Fredag 22. april 2016 Innenriks

• Ny rapport om elendige forhold for flyktninger i Tyrkia • Noas kritisk til EUs returavtale

Avviser at Tyrkia er trygt

I LAND: En flyktning hopper i land på den greske øya Lesbos i oktober 2015. Etter at EU-avtalen med Tyrkia trådte i kraft i mars, kan flyktninger sendes tilbake til Tyrkia som regnes som et «trygt tredjeland». Foto: Yannis Behrakis, AFP/NTB Scanpix

TYRKIA: Flyktninger som returneres fra Hellas til Tyrkia, risikerer videre retur til Syria, hevder Noas i en ny rapport. Utlendingsnemnda har kommet til samme konklusjon.

ASYL

Tyrkia har lenge vært porten til Europa for flyktninger fra blant annet Syria, Irak og Afghanistan. Men etter at EUs asylavtale med Tyrkia trådte i kraft 20. mars i år, har porten i praksis blitt stengt. Flyktninger som har ankommet Hellas, har blitt returnert i store antall tilbake til Tyrkia.

Premisset for returene er at Tyrkia regnes som et såkalt trygt tredjeland.

En ny rapport fra Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) avviser at dette er tilfellet. Den viser til en rekke problemer med måten Tyrkia håndterer flyktninger på. De peker på blant annet omfattende tilfeller av ulovlig internering og anklager om tvangsreturer til Syria.

Flyktninger i Tyrkia:

• Det er registrert 2,7 millioner syrere og 260.000 flyktninger fra blant annet Irak, Iran og Afghanistan i Tyrkia.

• 49 prosent av syrerne er barn.

• Kun 10 prosent av flyktningene er i statlige flyktning­leirer.

• Det er rapportert om omfattende ulovlig arbeid i bygningsbransjen, tekstilindustrien og landbruket.

• Tyrkia har overlatt til UNHCR å gi personer flyktningstatus. De som nå står i kø for avtale med UNHCR, vil vurderes først i 2022.

Kilde: Seeking asylum in Turkey. A critical review of Turkey’s asylum laws and practices

Rapporter om retur til krig

– Anklagene om tvangsretur til Syria er alvorlige og må etterforskes, sier Özlem Gurakar Skribeland.

Hun har skrevet rapporten om flyktningsituasjonen i Tyrkia for Noas og er advokat bosatt i Norge, med bakgrunn fra Tyrkia og USA.

I utgangspunktet ble hun hyret av Noas for å gi en presentasjon av det tyrkiske asylsystemet. Da EUs asylavtale med Tyrkia kom, hadde hun nesten skrevet ferdig rapporten. Men Noas utsatte lanseringen slik at hun kunne ta med noe informasjon om den aktuelle situasjonen.

Skribeland viser blant annet til en Amnesty-brifing fra 1. april der det hevdes at Tyrkia siden januar har gjennomført tvangsreturer fra Tyrkia over den sørlige grensa til Syria i store antall, nesten hver dag.

Anklagene har blitt avvist av den tyrkiske regjeringen.

Innstrammingstiltakene

Skribeland nevner de tre viktigste kriteriene for at et land regnes som et trygt tredjeland for flyktninger:

Det må være mulig å oppnå flyktningstatus under FNs flyktningkonvensjon.

Prinsippet om å ikke returnere noen tilbake til fare må være oppfylt

• Retten til frihet fra tortur, og umenneskelig behandling må være oppfylt.

– For at Tyrkia skal være et helt trygt sted, må disse kriteriene i det minste være oppfylt. Det er de ikke, sier Skribeland.

Et vedtak i klageorganet Utlendingsnemnda fra 16. mars har kommet til samme konklusjon. En syrisk mann ble avvist på Storskog, returnert til Russland, avvist av Russland og er nå i Tyrkia. I vedtaket heter det at det samlet sett er en reell risiko for at klageren kan bli videresendt til Syria.

Generalsekretær i Noas, Ann-Magrit Austenå, sa under rapportlanseringen i går at Utlendingsnemndas konklusjon viser at Stortinget umulig kan ha visst hva de gikk med på da de stengte grensa til Storskog i november i fjor.

– Stortinget mistet kollektivt hodet. Det viser bare hvor viktig det er at de nå får korrekt informasjon slik at de ikke gjør feil beslutninger igjen, sa Austenå og siktet til den kommende behandlingen av innstrammingstiltakene i Stortinget.

Rådgiver i Noas, Mari Seilskjær, viste til en av innstrammingene: Flyktninger med familiemedlemmer i andre land kan nektes å gjenforenes med dem i Norge dersom familien samlet sett har sterkere tilknytning til et tredjeland og familielivet kan utøves der.

– Dette er aktuelt for Tyrkia, sa hun og viste til et intervju med tidligere statssekretær Jøran Kallmyr i Aftenposten, hvor han sa at de hadde Tyrkia-avtalen i bakhodet da de fremmet dette forslaget.

aseb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 26. april 2016 kl. 13.44

Tyrkia aksepterer bare europeere

– Bare en håndfull personer har flyktningstatus i Tyrkia i dag, sa rapportforfatter Özlem Gürakar Skribeland under lansering av rapporten «Seeking asylum in Turkey. A critical review of Turkey’s asylum laws and practices» i går.

Årsaken er historisk. Tyrkia har sluttet seg til FNs flyktningkonvensjon av 1951, men har ikke akseptert den seinere utvidelsen av konvensjonen. Det betyr at de bare garanterer flyktningstatus for flyktninger som kommer fra Europa. I 1951 var det mange europeiske flyktninger, men i dag er det i praksis ingen.

Selv om svært få har flyktningstatus, er Tyrkia det landet i verden som nå har flest registrerte flyktninger. 2,7 millioner er syrere og rundt 260.000 personer kommer fra andre land.

Syrerne får midlertidig beskyttelse på ubestemt tid. Irakere, afghanere og iranere får en betinget flyktningstatus, uten rett til familiegjenforening og uten automatisk rett til å ta arbeid.

Mottaksforholdene er nærmest ikke-eksisterende. 90 prosent av flyktningene må selv skaffe seg mat og tak over hodet.

Amnesty International har i en rapport fra desember 2015 vist til økt bruk av lovstridig internering før flere personer ble deportert til Syria og Irak. Også den tyrkiske advokatforeningen tar i en rapport fra februar i år opp elendige forhold i overfylte interneringssentre.

Özlem Gürakar Skribeland