Fredag 3. juni 2016 Innenriks

Esa mener at norske regler mot skatteplanlegging strider mot EØS-avtalen:

Skatteregler i skvis

PRESSER NORGE: Tidligere denne uka deltok statsminister Erna Solberg i åpningen av Facebooks nye Oslo-kontor – et selskap som har fått krass kritikk for aggressiv skatteplanlegging. Slik skatteplanlegging kan bli enklere i framtida, dersom Eftas overvåkingsorgan Esa får viljen sin. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

DRAHJELP: Som følge av EØS-avtalen kan det framover bli enklere for multinasjonale selskaper å unngå skatt i Norge.

EU

For få uker siden mottok det norske Finansdepartementet et brev fra Eftas overvåkingsorgan Esa.

Esa mener at regelverk Norge har innført for å sette kjepper i hjulene for multinasjonale selskapers skatteplanlegging, er i strid med EØS-avtalen og at det derfor må oppheves.

Det skjer samtidig som både Norge og store internasjonale organisasjoner som OECD jobber med å videreutvikle regelverk som skal hindre at storselskaper som Google, Apple og Facebook klarer å unngå skatt ved hjelp av kreative metoder for å flytte overskudd til lavskattland.

– Jeg er veldig overrasket over Esas beslutning. Om vi mister dette regelverket, vil det være et stort tilbakeslag i kampen mot skatteunngåelse, sier Dirk Schindler som forsker på skatteplanlegging ved Norges Handelshøyskole og har lest brevet fra Esa.

Efta Surveillance Authority (Esa):

• Esa–Efta Surveillance Authority–er Eftas overvåkingsorgan, har sete i Brussel.

• Blant Esas hovedoppgaver er å sikre at Norge og andre Efta-stater oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen. Avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked.

• Dersom Esa oppdager brudd på avtalebestemmelsene, skal dette påpekes og eventuelt bringes inn for Efta-domstolen.

Tar lån for å unngå skatt

Det er regler som den rødgrønne regjeringen innførte mot slutten av sin regjeringsperiode som Esa nå utfordrer.

Reglene begrenser selskapenes mulighet til å plassere mye gjeld i Norge for å få rentefradrag – og så overføre skattbart overskudd til land med lav eller ingen skatt for utenlandske selskaper.

Det er en mye brukt metode for å unngå skatt, forteller professor Guttorm Schjelderup. Han ledet både Rederiskattutvalget og Kapitalfluktutvalget, og han var også medlem i det såkalte Scheel-utvalget (skatteutvalget) – alle tre regjeringsnedsatte utvalg som skulle vurdere regler mot skatteplanlegging.

– Vi har forskning som viser at begrensninger i rentefradragsregler er et av de mest effektive virkemidlene vi har for å hindre overskuddsflytting til lavskattland, sier Schjelderup.

Også han mener at det vil være et tilbakeslag i kampen mot aggressiv skatteplanlegging om Norge må endre sitt regelverk.

– Bakgrunnen for at vi fikk disse reglene var erfaringer om at de flernasjonale selskapene flyttet overskudd til lavskattland ved å ha for mye gjeld og derved for mye rentefradrag i selskaper i Norge. I stortingsmeldingen fra skatteutvalget framhevet vi enda en grunn til slike regler, nemlig at det er samfunnsøkonomisk optimalt å begrense selskapets rentefradrag fordi skattesystemet overstimulerer bruk av gjeld, sier professoren.

Kan bli starten på slutten

Esa mener at de norske begrensningene for rentefradrag hindrer selskapers rett til fri etablering og indirekte diskriminerer multinasjonale selskaper.

Efta-avtalen åpner for diskriminerende tiltak dersom de er av stor samfunnsmessig betydning, men Esa mener ikke at de norske reglene mot skatteplanlegging oppfyller kravet.

«Det er ESAs mening at det aktuelle norske regelverket er egnet til å forhindre skatteunngåelse, men at det går lenger enn nødvendig for å oppnå målet», heter det i brevet fra Esa.

Esa mener at diskriminerende regelverk bare kan rettferdiggjøres etter EØS-avtalen dersom overskuddsflyttingen er «wholly artificial», altså at den ikke reflekterer noen økonomiske realiteter – og at det må avgjøres i etterkant om selskapers bruk av rentefradrag bare har som formål å unngå skatt.

Forsker Dirk Schindler frykter at Esas tolkning kan få følger også for andre regler som skal hindre flytting av overskudd ved hjelp av lånefinansiering, såkalt tynn kapitalisering.

– Esas beslutning kan være første skritt ut på skråplanet. Med Esas tolkning kan vi bli stående igjen helt uten regelverk mot såkalt tynn kapitalisering, og andre regler mot overskuddsflytting kan også være i fare, sier Schindler.

Anonym klager

I brevet skriver Esa at de har mottatt en klage på det norske regelverket mot multinasjonale selskapers skatteplanlegging og at denne klagen er bakgrunnen for deres behandling av saken.

Det er hemmelig hvem som er klageren.

«Det er mulig å sende inn klager til Esa anonymt. I dette tilfellet har klager ikke gitt samtykke til offentliggjøring av vedkommendes identitet», skriver fungerende kommunikasjonssjef i Esa, Øyvind Bø, i en e-post til Klassekampen.

Regjeringen må svare Esa før 4. juli i år.

emiliee@klassekampen.no