Onsdag 18. mai 2016 Innenriks

Fylkesmann og tidligere SV-topp Helen Bjørnøy godtar ikke nei til sammenslåing:

Overprøver kommunene

AVGJØR: Fylkesmann Helen Bjørnøy er tidligere toppolitiker i SV, og får nå kritikk for å være for politisk, og for gå utenfor sin rolle i embetsverket.Foto: Stian Lysberg Solum, NTB Scanpix

SJEF: Fylkesmann i Buskerud Helen Bjørnøy gir blaffen i beslutningene som fattes i kommunene. Nå tegner hun kartet for dem.

Det er landets fylkesmenn som har fått i oppgave å lede kommunene gjennom regjeringens store kommunereform. Fram mot fristen 1. juli jobber kommunene på spreng for å fatte vedtak om hvilke nabokommuner de vil dele tjenester og grenser med. Etter dette tar fylkesmennene over.

De har fått 1. oktober som frist til å tegne sine nye versjoner av hvordan norgeskartet skal se ut. Deretter skal regjeringen lage sin versjon av reformen, som skal stemmes over i Stortinget neste vår.

Fylkesmann i Buskerud Helen Bjørnøy slår på stortromma når hun presenterer sine visjoner for et nytt Buskerud. Den tidligere statsråden for SV og nestleder i Nei til EU vil redusere fylkets 21 kommuner til seks eller ni nye kommuner. (Se faktaboks.) Hun vil ha en ny storkommune rundt Drammen, sammenslåing mellom Kongsberg og naboene og en storkoalisjon Hallingdalen.

Flere steder anbefaler hun sammenslåing der kommunene selv har vedtatt at de vil stå alene, mange av dem etter folkeavstemning: I Ål, Hol og Sande (Vestfold) har innbyggerne stemt nei til sammenslåing. Ringerike og Nedre Eiker skal til urnene i løpet av mai og juni.

Kommunereform:

• Regjeringen har satt i gang en storstilt kommunereform. Målet er å redusere antall kommuner i Norge vesentlig, fra dagens 428.

• Det er landets 17 fylkesmannsembeter som har fått i oppgave å lede kommunene gjennom reformen.

• Kommunene har frist 1. juli i reformen. Før 1. oktober skal fylkesmennene komme med sine anbefalinger.

• Våren 2017 sender regjeringen en samlet proposisjon om ny kommunestruktur til Stortinget, som skal behandle reformen før sommeren.

Sterke reaksjoner

Selv sier Bjørnøy at anbefalingene er laget etter to år med dialog med kommunene.

– Hvorfor kommer du med disse anbefalingene allerede nå?

– Jeg har valgt å gi en foreløpig skisse ut ifra vedtak som kommunene foreløpig har fattet og reformens hensikt, sier Bjørnøy.

Anbefalingene ble sendt ut til kommunene 2. mai, og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Flere har ment at Bjørnøy truer kommunene sammen.

Bjørnøy sier at kommunene må begrunne vedtakene sine ut ifra de fire målene regjeringen har satt for reformen. Disse er at de nye kommunene må kunne levere gode og likeverdige tjenester, sørge for en helhetlig samfunnsutvikling, være bærekraftige og økonomisk robuste og at storkommunene vil gi et styrket lokaldemokrati.

– Vil du respektere kommunenes endelige vedtak?

– Det er helt avhengig av hva som er argumentasjonen bak vedtakene i kommunestyrene. Jeg vil ikke forskuttere hva som blir min endelige innstilling, sier Bjørnøy, som mener det er viktig at kommunene nå gjør en vurdering av reformens fire mål, og om de kan levere i framtida. De må vurdere demografi, kompetanse, sårbare grupper og hvordan de tenker å få til en overordnet samfunnsutvikling når kommunene gror sammen.

– Hvis en kommune bare sier nei uten å argumentere, stiller de svakere, sier Bjørnøy, som ber kommunene gå en runde til.

– Ikke nøytral

Bjarne Jensen er svært kritisk til Bjørnøys fremgangsmåte. Han er professor i økonomi ved Høgskolen i Hedmark, med kommunereform som ett av sine felt.

– Stortinget har sagt at reformen skal baseres på frivillighet, minner Jensen om.

Han mener fylkesmennene burde basere sine konklusjoner på kommunenes vedtak, og ikke på å få til flest mulig sammenslåinger.

– Bjørnøys framgangsmåte fremstår som skandaløs. Hun går langt utenfor sin rolle, og også utenfor det som var Stortingets bestilling, sier Jensen, som mener Bjørnøy ikke lenger fremstår som en nøytral aktør i embetsverket, men som en politiker. På sikt kan hennes politiske rolle svekke tilliten til embetsverket, mener han.

– Hun gjør seg selv en bjørnetjeneste, sier Jensen.

Men statsminister Erna Solberg har gitt Bjørnøy støtte. I Stortingets spørretime ble Solberg spurt om hvordan hun vil sørge for at statlige embetsmenn ikke overstyrer lokaldemokratiet og lokale prosesser.

Solberg svarte at staten må kunne komme med sine tanker om hvordan velferdstjenester i kommunene skal kunne organiseres best mulig, uten at man dermed tar bort det lokale folkestyret.

– Dette er en frivillig reform, men alle må tåle å høre argumenter for hvorfor man skal endre noe, også fra statlige representanter, sa statsministeren.

Ber kommunene snu

Det er ikke første gang fylkesmennene får kritikk for sin rolle i reformen. Flere kommuner som tidlig i prosessen vedtok at de ville sette punktum og ikke utrede sammenslåing, har fått klar beskjed fra Fylkesmannen om at de har plikt til å utrede. Dette har eksperter ved kommunerett satt spørsmålstegn ved.

Det skapte også reaksjoner da daværende fylkesmann i Østfold, Anne Enger, tidligere Sp-politiker, i desember 2015 gikk ut og sa at hun ikke anbefalte kommunene å avholde folkeavstemning om sammenslåing.

fridag@klassekampen.no

Bjarne Jensen