Tirsdag 5. april 2016 Kultur og medier

Historisk, fransk pamflett er oversatt til norsk:

Langet ut mot adelen

Opprør: Boka «Hva er tredjestanden?» regnes som det viktigste manifestet for den franske revolusjon. Nå er boka oversatt til norsk. Bildet viser stormingen av Bastillen og er malt av Jean-Pierre Houël i 1789.

Presten og politikeren Emmanuel-Joseph Sieyès gikk i boka «Hva er tredjestanden?» til angrep på den franske adelens privilegier. Det ble det revolusjon av.

historie

Noen bøker har kraft nok til å forandre verden. Pamfletten «Hva er tredjestanden?» fra 1789, av den franske politikeren Emmanuel-Joseph Sieyès, havner i den kategorien.

På slutten av 1700-tallet var Frankrike et stendersamfunn. Toppsjiktet i det franske samfunnet besto av adelen og de geistlige. Resten av befolkningen, som også utgjorde flertallet i samfunnet, ble bare omtalt som «tredjestanden».

I Frankrike hadde adelen og de geistlige kunnet nyte godt av en rekke særfordeler i mange år. Blant annet slapp de å betale skatt. Dette var privilegier som tredjestanden bare kunne drømme om, og i 1789 hadde Emmanuel-Joseph Sieyès fått nok. Raseriet mot det franske adelskapet ble kanalisert inn i boka «Hva er tredjestanden?».

– Sieyès sier rett ut at den franske adelen må fratas sine privilegier. Han tar også til orde for at Frankrike må være en nasjon som styres av lover og at borgerne skulle ha medbestemmelsesrett. Det var vågale påstander i 1789, sier Geir Uvsløkk, førsteamanuensis i fransk litteratur ved Universitetet, som nå har oversatt «Hva er tredjestanden?» til norsk.

Torsdag denne uka er det lansering på Litteraturhuset i Oslo med paneldebatt.

Emmanuel-Joseph Sieyès (1748–1836):

• Fransk geistlig og politiker.

• Mest kjent for den politiske pamfletten «Hva er tredjestanden?» som kom ut i 1789.

• Boka ble et viktig manifest for den franske revolusjonen samme år.

• Nå er boka oversatt til norsk og gis ut på Aschehoug forlag.

Politisk brannfakkel

«Hva er tredjestanden?» ble flittig debattert på gata. Den politiske brannfakkelen, som argumenterte for at tredjestanden skulle få større politisk innflytelse, kom som bestilt til den franske revolusjon i 1789 som markerte slutten på stendersamfunnet.

– Hvem var egentlig denne tredjestanden?

– Sieyès brukte betegnelsen om de som utførte samfunnsnyttig arbeid i det franske samfunnet. Det var folk som arbeidet innen jordbruk, industri, håndverk og handel. Men i virkeligheten var det den borgerlige elitens rettigheter han var mest opptatt av.

– Sieyès var selv prest og tilhørte geistligheten. Hvorfor arbeidet han da for folk som var lavere på samfunnsstigen?

– Han var en del av lavgeistligheten og kunne ikke klatre høyere i det franske samfunnet enn det han hadde gjort. Han mente selv han kunne gjort det enda bedre med sine evner og ville derfor ha slutt på de nedarvede privilegiene, sier Uvsløkk.

Stor betydning

Om Sieyés opplevde å stange mot samfunnshierarkiet da han levde, har han utvilsomt skrevet seg inn i franske historiebøker for ettertida.

– Emmanuel Joseph Sieyès var den enkeltperson som i 1789 hadde størst betydning for å gjøre slutt på den franske adelens åndelige hegemoni, sier historiker Kai Østberg.

Han viser til hvordan Sieyès i «Hva er tredjestanden?» greier å definere en stor del av befolkningen i kontrast til adelen.

– Ved å definere tredjestanden og lavgeistligheten som de produktive i samfunnet, mens adelen ble stemplet som uproduktiv og privilegert, ga Sieyès tredjestanden en etterlengtet identitet, sier Østberg, som er ekspert på den franske revolusjonen.

Sieyès hadde også en krass tone som virket oppildnende.

– I pamfletten omtaler han adelen som parasitter på nasjonen, sier Østberg.

En av de viktigste årsakene til at «Hva er tredjestanden?» virket så mobiliserende i sin tid, var at den samlet folket mot en felles fiende.

I en kjent passasje i boka skriver Sieyès følgende: «Hva er tredjestanden? – ALT». Kai Østberg mener påstanden er svært viktig for å forstå bokas store gjennomslagskraft.

– Her opptrer 98 prosent av befolkningen som en blokk mot de privilegerte. Det er altså den samlede nasjonen som stiller seg mot de privilegerte og den eneveldige kongen.

Samtidig er det slik at Sieyès i realiteten ikke snakker om «folk flest» når han bruker begrepet «tredjestanden», påpeker Østberg.

– Målsettingen hans er å etablere det franske borgerskapet som en politisk maktfaktor. Samtidig underslår Sieyès at store deler av eliten innenfor tredjestanden også var privilegert og liknet ganske mye på adelen i økonomisk henseende, sier Østberg.

– Det kan sees på som et propagandistisk grep for å tillate eliten av tredjestanden å opptre på vegne av hele folket. Men denne fordreiningen var også politisk effektiv i 1789.

Fremdeles aktuell?

Det er lenge siden 1789, så vil vi ha noe utbytte av å lese «Hva er tredjestanden?» i dag? Statsviter Øyvind Østerud, som deltar i paneldebatten om boka på torsdag, svarer ja på det spørsmålet.

– Boka er selve manifestet for den franske revolusjonen og slik sett historisk viktig. Samtidig leverer den et generelt argument mot statushierarkier at visse samfunnseliter skal ha sugerør inn i statskassa.

Fremdeles i dag eksisterer det samfunnssystemer i verden som blir rammet av denne kritikken, mener Østerud.

– Mange av de tidligere Sovjetrepublikkene, flere afrikanske land og land i Midtøsten, som Afghanistan, strever med korrupsjon og privilegerte eliter. Det gjelder også flere europeiske land. Vi finner det nesten overalt.

– Kan folk som befinner seg på den politiske venstresida i Norge hente inspirasjon hos Sieyès?

– Her finnes det i hvert faller argumenter mot ulikhet og forskjellsbehandling i samfunnet. Dessuten viser han et interessant nasjonsbegrep. Det tar ikke utgangspunkt i etniske forestillinger, men derimot en statsborgerlig oppfatning. En nasjon som består av de uprivilegerte.

Østerud mener samtidig at vi ikke må glemme at det er sider ved «Hva er tredjestanden?» som også er preget av sin tid.

– Flere av Sieyès tanker er fremmede for oss i dag, som for eksempel forestillingen om at den nasjonale vilje har et naturrettslig grunnlag.

Til tross for at «Hva er tredjestanden?» har flere utdaterte passasjer, er Østerud likevel mest opptatt av bokas aktualitet.

– Grunnen til at jeg opprinnelig leste denne pamfletten i sin tid, var at begrepet om «tredjestanden» ble brukt som en parallell til forestillingen om «den tredje verden». Dette uttrykket stammer også fra denne pamfletten. Og på 1950-tallet ble det brukt som et argument for avkoloniseringen av verden, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2016 kl. 10.16
FORFATTEREN: Emmanuel-Joseph Sieyès.