Fredag 1. juli 2016 Innenriks

Regjeringens forslag til ny lov om arbeidsforholdene for statsansatte provoserer:

Ny storm mot Sanner

Redskap: For NTLs hovedtillitsvalgte ved Universitetet i Oslo Ellen Dalen er tjenestemannsloven et viktig arbeidsredskap for å sikre medlemmenes interesser.

URO: Flere midlertidige ansettelser og svakere stillingsvern for statsansatte. Det er det fagbevegelsen frykter vil skje, om regjeringens forslag til ny tjenestemannslov vedtas.

Arbeidsliv

– Jeg bruker tjenestemannsloven hele tida. Vi hadde håpet å få en lov som strammet inn, men i stedet har vi dessverre fått et forslag som svekker våre rettigheter på alle punkter, sier Ellen Dalen til Klassekampen.

Hun er hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Oslo. LO-forbundet NTL er det største fagforbundet blant statsansatte.

I dag går høringsfristen for regjeringens forslag til ny tjenestemannslov ut. Tjenestemannsloven er loven som regulerer de statsansattes arbeidsvilkår – deres arbeidsmiljølov. I fjor fikk regjeringen en samla fagbevegelse på nakken da de endret arbeidsmiljøloven. Nå risikerer de en ny storm. Kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanners (H) lovforslag får det glatte lag i høringsuttalelsene fra fagbevegelsen:

LO skriver at departementets forslag «svekker de ansattes rettigheter i betydelig grad».

Unio skriver at verken «arbeidstakerne, forvaltningen eller borgerne er tjent med lovforslaget» og mener Sanners forslag «bidrar både til å svekke arbeidstakernes rettigheter og tilliten til forvaltningen.»

Tjenestemannsloven:

• Tjenestemannsloven regulerer arbeidsvilkår og spørsmål knyttet til ansettelser, oppsigelser og vilkår for ulike tilknytninger til arbeidsplassene (innleie, midlertidig eller fast ansettelse) for ansatte i staten. I andre sektorer i arbeidslivet er det Arbeidsmiljøloven som gjelder.

• Loven ble sist oppdatert i 1983. I 2015 ble det nedsatt et partssammensatt utvalg som skulle foreslå endringer.

• I april sendte regjeringen et nytt forslag til «Lov om statens ansatte» på høring, med frist 1. juli.

Svekker stillingsvernet

I dagens lov har ansatte i staten et sterkt stillingsvern. I forslaget som er på høring, foreslås det en rekke endringer. Blant annet foreslår de nye regler for oppsigelse, og vil fjerne den særegne ordningen med mulighet for såkalt «ordensstraff» i stedet for avskjedigelse. De foreslår også å endre reglene knyttet til fortrinnsrett til nye stillinger. Dalen er urolig for de nye reglene.

– Det blir lettere for arbeidsgiver å si opp folk. Man legger mye mer makt over til arbeidsgiver, og færre rettigheter til ansatte, sier hun.

– Enkelte hevder at det er altfor sterkt stillingsvern for statsansatte i dag, og umulig å bli kvitt folk som gjør en dårlig jobb?

– Jeg er klar over at det er mange myter om at det er umulig å sparke statsansatte, men det er ikke sant. Vi ser oppsigelser. Det er ikke mange, og ledelsen er dårlige på dagens lovverk, men følger man loven, kan man si opp folk.

NTL peker i sitt høringssvar til regjeringen at stillingsvernet er viktig for å «sikre uavhengigheten til de tilsatte i statsforvaltningen».

– Vi som skal forvalte lovfestede rettigheter skal behandle alle borgere likt, og har ikke lov til å gjøre forskjell. Da må vi ha trygge arbeidsforhold, så det ikke blir slik at vi kan bli sagt opp om vi er kritiske, sier Dalen.

Problem for varslere

Kjersti Barsok, nestleder i NTL, mener departementets forslag vil kunne være et problem for varslere i offentlig sektor.

– I dag opplever vi at varslingssaker altfor ofte ender som ordenssaker mot varslerne. I forslaget forrykkes balansen i favør av arbeidsgiver. Men det er noe annet å jobbe i politisk styrte virksomheter enn private bedrifter. Det må loven ta hensyn til, sier hun.

Hun synes det er et paradoks at regjeringen tidligere i år gikk ut og ba kommuner og fylker jobbe for å styrke vernet for varslere, samtidig som forslaget til ny tjenestemannslov svekker stillingsvernet.

– Vi vet at for statsansatte handler det om stillingsvernet, at man ikke mister jobben om man er kritisk og ytrer seg, sier hun.

Kritisk til prosessen

I 2015 satte regjeringen ned et eget tjenestemannslovutvalg, der det satt representanter både for arbeidsgiversida og de ansatte. Utvalget leverte sin rapport 18. desember i fjor. Innstillinga fra utvalget var enstemmig på alle punkter.

Da forslaget til ny lov ble sendt ut på høring, skrev regjeringen at forslaget i hovedsak var en videreføring av utvalgets rapport. Det avviser både LO og Unio i sine høringsuttalelser. De mener regjeringen på en rekke punkter fremmer forslag som er i strid med utvalgets anbefalinger. Det provoserer LO-nestleder Tor-Arne Solbakken.

– Det var et enstemmig partssammensatt utvalg. Det er oppsiktsvekkende at departementet da ikke holder seg til den enstemmige innstillingen. Når man setter ned et partssammensatt utvalg der det lages kompromisser og begge parter legger seg i selen for å finne løsninger, er det litt spesielt at de ikke tar hensyn til det, sier han.

Han håper regjeringen lytter til de mange kritiske innspillene.

– Her er det såpass mange som er berørt, og som gir klare innspill. Det at man har et enstemmig utvalg i bunn, innebærer at de bør tenke seg om en gang til, sier han.

paalh@klassekampen.no

Frykter flere midlertidige

Deler av offentlig sektor har en høy bruk av midlertidige ansettelser. Mens i alt 7,9 prosent av alle ansatte i Norge er midlertidig ansatte, er andelen hele 14,6 prosent i universitetssektoren.

Fagbevegelsen har derfor hatt som mål at en ny tjenestemannslov skulle medføre en innstramming i bruken av midlertidige ansettelser i staten. Det mener de nå departementets forslag ikke gjør, snarere tvert om.

Unio skriver i sin høringsuttalelse at regjeringens forslag innebærer at «adgangen til midlertidig tilsetting blir like vid som før, at stillingsvernet ved lovlig opphør av midlertidighet blir svekket, og at midlertidig tilsatte i utgangspunktet ikke får rett til å stå i stilling ved tvist om midlertidigheten.»

Akademikerne, den faglige hovedorganisasjonen for høyt utdannede, er mer imøtekommende overfor regjeringens forslag enn LO og Unio på en rekke felter, men de er svært kritisk til regjeringens forslag til regler for midlertidige ansettelser:

«Formålet med tjenestemannslovutvalgets forslag var å begrense midlertidige ansettelser. Departementets forslag bidrar ikke til dette», skriver de i sin høringsuttalelse.

De er spesielt kritiske til at forslaget innebærer å knytte hjemlene for midlertidighet til budsjettildelinger fra departementene. «Dette gir en langt videre adgang til midlertidige ansettelser i staten enn ellers i arbeidslivet, noe Akademikerne ikke kan se at det er behov for», skriver de.

På ett punkt får departementet skryt fra alle: De foreslår å redusere maksimal lengde for midlertidige stillinger fra fire til tre år, før man har rett til fast stilling. Det støtter hele fagbevegelsen.