Tirsdag 31. mai 2016 Lederen

Høringer

• Det har vært en massiv kampanje mot Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i Telenor-saken, et selskap som har landets største og dyreste pr-byråer på lønningslista. Likevel er det klart at stortings­høringene har vært nødvendige. Næringsminister Monica Mæland (H) har gitt Stortinget mangelfull informasjon, men gjennom stortingshøringene har kontroll- og konstitusjonskomiteen kunnet fastslå at årsaken ligger i at ministeren ikke har fått tilstrekkelig opplysninger fra Telenor. Hadde ikke Stortinget på egen hånd gjennomført undersøkelser, ville alternativet kunne blitt mistillit mot statsråden. Det viser behovet for stortingshøringer som kan klarlegge saksforhold som vanskelig kan avdekkes på andre måter.

• Det er noen tendenser i Stor­tingets kontroll- og konstitusjonskomité til det som kalles «you stand where you sit», altså at Arbeiderparti-representanter i komiteen nøler litt mer med å konfrontere egne statsråder enn Høyres og Frps, mens det motsatte er tilfelle når de borgerlige har ministeren. Likevel mener vi det er grunn til å kritisere komiteens første nestleder, Michael Tetzschner (H), for å gå altfor langt i å svekke komiteens stilling. Det er av avgjørende betydning at Stor­tingets autoritet er høy i slike saker, ikke minst når motspillerne er mektige næringslivsinteresser med all verdens ressurser til å drive undermineringskampanjer mot komiteen. Venstres representant i komiteen, Abid Raja, sa da også under høringen via sosiale medier at det er «flaut å sitte i høringen sammen med Høyres representant Michael Tetzschner». Per Olaf Lundteigen (Sp) gjorde til de grader en feil da han spurte Vimpelcoms daværende konsernsjef Jo Lunder om han visste hvem varsleren var, men det kan likevel ikke begrunne den åpne forakten mot komiteen Michael Tetzschner ga uttrykk for.

• Slik vi har forstått det, er det Tetzschner og Høyre som står alene i denne saken i komiteen. Det står et bredt flertall bak vedtaket om å kalle inn sentrale aktører i Telenor og Vimpelcom til høring. I en slik situasjon bør også komiteens første nestleder sette Stortingets autoritet foran egne markeringsbehov.