Tirsdag 12. april 2016 Utenriks

Ukrainas oligarker rokkerer på posisjonene for å få utbetalinger fra Pengefondet:

Blir ofret av rivalene

HEFTIG: Arsenij Jatsenjuk blir forsøkt båret ut av parlamentet i Kiev etter en heftig krangel 11. desember. I dag går han formelt av som statsminister. FOTO: Valentyn Ogirenko, REUTERS/NTB scanpix

GÅR AV: Stats- minister Arsenij Jatsenjuk er siste politiske offer i dragkampen mellom Ukrainas rikeste menn.

Ukraina

Ingen vil ha nyvalg av frykt for velgernes vrede og andre forstyrrende elementer. Derfor strakk Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk våpen etter to måneder med intens dragkamp der gamle allierte har gått i strupen på hverandre og andre har søkt avskjed i protest mot korrupsjon og manglende reformer.

Jatsenjuk sto overfor mistillitsforslag 16. februar som så ut til å gå gjennom da president Petro Porosjenko vendte tommelen ned for «Yats», som fikk ridderslaget av USAs viseutenriksminister Victoria Nuland i hennes famøse «Fuck the EU»-telefonsamtale 28. januar 2014 med ambassadør Geoffrey Pyatt i Kiev. Den gangen rykket de tre oligarkene Ihor Kolomojskij, Rinat Akhmetov og Serhij Ljovotsjkin inn og sikret flertall for Jatsenjuk.

Søndag var det slutt. Jatsenjuk varslet sin avskjed som blir iverksatt i dag. Ny regjeringssjef blir Volodymyr Groysman (38), leder for nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada og sentral i Porosjenkos partifraksjon, Blok Petra Poroshenka «Solydarnist» (BPP).

Groysman var tiltenkt stillingen allerede 25. juli 2014, men parlamentet avslo avskjedssøknaden til Jatsenjuk seks dager etter.

I økonomisk ruin:

• Regjeringsskiftet i Kiev skal åpne for neste utbetaling av lånepakken fra Det internasjonale pengefondet (IMF) på 17,5 milliarder dollar over fire år.

• 6,7 milliarder dollar er blitt utbetalt. 1,7 milliarder dollar er satt på vent siden oktober.

• Valutaen, hryvnia, har falt fra 8,5 til over 27 på dollaren siden februar 2014.

• USAs visepresident Joe Biden annonserte 1. april ytterligere militærhjelp for 335 millioner dollar.

• Russland krever tre milliarder dollar i betaling for gass.

Avtale på plass

Ved forrige korsvei brøyt mange i BPP med Porosjenko og stemte likevel for Jatsenjuk. Nå synes enigheten å være på plass når Jatsenjuk legger fram sin avskjed i dag.

I slutten av mars varslet Maksym Burbak, parlamentarisk leder for Folkefronten, Jatsenjuks parti, at avtalen med Fedrelandslaget, partiet til tidligere statsminister Julia Timosjenko, var på plass.

De neste to ukene har gått med til å forhandle om de 10–15 vilkårene som Fedrelandslaget har stilt, og har fått med seg BPP. Det ser derimot ut til at det kristenkonservative Samopomich (Selvhjelpspartiet) til Andrij Sadovij, borgermester i Lviv, og Radikal parti, partiet til høyreekstremisten Oleh Ljasjko som fikk 8,32 prosent i presidentvalget i mai 2014, stiller seg utenfor.

Jatsenjuk innrømmet søndag at han har hatt skytset rettet mot seg fra flere hold og at det haster med å få ny regjering på plass, ikke minst fordi Det internasjonale pengefondet (IMF) har holdt tilbake utbetalingene av 1,7 milliarder dollar som del av lånepakken på 40 milliarder dollar.

IMF, som i fjor var med å bringe statsminister Alexis Tsipras i Hellas i kne, har brudd sine egne statutter når det gjelder lån til Ukraina, men er langt fra fornøyd med fortgangen i de økonomiske reformene som USA, EU og IMF har diktert.

Protestavskjeder

Økonomien har forverret seg dramatisk. Mange har ikke lenger kunnet betale husleie for å ha råd til mat. Tidligere var de beskyttet av sovjetlover som forhindret utkastelser. Nå har guvernørene fått ordre fra Kiev om å sette folk på gaten.

Det er hyppige demonstrasjoner i Kiev og andre byer. Folk er rasende over å se de gamle oligarkene og pampene gå igjen. Det har også utløst den siste politiske krisa.

3. februar sa økonomiminister Aivaras Abromavicius takk for seg med direkte anklager mot Porosjenkos høyre hånd, Ihor Konomenko, for å ha beordret ham til å ansett venner av presidenten i ledende stillinger.

Abromavicius hevder det fins et sjikt av mandariner som gjør alt for å bevare posisjonene og sabotere reformforslagene han og finansminister Natalie Jaresko har lagt fram.

De to, sammen med blant annet Georgias tidligere president Mikhail Saakasjvili, utgjør et nytt sjikt av utlendinger som har blitt ukrainske statsborgere og fått sentrale posisjoner i landet.

Både Jaresko, født i USA, og Saakasjvili, nå guvernør i Odessa, har vært i kabalen over hvem som skal ta over etter Jatsenjuk som har sittet siden februar 2014.

Like etter at Abromavicius gikk av i protest, gjorde Vitalij Kasko det samme 15. februar med en anklagende finger rettet mot sin overordnede, riksadvokat Viktor Sjokin, som korrupsjonens høyeste beskytter i Ukraina.

Anklager hverandre

Ukraina har ikke blitt mindre korrupt etter Maidan-opprøret og kuppet mot president Viktor Janukovitsj.

Han og Regionspartiet vant valgene nettopp på grunn av misnøyen med politikerne fra Oransjerevolusjonen 2004–05. Nå går mange av dem igjen, og ukrainerne har fått nok en påminnelse gjennom avsløringene i Panama Papers av hvordan Porosjenko har plassert millioner i de britiske Jomfruøyene med hjelp fra Rothschild Trust.

Det har fått gamle bånd og allianser til å sprekke. Mustafa Masi Najem, født i Kabul i 1981, som er valgt inn for BPP, refser både president og statsminister. Han ser resultatet av folkeavstemningen i Nederland over EUs assosieringsavtale med Ukraina som «dommen over en president som de siste to årene systematisk og hardnakket har valgt fortid framfor framtiden» og dermed tapt internasjonal oppslutning.

IMF-penger

– Uten en betydelig økt innsats for å stramme opp styringsreformer og bekjempe korrupsjon er det vanskelig å se hvordan det IMF-støttede programmet kan fortsette og bli vellykket, advarte IMFs generaldirektør Christine Lagarde i midten av februar, ifølge Reuters.

Det er IMF-pengene som har holdt Ukraina over vannflaten. Økonomien krympet med 10,6 prosent i fjor, og inflasjonen nådde 43,3 prosent, ifølge sentralbankens tall. Analytikerne mener at det ikke lenger er mulig å legge alt ansvaret for den økonomiske situasjonen på konflikten i Øst-Ukraina.

– Jeg er bekymret for Ukrainas langsomme framgang i arbeidet med å bedre styringen av landet, i kampen mot korrupsjon og i innsatsen med å redusere kapitalmaktens innflytelse over politikken, uttalte Lagarde.

Hittil har IMF betalt ut vel 60 milliarder kroner av den totale krisepakken på 340 milliarder kroner – og krav om omfattende markedsliberalistiske reformer, privatiseringer og budsjettkutt som rammer vanlig folk tungt.

Det er en ytterst devaluert Jatsenjuk som går av. Hans popularitet ligger på 2–8 prosent på meningsmålingene. Til hans forsvar skal det sies at parlamentet har blokkert 60 prosent av regjeringens forslag siden oktober.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Petro Porosjenko