Mandag 11. april 2016 Kultur og medier

Mange funksjonshemmede opplever kulturlivet i Norge som utilgjengelig og ekskluderende:

Kultur som stenger ute

TAKKER NEI: – Dårlig tilgjengelighet og mangelfull informasjon har ført til at jeg har takket nei til mange oppdrag, sier forsker og forfatter Jan Grue.

Funksjonshemmede ekskluderes fra norsk kulturliv, sier forfatter og forsker Jan Grue. Han peker på lav bevissthet og bruk av gamle bygg som funksjons­hindre.

kultur

Nettverksbygging i uformelle settinger, konserter og opplesninger i gamle, heisløse bygg, lite tegnspråktolking og dårlig informasjon.

Norsk kulturliv tilrettelegger ikke godt nok for funksjonshemmede. Det kan medføre at barrierene for å komme inn i kulturlivet blir unødvendig store, mener Jan Grue.

Han er forfatter og professor ved institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og har funksjonshemning som et av sine forskningsområder.

– To problemer går igjen. Det ene er at kulturlivet ofte benytter gamle bygg med dårlig tilgjengelighet, og at det finnes begrensede ressurser for å tilrettelegge. Det andre er det generelt lave bevissthetsnivået, sier Grue.

– Mister kulturlivet deltakere på grunn av dette?

– Det tror jeg er åpenbart. En del norske forlag har eksempelvis bare trapper ved inngangen. Da kan de jo spørre seg hvor mange manuskripter av funksjonshemmede de får levert, sier Grue.

Utilgjengelig kultur:

• Om lag 585.000 mennesker i Norge har en form for nedsatt funksjonsevne.

• Ifølge Bufdir oppgir 10 prosent at manglende tilgjengelighet hindrer dem i å delta på kulturaktiviteter.

• Forsker og forfatter Jan Grue mener at kulturinstitusjonenes gamle bygg og lite informasjon om tilgjengelighet fører til at terskelen for å delta blir høy.

• Forfatternes Hus i Oslo er i dag ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede.

Terskelen blir for høy

I Norge var det i 2015 cirka 585.000 mennesker med en form for nedsatt funksjonsevne, ifølge SSBs årlige arbeidskraftundersøkelse.

Ifølge tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet oppgir 10 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne at manglende tilgjengelighet hindrer dem i å delta på kulturarrangementer.

Jan Grue mener at det offentlige samfunnet de siste årene har blitt gjort mer tilgjengelig for funksjonshemmede, men at det er store mørketall – blant annet rundt kulturarrangementer.

– Kulturlivet er en sektor hvor veldig mye skjer uformelt, i veldig uformelle settinger. Nettverk og sosial kapital er viktig, og dette er områder hvor funksjonshemmede i utgangspunktet ofte stiller svakere enn gjennomsnittsbefolkningen, sier Grue.

– Mange funksjonshemmede har nok også lave forventninger til tilrettelegging, og da blir nok også terskelen høyere for å melde seg som deltakere.

Må takke nei

Grue peker på at funksjonshemmede i mange sammenhenger har vært lite synlige – og at gruppen gjerne glemmes når det skal planlegges et arrangement.

– Sjarmerende og upraktiske bygg er en gjenganger. Jo hippere og mer kulturelt spennende et arrangement er, jo større er sjansen for at det skjer inn en dør og ned en trapp, sier Grue.

Han nevner Sigrid Undset-dagene på Lillehammer, landets største litteraturfestival, som et typisk eksempel.

– Festivalen har en fin utnyttelse av byrommet, men mange bygg er dårlig tilgjengelige, og det er vanskelig å få noe særlig informasjon om graden av tilgjengelighet, sier Grue.

Selv har han som forfatter og rullestolbruker flere ganger opplevd det som umulig å delta på arrangementer.

– Det er mange oppdrag jeg har sagt nei til. Enten fordi tilgjengeligheten ikke vært god nok, eller fordi det ikke har vært mulig å få svar på hvordan det kommer til å være. Da blir problemet med tilgjengelighet lempet over på enkeltpersoner.

Potensielt udemokratisk

Prinsippet om universell utforming står sterkt når det bygges nytt i Norge i dag. Men flere store kulturinstanser holder til i lukket arkitektur.

– Det er talende at helt sentrale foreninger har lokaler sammen i Rådhusgata 7, som kanskje er Norges minst tilgjengelige bygg, sier Grue.

Den fredede bygningen er en av Oslos eldste, og huser i dag Forfatternes Hus, som er en felleslokalisering av Norsk kritikerlag, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og ungdomsbokforfattere og Norske Dramatikeres Forbund.

– Kan dette være udemokratisk?

– Det tror jeg det kan være. Her snakker vi om en situasjon hvor det ofte vil være mulig å tilrettelegge, men man har ingen garantier for at man har mulighet til å delta. Det kan få konsekvenser for deltakelsen og hvordan foreningene drives, sier Grue.

– Blir sittende aleine

Arne Lein, forbundsleder i Norges Handikapforbund, bekrefter at forbundets medlemmer opplever at det er store mangler i tilgjengelighet og informasjon i kulturlivet. Han mener også at det i mange bygg som faktisk er godt tilrettelagt, ikke blir gitt rom for en fullverdig og likestilt kulturopplevelse.

– Like viktig som tilgjengeligheten er også opplevelsen av fellesskap. Men nå er det gjerne én plass som er satt av, som gjerne ligger et annet sted i rommet enn der resten av publikum sitter. Man blir på en måte plassert på sidelinjen, og folk forteller at de føler at de blir sittende aleine, sier Lein.

Også verneverdige bygg kan tilrettelegges, mener forbundslederen.

– Et godt eksempel er Eidsvollsbygningen, hvor man nå har funnet løsninger som har gjort at rullestolbrukere kan komme opp i Rikssalen.

Jan Grue finner inspirasjon ved Berkeley-universitet i San Francisco.

– Når man annonserer et arrangement, sier man ifra om det er rullestoltilgjengelig, tegnspråktolket eller ikke. Jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal være mulig også i Norge, avslutter Grue.

tinaa@klassekampen.no

Vil forbedre seg

– Vi er bevisste på å inkludere funksjonshemmede, og mener vi har funnet rimelig gode løsninger, sier festivalsjef Marit Borkenhagen ved Norsk litteraturfestival på Lillehammer.

– Vi bruker et tjuetalls scener, og de fleste har god tilgjengelighet. Det er unntak hvor det ikke er optimal ankomst for bevegelseshemmede, fordi byggene er verneverdige, men dette har vi et pågående arbeid for å forbedre.

– Hva med informasjon om tilgjengelighet?

– Der ser det ut til at vi kan forbedre oss. Jeg synes Grues innspill er godt, og mener vi skal lage en oversikt over tilgjengelighetsgrad for de ulike scenene ved årets festival. Ellers oppfordrer vi også på våre nettsider publikum med spesielle behov om å kontakte oss i forkant, så vi kan holde av godt egnede plasser.

Arne Lein