Torsdag 9. juni 2016 Kronikk

Hvis vi ønsker å forebygge vold mot barn, er det viktig å skille mellom grov og mild foreldrevold.

Den vanskelige volden

En risikofaktor: Det å ha ikke-vestlig innvandrerbakgrunn øker risikoen for å være utsatt for grov vold. Slik vold er vanskeligere å forebygge enn såkalt «oppdragervold», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Anniken C. Mohr

Kronikk

I Norge har vi hatt lovforbud mot foreldrevold i mer enn 40 år. Forbudet har blitt skjerpet flere ganger og omfatter i dag alle former for vold mot barn. Dette til tross, vet vi lite om hvorvidt foreldrevolden er på retur i Norge.

Det vi vet er at foreldrerollen er endret siden lovforbudet ble innført. Dagens foreldre ønsker å ha en nær og tillitsfull relasjon til barnet, og bruk av vold for å disiplinere barnet inngår ikke i dette bildet. Dette skulle borge for at volden er på retur. Samtidig viser forskning at mange barn blir utsatt for foreldrevold også i dag, og rapporteringen av vold mot barn øker både til barnevern og politi.

For å få kunnskap om utviklingen i omfanget av foreldrevold er det nødvendig med gjentatte befolkningsstudier som stiller samme spørsmål om vold til samme type utvalg. Bare da kan man sammenligne omfanget av vold mellom ulike studier og trekke konklusjoner om utviklingstrekk på en sikker måte. Slike studier har vært mangelvare Norge. Dette kan synes paradoksalt når vi ser den økte innsatsen fra myndighetenes side for å forebygge vold mot barn de senere årene. For uten kunnskap om utviklingstrekk er det vanskelig å si noe om hvorvidt innsatsen hjelper.

Vi har gjennomført to studier som kan bidra med ny kunnskap om utviklingstrekk. Begge ble gjennomført blant ungdom i alderen 18–19 år som gikk siste år på videregående skole. Den ene i 2007 og den andre i 2015.

Hva viser tallene? En hovedkonklusjon er at omfanget av fysisk vold fra foreldre er redusert. Andelen som svarer at en voksen i familien noen gang har slått dem med vilje, er for eksempel halvert, fra 18 prosent i 2007 til 9 prosent i 2015. Tendensen til reduksjon i foreldrevolden støttes av annen forskning.

At det har vært reduksjon i foreldrevolden, er samtidig ikke hele historien. I våre analyser har vi skilt mellom «mild» og «grov» vold – vel vitende om at dette ikke er et uproblematisk skille. I denne sammenhengen viser mild vold til klyping, lugging, dytting, slag med flat hånd og andre former for vold som sjelden gir alvorlige fysiske skader, mens grov vold nettopp er former for vold med stort fysisk skadepotensial, som slag med knyttneve, eller gjenstander, bank og juling.

Vi finner at det er mild vold som er redusert. I 2007 oppga 19 prosent mild vold fra mor. Tilsvarende andel i 2015 er 14 prosent For mild vold fra far er andelene 14 prosent i 2007 og 12 prosent i 2015. Det har altså vært en særlig tydelig reduksjon i mødres voldsbruk.

Grov vold har derimot omtrent samme omfang i 2015 som i 2007. Både i 2007 og 2015 oppga fire prosent at far hadde utsatt dem for grov vold mens omfanget av grov vold fra mor var tre prosent i 2007 og fire prosent i 2015. Svar på andre spørsmål om grov vold, peker i samme retning. Andelen er lav og uforandret.

Et spørsmål som melder seg er hva de ulike mønstrene for mild og grov vold skyldes. Er mild og grov vold forskjellige fenomener, og dermed i ulik grad påvirkelige for holdningsendringer og forebyggende tiltak?

Vi har gjort analyser som kan bidra til å belyse dette spørsmålet. Vi finner at mild vold ikke henger systematisk sammen med foreldrenes innvandrerbakgrunn, drikkemønster eller familieøkonomi – faktorer som i andre studier har vist seg å øke risikoen for vold.

Grov vold, derimot, skjer oftere i familier som har utfordringer på andre områder. Unge fra familier med dårlig råd og der foreldrene har alkoholproblemer, har høyere risiko for å bli utsatt for grov vold sammenlignet med andre unge. Vi finner også at ikke-vestlig innvandrerbakgrunn øker risikoen for å være utsatt for grov vold, uavhengig av familiens økonomiske situasjon og foreldrenes alkoholproblemer. I tillegg henger grov vold mot barn og vold mellom foreldre sammen.

Tyder dette på at mild og grov foreldrevold bør ses som ulike fenomener? Noen fagfolk har tatt til orde for det. Psykologen Judith van der Weele (Aftenposten, 22. april) skiller mellom fire typer vold: vold som gjøres med vilje for å gjøre barnet til et godt menneske, såkalt oppdragervold, vold som skyldes overføring av uvaner og skadelige familietradisjoner, vold som skyldes foreldrenes frustrasjon og til slutt systematisk familieterror med grovere vold og psykisk mishandling.

Vårt skille mellom mild og grov fysisk vold, overlapper ikke helt med disse begrepene. Men en hypotese er at den grove volden vi fanger opp dels dreier seg om foreldres frustrasjon i en vanskelig livssituasjon og dels om «familieterror». Det er i så fall forenlig med at omfanget av grov vold ikke er redusert. Vold som er vevd inn i problematiske livssituasjoner eller er del av sykelige terrorregimer, lar seg ikke forebygge med generelle tiltak og holdningskampanjer. Volden er i disse tilfellene uttrykk for noe mer enn holdninger.

Mild vold i oppdragerøyemed henger derimot sammen med holdninger og kulturelle vaner. Reduksjon i mild vold kan derfor tolkes som en indikasjon på at det å bruke vold som del av oppdragelsen tilhører fortida. Når det skjer, er det et brudd med normalen og det bildet foreldre har av seg selv som ansvarlige voksne. Ikke bare er mild vold blitt mindre vanlig, det er oftere snakk om engangstilfeller.

Den økte innsatsen fra myndighetenes side på å forebygge vold, kan ha bidratt til denne utviklingen. En tanke er at når forebyggende tiltak implementeres i en kultur som allerede er i endring, vil endringene skyte fart. Kanskje er det det som har skjedd i Norge?

Mange er kritiske til å skille mellom mild og grov vold mot barn slik vi har gjort her, fordi det kan gi inntrykk av at noen former for vold ikke er skadelig. Vår oppfatning er at diskusjonen om hvor skadelig ulike former for vold mot barn er, er en avsporing i denne sammenhengen.

All vold mot barn kan skade og bør derfor unngås. Med tanke på forebygging kan det likevel være viktig å skille mellom ulike former for vold. Forebyggende tiltak må bygge på kunnskap om hvilke samfunnsmessige og individuelle forhold ulike former for vold springer ut av.

Kari.Stefansen@nova.hioa.no

Artikkelen er oppdatert: 10. juni 2016 kl. 10.29