Onsdag 25. mai 2016 Utenriks

Intervju med forfatter Thomas Frank om populisme, ulikhet og sjokkvalget som ryster USA:

Slik kan Trump slå Clinton

SKREMMER: Donald Trumps kombinasjon av rasisme og økonomisk populisme gir mangemilliardæren mulighet til å bli USAs neste president, tror forfatter Thomas Frank.FOTO: Eduardo Munoz, REUTERS/NTB scanpix

FORAKT: Med god grunn vil mange se Donald Trump ydmyke rike direktører. Hillary Clintons forsøk på å etterape Bernie Sanders er det derimot ingen som tror på, mener forfatter Thomas Frank.

Donald Trump er Republikanernes eneste gjenværende kandidat. Hos Demokratene har Hillary Clinton, på tross av at Bernie Sanders fortsatt henger med i valgkampen, erklært seg selv som vinner.

På telefon fra USA sier den amerikanske forfatteren Thomas Frank til Klassekampen at USA-valget i november kommer til å bli et valg mellom «intoleranse» og «ulikhet for alltid».

– Mens Trump lover intoleranse og fordommer, vil Clinton sørge for at den enorme ulikheten består. Med henne vil alt forbli som under Barack Obama, sier Frank.

Han er aktuell med boka «Listen, Liberal». Den er et kraftig angrep på Clinton og Demokratene, som Frank mener må ta mye av skylda for Trumps sjokksuksess og for «vår tids aller største problem»: Den økonomiske ulikheten som herjer USA.

USA-valg:

• Presidentvalget i USA ligger an til å bli en duell mellom mangemilliardær Donald Trump og tidligere utenriksminister Hillary Clinton.

• Begge kandidater skårer lavt på popularitetsmålinger i USA.

• Clinton leder over Trump på de fleste målinger.

Thomas Frank:

• Amerikansk forfatter, politisk analytiker og kommentator.

• Har skrevet bøker som «What’s the Matter with Kansas?», «Pity the Billionaire» og «The Wrecking Crew».

• Frank er aktuell med boka «Listen, Liberal – Or What Ever Happened to the Party of the People?», som kom ut i mars.

Mer enn fordommer

Amerikanske Frank, som er selverklært liberaler, står bak en rekke bøker om amerikansk politikk. Han ble verdenskjent da han i 2004 skrev det som har blitt en slags politisk kultklassiker, «What's the Matter with Kansas?». Boka handler om hvordan Republikanernes konservative angrep på «liberale eliter» sikret dem støtte fra en hvit arbeiderklasse, på tross av at den samme arbeiderklassen tapte på Republikanernes økonomiske politikk.

Tolv år seinere gjør de samme hvite arbeiderne opprør også mot Republikanske eliter. Støtten til Trump ryster nå partiet, og kort tid før landsmøtet i juli prøver Republikanerne å finne fotfeste med den omstridte milliardæren som sin kandidat.

– Intoleranse er den røde tråden i Trumps kampanje. Han har gått gjennom hele lista med etniske minoriteter og fornærmet hver eneste av dem. Politikere prøver vanligvis å bli venner med folk, ikke få dem til å hate dem. Trump har valgt en veldig uvanlig tilnærming, sier Frank.

– Men det har funket bra?

– Ja, det har jo fungert veldig bra. Men samtidig handler suksessen om mye mer enn fordommer og hatretorikk. Trump er også er en økonomisk populist.

Farlig elitekonsensus

«Listen, Liberal» tar for seg hvordan Demokratene har bidratt til å skape stort spillerom for en kandidat som Trump. Det liberale partiet har ifølge Frank for lengst snudd ryggen til vanlige amerikanere. Isteden er partiet for og av «den profesjonelle klasse» og jobber for de ti øverste prosentene av befolkningen: Velstående mennesker som gjennom høyere utdanning og riktige forbindelser har skaffet seg topposisjoner innenfor ulike profesjoner.

Fraværet av solidaritet med de øvrige 90 prosentene åpner for Trump, sier Frank, som mener eiendomsmogulens angrep på etniske minoriteter og andre grupper bare er én del av Trump-pakka.

– Trump er veldig opptatt av økonomisk populisme. Få har rapportert om dette. Alle fokuserer først og fremst på fordommene hans.

– Men hva handler populismen om?

– Han er besatt av handelsspørsmål. I talene kommer han alltid tilbake til hvor dårlige våre handelsavtaler er. Og dette er enormt populært fordi Trump har rett, sier Frank.

Når det gjelder handelsspørsmål, finnes det ifølge Frank en farlig konsensus mellom Republikanerne og Demokratene. Da Bill Clinton fikk gjennom Nafta-avtalen i 1992, var det Republikanerne som hadde framforhandlet frihandelsavtalen som har sørget for at millioner av arbeidsplasser har forsvunnet til Mexico.

– Siden den gang har partiene vært enige om handel. Samtidig er denne politikken veldig, veldig upopulær blant folk flest, sier Frank.

Våte Trump-drømmer

At elitene enes om politikk befolkningen hater, kaller Frank «essensen» i det økonomiske systemet som har dominert siden 1980-tallet, nyliberalismen.

– Og du trenger ikke være et geni for å skjønne at om du vil skape trøbbel for de to store partiene, så gjør du handel til din sak. Og det var det Trump gjorde. Og det har vært veldig effektivt, sier han.

Også Bernie Sanders har skutt til himmels med sin handelskritikk, og ifølge Frank sier i dag alle politiske kandidater som vil lykkes at USA trenger å reforhandle sine handelsavtaler.

– Obama gjorde også det. Nå sier til og med Hillary Clinton at for eksempel handelsavtalen TPP er en dårlig idé.

– Norges diplomater i Washington sier Clinton vil «komme ut av TPP-skapet» så fort valgkampen er over?

– Selvfølgelig, og dette vet jo alle, og det er derfor ingen tror på henne. Da hun var utenriksminister sa hun at dette var en flott avtale.

– Men folk tror på milliardæren Trump. Hvorfor det?

– Jeg tror det er fordi han beskriver sine synspunkter på en veldig personlig måte. Han elsker å snakke om hvordan han personlig vil ringe og true direktører i selskaper som vil flytte sin produksjon til Mexico. Og folk elsker dette. Folk elsker å forestille seg at disse direktørene blir ydmyket. Og det er jo ikke vanskelig å skjønne. Jeg ville likt det selv også. Det ville vært fantastisk.

Kul Obama ikke nok

Hatet mot direktører, politikere og andre eliter i USA har økt etter at Obama ikke grep sjansen til å ta landet i en annen retning etter finanskrisa i 2009. Kasinospillet som skapte krisa fikk fortsette, og bankene slapp unna. Isteden mistet millioner av amerikanere hjemmene sine.

Frank mener Obamas egen manglende vilje til å innfri forventninger om «forandring», ikke motstand fra Republikanerne, er den viktigste grunnen til at det gikk som det gikk.

– Hvorfor misbrukte Obama sjansen?

– Fordi Obama ikke ville gjøre mer enn det han gjorde. Vi prøver hele tida å finne unnskyldninger for Obama for å rasjonalisere vår skuffelse. Selv liker jeg Obama, og skulle ønske jeg var personlig venn med ham. Jeg kan forestille meg selv spille basketball med Obama, ta en øl med Obama. Jeg ville at han skulle være en stor president. Men det var han ikke.

Hillarys korstog

Frank mener Demokratene i dag herjes av logring for «flinke folk» på Wall Street, i Silicon Walley og i farmasøytindustrien. Filosofien til «kunnskapsøkonomiens vinnere» styrer partiet, som domineres av en nærmest religiøs tilbedelse av høyere utdanning.

I dette «meritokratiet» blir utdanning ikke et middel for å minke økonomisk ulikhet, men en måte å rasjonalisere den på. Folk får det de fortjener etter hvor flinke de er og etter hvor mye innsats de har lagt ned i egen utdanning.

– Hvordan passer Hillary Clinton inn i dette?

– Hun er et perfekt eksempel på en politiker fra den profesjonelle klassen. Hun kom fra beskjedne kår, gikk på et fancy universitet, Yale, og var en veldig suksessrik advokat. Og hun går hele tida tilbake til sin personlige suksess som et eksempel på hva andre kvinner bør gjøre.

Frank mener meritokratiet er det eneste «Clinton virkelig tror på».

– Hun sier alltid at hennes kampanje handler om å «fjerne barrierer for talentfulle folk». Hun er på et korstog for at «talenter må få stige til topps», mens alt annet er et skuespill.

– Hvor passer «mindre talentfulle» folk inn?

– Dem har hun veldig lite å si om. Og det handler ikke bare om mindre talentfulle mennesker, men om den store majoriteten av den amerikanske befolkningen, talentfulle eller ikke. 90 prosent av befolkningen kommer ikke til å stige til topps, uansett hvor talentfulle de er.

– Du sier Demokratene ikke går hardere etter bankene fordi Wall Street er fullt av proffe og innovative mennesker de ser opp til. Hvordan ser dette ut for Clinton?

– Hun er en av Demokratene som står Wall Street aller nærmest. Det er bare å se på hvem hennes ansatte var i utenriksdepartementet. Det var svingdør mellom hennes kontor og Wall Street. Så dette handler ikke bare om disse talene hun har holdt. Hele hennes karriere handler om finansindustrien og hvor bra den er for vanlige folk.

Tilbake til Bills 1990-tall

Frank peker blant annet på at Clinton ser mikrofinans som et avgjørende verktøy for fattigdomsbekjempelse.

– Hillarys plan for å hjelpe fattige er å gi dem gjeld hos Citibank. Dette er en veldig utbredt tenkemåte blant velstående liberalere i USA.

– Hvordan vil hun være som president?

– Hun har sagt hva hun vil gjøre: Hun vil fortsette Obama-administrasjonens politikk. Og hun har også sagt at hun vil la Bill Clinton styre økonomien, noe som er omtrent 80 prosent av hva en president gjør. Så det ser ut som Bill Clinton-administrasjon er på vei tilbake.

Det bør skremme amerikanerne, mener Frank, som peker på at Bill Clintons fem viktigste oppnåelser, Nafta, velferdsreform, deregulering av banker, «balanserte budsjetter» og strengere narkotikalovgivning, alle var mangeårige republikanske mål.

Likevel gjør Bill Hillary mer populær i dag.

– Amerikanere elsker fortsatt Bill Clinton. Jeg, som faktisk liker Hillary mer enn Bill, er et unntak. Bill er veldig lett å like, en veldig god taler, intelligent og virker som om han virkelig bryr seg om deg når han snakker.

– Hillary selv da?

– Hun er virkelig mislikt. Det handler om hennes personlighet og at hun ikke er en naturlig politiker. Hun framstår ikke som varm og vennlig, men som en som prøver altfor hardt.

Sjokket Sanders

Det som skulle bli en behagelig signingsferd for Hillary har isteden blitt stadige nederlag mot en 74-år gamle sosialist. Nå tyder imidlertid alt på at Clinton drar nominasjonsseieren i land.

– Men hva ville egentlig skjedd om Bernie Sanders ble president i USA?

– Demokratene ville trolig støtte ham, mens Republikanerne ville bli gale, som med Obama. Men om Sanders fikk nominasjonen tror jeg han enkelt ville vinne mot Trump. Og han kunne fått til mye, vært en bedre finansregulator enn Obama og tøffere mot Wall Street enn Obama. Sanders' politikk er veldig populær, men topartisystemet har sørget for å holde den borte fra forhandlingsbordet.

–Kan vi kalle Sanders-kampanjen en bevegelse?

– Ja, jeg synes det. Han prøver bevisst å plukke opp tråden der Obama slapp den i 2008, med alle sin små donasjoner, store massemøter og all grasrotentusiasmen.

– Men utover valgkampstrategi er forskjellene mellom Sanders og Obama store?

– Ja, for det første får ikke Sanders noe støtte fra rike mennesker. Obama var på sin side den første Demokraten som samlet inn mer penger fra finansindustrien enn Republikanerne. Samtidig hater partieliten Sanders. De er forente mot ham på en måte jeg aldri har sett før.

– Hva kommer hatet av?

– I deres øyne forstyrrer han bare Clintons marsj til Det hvite hus, og alt handler nå om at Sanders er en hindring og problemskaper.

Samtidig har Clinton-familien vært med lenge, og alle i partiet kjenner dem.

– «The Clintons» har garantert lovet at dersom Hillary vinner, så rykker alle en posisjon opp og får en litt bedre jobb. Sanders har imidlertid ingenting med partiet å gjøre, han var ikke engang en Demokrat før inntil for et år siden, da han bestemte seg for å bli Demokrat for å kunne stille i deres primærvalg.

Sanders opplever nå sterkt press for å trekke seg fra valgkampen. Ikke minst hevder mange i partieliten og i mediene at Sanders gjør det vanskeligere for Clinton å slå Trump i november.

– Er det ikke en viss sannhet i dette?

– Kanskje, kanskje ikke. Kanskje er et robust demokrati en god idé? Kanskje vi bare bør avlyse hele valget fordi det kan kaste tvil over personen vi alle vet at kommer til å bli president. Og vi vet jo at det blir Clinton, gjør vi ikke? Så hvorfor ha valg i det hele tatt, spør Frank retorisk.

– Problemet er at jeg tror på demokrati. Og kanskje er det Clinton som gjør ting vanskelig for Bernie? Eller Bernie og Hillary som gjør ting vanskelig for Donald? Dette er et latterlig spørsmål. Om du lever i et demokrati så lever du i demokrati, og der er valget over når valget er over.

Sanders' største seier er at han har brakt tidligere ignorerte temaer til bordet, mener Frank.

– Ingen snakket om allmenne offentlige helsetjenester, handelsavtaler, minstelønn og skolekostnader for seks, åtte måneder siden. Nå gjør alle det. For å stoppe Sanders har Hillary på desperat vis måttet bevege seg til venstre og hevde at hun er enig med han om alt dette.

Avviser ikke Trumps sjanse

Frank mener det blir spennende å se hva som vil skje med Sanders-bevegelsen når nominasjonskampen er over. Mange aktivister og frivillige organiserer nå et «People's Summit» i juni, som skal sørge for at all kraften bevegelsen har bygget opp, skal leve videre også etter valgkampen.

Når det gjelder Clinton er ikke Frank spent på utviklingen.

– Hun kommer selvfølgelig til å bevege seg i motsatt retning så fort Sanders er borte. Samtidig ser man også at Trump nå plukker opp ting fra Sanders.

– Er Trumps sjanser mot Clinton undervurderte?

– Hvis valget ble holdt i dag ville Clinton helt sikkert vinne. Trump har gjort så mange så sinte. Men ting kan endre seg. Trump kan strekke ut en hånd til de folkene han har støtt fra seg. Da har han en sjanse.

– Hvordan kan han gjøre det?

– Han bør åpenbart strekke ut en hånd til meksikanere og si at han ikke mente å fornærme dem. Han bør tilnærme seg afroamerikanske velgere. Dette er store demografiske grupper, og hvis de begge støtter Demokratene kan ikke Trump vinne. Jeg tviler på at han kan snu dette, for han er en fyr som sliter med å si unnskyld. Men vi får vente og se. Andre ting som kan gjøre at han vinner er et terrorangrep i USA, at aksjemarkedet krasjer, eller at FBI stevner Clinton på grunn av epost-skandalen.

– Noen mener det ikke er så farlig om Trump vinner, og at det er store begrensninger på hva han faktisk kan gjøre?

– Selvfølgelig er det begrensninger. Men presidenten har enorm makt, noe Obama viser akkurat nå. Her i USA foregår det nå en stor kulturkrig knyttet til toaletter for transkjønnede personer. Justisdepartementet sendte nettopp ut en ordre til alle offentlige skoler i USA om at de må endre sin toalettpraksis.

– Dette kan høres latterlig ut, toaletter liksom, men tenk på omfanget her. Uten noen avstemning bestemte presidenten alene noe som skal gjelde for alle skoler. Kongressen har ikke hatt noe de skulle si, høyesterett har ikke stemt over det. Så det finnes veldig store muligheter for en president til å gjøre som han eller hun vil, sier Frank.

eirikgs@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 25. mai 2016 kl. 07.01
SIKTER MOT TOPPEN: Hillary Clinton er farlig enig med mange ledende republikanere i sentrale spørsmål, mener forfatter Thomas Frank. FOTO: Christopher Olssøn