Mandag 18. april 2016 Kultur og medier

Aktører i Kultur-Norge mener regjeringen må være til stede når EU reformerer opphavsretten:

Vil ha kulturråd i Brussel

KULTURRÅD: Tonje Kaada i GramArt, Monica Borraco i Dramatikerforbundet og Sverre Pedersen i Norsk filmforbund mener norske myndigheter må sende en offisiell representant til EU-delegasjonen i Brussel med spesielt ansvar for kultursaker. Foto: Tom Henning Bratlie og GramArt

Sentrale organisasjoner i Kultur-Norge mener regjeringen må sende en offisiell representant til EU med spesielt ansvar for kultursaker.

kultur

Det er lang vei fra EU-kontorene i Brussel til norske litteraturhus og konsertscener. Men i den belgiske hovedstaden sitter det byråkrater og utformer lovverk som får direkte konsekvenser for norske forfattere, dramatikere og musikere.

Likevel har ikke regjeringen funnet det nødvendig å ha en representant ved den norske EU-delegasjonen i Brussel med spesialansvar for kultur.

– Det forbauser meg at norske myndigheter ikke ser seg tjent med å ha en offisiell representant som kan forsvare de norske ordningene på kulturfeltet, sier Olav Stokkmo i den internasjonale rettighetsorganisasjonen IFRRO som har som oppgave å representere forfatter-, bildekunst-, komponist- og utgiverorganisasjoner fra hele verden i EU-hovedstaden.

Den norske EU-delegasjonen:

• Har som oppgave å representere den norske regjeringen overfor EU på alle EU-relaterte områder som berører Norge.

• Består av i alt 55 ansatte som har ansvar for ulike fagområder, som handel og miljø.

• Ingen av EU-delegasjonens medarbeidere har spesielt ansvar for kultur.

Forplikter

Som nordmann stusser han over at Norge ikke viser mer interesse for det som foregår på kulturfeltet i EU. Stokkmo viser til at EU i disse dager er i ferd med å reformere lovverket som regulerer opphavsretten. Lovgivningen beskytter blant annet forfatterens rettigheter til sine bøker.

– Det EU bestemmer på dette området, har Norge forpliktet seg til å gjennomføre i tråd med EØS-avtalen.

Mette Møller, generalsekretær i Den norske Forfatterforening, mener Kulturdepartementet burde sende en ambassaderåd med spesielt ansvar for kultur til Brussel.

– Det ville styrket våre medlemmers sak om Norge hadde en representant som kunne følge utviklingen i EU. Det er viktig blant annet for å verne norske særordninger innenfor opphavsretten, sier hun.

Møller får støtte av leder Monica Borraco i Dramatikerforbundet.

– En offisiell norsk representant kan være med å påvirke lovgivningen før den trer i kraft, slik at vi ikke må løpe rundt og slukke branner i etterkant, sier Borraco.

– Kulturindustrien står for så mye verdiskapning at vi er nødt til å følge med på prosessene i EU.

Det som er spesielt for Norge og enkelte av de andre nordiske landene, er kollektive vederlagsordninger.

For eksempel er kollektiv forvaltning av opphavsrettigheter vanlig både blant forfattere, dramatikere og filmregissører. Ikke minst er det velkjent innenfor musikkbransjen, hvor organisasjoner som Gramo og Tono, sørger for at artister og låtskrivere får betalt når musikken deres blir spilt på radio og tv.

Holdt på å ryke

Tonje Kaada i artistorganisasjonen GramArt er opptatt av disse ordningene ikke skal svekkes.

– Det er viktig at vi verner om de norske ordningene i opphavsretten. Det er jo dette lovverket som legger grunnlaget for verdiene i det norske artister skaper. Derfor er det viktig at norske myndigheter er tett på prosessen i EU, sier Kaada, som tror det vil være fornuftig av Norge å sende en kulturråd til Brussel.

Stokkmo forteller at sider ved ordningen med kollektiv forvaltning nylig holdt på å ryke under EUs behandling av direktivet om kollektiv forvaltning av opphavsrettigheter.

– EU-kommisjonen hadde ikke stor forståelse for enkelte deler av dette fordi flesteparten av medlemslandene i EU ikke praktiserer visse sider ved ordningen på samme måte som i Norge. Vi møtte også stor motstand i EU-parlamentet hvor det den gang satt representanter fra det svenske piratpartiet, og der det tyske piratpartiet nå er representert. De jobber aktivt mot deler av slike ordninger slik de er praktisert i Norge.

Ved den norske EU-delegasjonen i Brussel er det over 20 personer med ansvar for ulike sektorer, som handel og miljø. Men ingen har spesielt ansvar for kultur.

Sverre Pedersen i Norsk filmforbund er bekymret over at norske myndigheter ikke følger nøyere med på det som skjer rundt dette området i EU.

– Det er svært mye som skjer på kunst- og kulturfeltet i EU nå som får direkte konsekvens for oss i Norge. Vi synes derfor det er beklagelig at Norge ikke har et kulturråd i Brussel. Det er viktig for at våre stemmer skal bli bedre hørt, sier Pedersen.

«Uforståelig»

Stokkmo understreker at norsk tilstedeværelse ikke bare er viktig for å forsvare ordninger som er under press, men også for å opplyse om hvordan norske løsninger på kulturfeltet fungerer.

Også administrerende direktør i den norske rettighetsorganisasjonen Kopinor, Yngve Slettholm, har engasjert seg sterkt i spørsmålet.

– Det er uforståelig at norske myndigheter ikke prioriterer å ha en ambassaderåd for kultur i Brussel, sier Slettholm, som tidligere i år skrev et innlegg i Aftenposten hvor han tok opp temaet.

– Norske ordninger på kulturfeltet kan komme under press når EU nå reformerer opphavsretten og da er det viktig at vi har en kanal å påvirke gjennom. Det kan en kulturråd ved den norske EU-delegasjonen gjøre gjennom å opprette nettverk ved institusjonene og EU-landenes ambassader, sier han.

Statssekretær Bård Folke Fredriksen i Kulturdepartementet avviser at norske myndigheter legger for lite vekt på kultur i EU.

«Kulturdepartementet har et sterk engasjement i europeiske kulturspørsmål, og ansatt to nasjonale eksperter på området kultur og medier i EU-kommisjonen. I tillegg har vi tett dialog med ansatte på ambassaden. Departementet vurderer fortløpende hvordan vi mest hensiktsmessig kan ivareta norske interesser.», skriver Fredriksen.

dageivindl@klassekampen.no

Olav Stokkmo