende debatt i mediene.

– Vi mener billettprisene er satt til et nivå som er høyst forsvarlig, og er dessuten lavere enn enkelte museer vi kan sammenlikne oss med. Ut fra et økonomisk perspektiv var det hensiktsmessig å øke prisen, men vi vurderer også at det ikke bryter med vårt samfunnsoppdrag om å stille kunsten til rådighet for allmennheten, sier Audun Eckhoff.

Han bekrefter samtidig at museets prisøkning er i tråd med signaler fra museets eier i Kulturdepartementet om å øke egeninntekten. I fjor sto Nasjonalmuseet bokført med null kroner i sponsorinntekter, og bare 1,4 millioner kroner i gaver og donasjoner.

Mens private museer som Astrup Fearnley og Henie Onstad Kunstsenter tar henholdsvis 120 og 130 kroner for inngangsbilletten, har det kostet 50 kroner å besøke Nasjonalgalleriet.

– Vi øker prisen fra nærmest et symbolsk nivå til en mer normal billettpris. Hittil har vi ikke fått negative kommentarer av betydning, og vi har heller ikke registrert besøkssvikt, sier Eckhoff.

Lite egeninntekter

Knut Ljøgodt, som inntil nylig var direktør ved for Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, tror publikums reaksjoner vil vise seg på litt lengre sikt.

– Publikum ved kunstmuseer har ikke for vane å reise seg i protest. For en langveisfarende turist spiller det kanskje heller ikke så stor rolle, de vil ikke snu i døra når de først har reist så langt. Men for det norske publikummet vil det trolig medføre at de vil kvie seg for å besøke museet mer enn én gang, sier Ljøgodt.

Som direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum gikk Ljøgodt stikk motsatt vei, med fri entré for alle. Billettinntektene står uansett for en liten del av offentlige museers inntekter. I fjor fikk Nasjonalmuseet bevilget 282 millioner kroner fra Kulturdepartementet, mens de samlede billettinntektene endte på sju millioner kroner.

– Etter manges mening er det avgjørende at Nasjonalmuseet gjør seg enda mer tilgjengelig og synlig i årene fram til åpningen av det nye museet. Mitt råd til Nasjonalmuseet ville vært å velge motsatt strategi, å gjøre adgangen gratis for å skape mest mulig entusiasme for den nye museumsbygningen og for institusjonen som sådan, sier Ljøgodt.

Audun Eckhoff er derimot ikke bekymret for at det nye prisnivået vil virke avskrekkende på publikum.

– Jeg tror folk flest vil synes det er greit å betale en hundrelapp for å se på den flotte kunsten som Nasjonalgalleriet viser fram. Jeg vet ikke helt hva en halvliter med øl koster, men et besøk på Nasjonalgalleriet gir kanskje en enda rikere opplevelse, sier Eckhoff.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 4. april 2016 kl. 17.04

Hagen låner ut samlingen

Finansmannen Stein Erik Hagen har besluttet å låne ut sin samling med nordisk og norsk bildekunst til Nasjonalmuseet. Samlingen består av om lag 2000 kunstverk, og er anslått å ha en verdi på 2 milliarder kroner. Nyheten om samarbeidsavtalen fikk bred omtale på både Dagsrevyen og i Aftenposten lørdag. Direktør Audun Eckhoff mener Nasjonalmuseets samlinger blir vesentlig styrket som følge av avtalen med Canica, som er navnet på Stein Erik Hagens familieeide selskap.

– Canica-samlingen vil supplere vår samling på områder hvor den trenger å styrkes, det vil si særlig innenfor norsk og nordisk kunsthistorie i det tjuende århundre, sier Eckhoff.

Avtalen med Canica vil i første omgang gi Nasjonalmuseet tilgang til utlån på ubestemt tid, og Hagen har signalisert at det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt å overdra samlingen til Nasjonalmuseet.

Det har ikke vært aktuelt å vie et eget rom eller avdeling til Canica-samlingen, forteller Audun Eckhoff.

– Vi vil hente ut utvalgte verker fra samlingen som kan inngå i våre permanente presentasjon av samlingen, og sikkert også i enkelte skiftende utstillinger. Canica-samlingen er jo bygget opp nettopp for å bidra til å supplere nasjonalsamlingen på disse punktene.

– Ligger det andre føringer i avtalen, for eksempel om hvilke verk som skal vises fram og for hvor lenge?

– Nei, ikke annet enn at det er underforstått at det vi låner fra samlingen skal vises fram. Vi står foran et omfattende arbeid med å forberede den faste samlingsutstillingen ved det nye museet på Vestbanen, og vil i forbindelse med dette gå i dialog med Canica, sier Eckhoff.