Mandag 11. juli 2016 Kultur og medier

En nystartet festival skal rette søkelys mot det utbredte prestasjonsjaget mange unge sliter med i dag:

Går ut mot sosialt press

Ut mot havet: Anna Holand var lei av snakket om presset som gjør unge mennesker fortvilte og syke. Hun lager festival for å ta et oppgjør med «generasjon prestasjon». 88Foto: Kristin Holand

På Engeløya i Nordland er det duket for en litt annerledes festival. – Målet er å fjerne fokuset bort fra en selv, sier initiativtaker Anna Holand.

Festival

Langs en langgrunn, hvit strand langt nord, med midnattssola i fleisen og Lofotveggen i horisonten, ligger et nytt bidrag til Norges allerede rike festivalflora. Men den nye God nok-festivalen skiller seg fra andre musikkfestivaler som har dukket opp rundt omkring de siste årene, skal vi tro initiativtaker Anna Holand.

– God nok-festivalen er annerledes fordi det her ikke er festivalen i seg selv som er målet. Det viktigste er det man får ut av å ha vært her, og hva du kan bruke det til etterpå, sier 25-åringen.

Holand er selv oppvokst på Engeløya i Steigen kommune, ei øy hvor «alle kjenner alle», forteller hun. Festivalideen kom til henne da hun og noen naboer satt og diskuterte et utbredt symptom på dagens samfunn: Det usunne prestasjonspresset som gjør at unge mennesker føler seg mislykkede og ubrukelige.

– Da fikk jeg bare en trang til å faktisk gjøre noe, istedenfor å bare prate. Vi tenkte at en festival er en positiv, inkluderende og folkelig måte å belyse et samfunnsproblem på, sier Holand.

Hun har mange tanker om hvordan festivaldeltakerne sammen kan komme frem til et nytt syn på hva det vil si å være «god nok». Det blir intimkonserter i et naust og hovedscene på Bø-stranda, grillet hvalkjøtt, yoga ved sjøen, teater og workshoper. Alt sammen omkranset av høye fjell og utsikt mot storhavet.

God nok-festivalen:

• Arrangeres på Engeløya i Steigen, Nordland, for første gang i år den 14.–17. juli.

• Ønsket er å «være en motvekt til det sosiale presset mange føler, og et fristed fra usunne forventninger om å være vellykket på alle områder i livet».

• Festivalen har, i tillegg til musikk og teater, en faglig del hvor psykolog, prest, forskere, musikere og kjendiser holder foredrag.

Forebygger selvmord

Men musikalsk og kunstnerisk underholdning er bare én del av det. Festivalen har også et bredt faglig program. Under fanen «Stemmer» skal psykologer, forskere, prester, forfattere og kjente fjes ta for seg tema som selvtillit, egenverdi og mestring på både et faglig og personlig plan.

Mens fokuset den første dagen retter seg mot enkeltindividet, løfter man på dag to blikket mot fellesskapet og det større bildet, forklarer Holand.

Til denne faglige delen har festivalen mottatt 100.000 kroner i støtte av Nordland fylkeskommune til selvmordsforebygging. Det gjør God nok-festivalen til den så langt største mottakeren av den nye fylkeskommunale tilskuddsordningen «nullvisjon selvmord». Handlingsplanen er landets første av denne typen.

Selvmord rammer ofte uventet, og den tragiske statistikken svinger litt fra år til år. Men Nordland har ligget høyere enn landet som helhet, med 12,2 rapporterte selvmord per 100.000 innbygger.

– Hvorfor det er slik, vet vi ikke, men det vi vet er at det er mest utbredt i små lokalsamfunn. Disse vil også bli mer lammet når et selvmord skjer, hvor både familie, venner, skole og arbeidsplasser er berørt, uttalte fylkesråden for kultur og folkehelse Ingelin Noresjø (KrF) til Avisa Nordland da nullvisjonen ble lansert for ett år siden.

– Feiring av livet

Samtidig er det viktig å presisere at festivalen ikke bare vil dreie seg om dette, understreker festivalsjefen. Fellesskap, avkobling og inspirasjon står i sentrum. Initiativet sprang ut fra et ønske om å ta tak i samtidas prestasjonspress og gjøre noe positivt ut av det, forklarer Holand.

Det støtter skuespiller Maria Blokhus. Hun skal geleide festivalpublikummet gjennom den faglige delen av programmet.

– Festivalen feirer mellommenneskelighet og livet. Men det er klart at det å ha lyst til å leve og være med andre, er selvmordsforebyggende i seg selv. Målet må jo være større åpenhet. Det burde ikke være tabu å si at man synes det er vanskelig å stå i livet sitt, sier Blokhus.

Skuespilleren, som selv kommer fra Tverlandet utenfor Bodø, var ikke i tvil om å stille da hun ble spurt.

Hun merker selv at hun lever i en tid med stort fokus på individets iscenesettelse av seg selv, der presset på å være perfekt på alle områder, er sterkt.

– Jeg har absolutt merket at sånne tanker kan dukke opp, som en slags støy, at jeg kanskje burde sett annerledes ut eller vært god på for eksempel mote. Noen dager stråler man, mens andre dager føler man seg mer nervøs eller tynnslitt. Jeg har jo valgt et prestasjonsbasert yrke, hvor min egen prestasjon blir målt og dømt i offentligheten. Det kan være tungt å kjenne på av og til, innrømmer skuespilleren.

– Ekstremt individfokus

Forfatter og sosiolog Lars Ove Seljestad er enig med Blokhus i at individualiseringen av samfunnet kan være skadelig.

– I dag har vi et voldsomt fokus på individet, og mulighetene hvert individ har. Om du ikke lykkes, er det liksom din egen feil. Før var det sånn at var du arbeiderunge, visste du at du skulle jobbe på fabrikken. Var du eldst og bondegutt, ble du odelsgutt. Var faren din fisker, ble du fisker. Og om noe gikk galt, kunne man skylde litt på makta, på noe større enn en selv, som religionen eller økonomien.

Mest bekymret er han for de unge.

– Jeg tror det ekstreme individfokuset koblet sammen med prestasjonskulturen er farlig for barna våre, sier Seljestad.

– Kunsten skaper et frirom

Arbeiderforfatteren fra Odda har skrevet om selvmord i sin siste bok «Kjære bror». Romanen er skrevet som et brev der lillebroren Svein skriver til sin storebror Arne, for å prøve å finne et svar på hva som gikk galt. Seljestad har stor tro på at åpenhet om tabubelagte temaer er forebyggende.

– Åpenhet er bra både for dem som måtte være i en risikosone, og dem som står i risiko for å bli pårørende, sier han.

Men dét betyr ikke at man må angripe det på en dyster måte.

– Jeg tenker at enhver kulturfestival i seg selv er en feiring av livet, selv om man innenfor de rammene tar opp spørsmål om store samfunnsproblem, som selvmord. Det å samles rundt et tema gir mennesker energi, framtid og håp.

En kunstnerisk og kulturell innfallsvinkel på samfunnsproblem er lurt, tror forfatteren.

– Kunsten skaper et frirom som man kan gå inn i, og kjenne på ting som er vanskelige. Det blir mindre truende, fordi kunsten ligger på en måte litt utenfor virkeligheten. Det er en ventil, sier Seljestad.

yngvildt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juli 2016 kl. 12.09

– Kunst og kultur viser det sårbare i oss alle

– Det finnes forskning som viser at både det å være en aktør i kunst- eller kulturopplevelser, og faktisk også å være tilskuer, er noe som kan påvirke psykisk helse i positiv forstand.

Det sier psykiater Finn Skårderud, spesialist på spiseforstyrrelser og administrerende direktør ved Villa Sult. Der er kunst i noen tilfeller en del av behandlingen, særlig musikkterapi.

– Det finnes flere måter å nærme seg dette terapeutisk på, som biblioterapi, skriveterapi, uttrykksterapi og det som står vitenskapelig sterkest i Norge, musikkterapi. Men jeg tror det er viktig at ikke alt skal bli terapi. Man kan koble kunst og helse til å bli dratt inn i noe sosialt. Å være på festival er jo først og fremst å være involvert i et fellesskap, sier Skårderud i anledning av den nye God nok-festivalen.

Kunst og kultur kan være med på å avmystifisere psykiske lidelser, gi mestringsfølelse og hviske ut grensene mellom det «normale» og det «unormale». Kunsten kan vise oss menneskelig sårbarhet, forklarer Skårderud.

– På en teaterforestilling setter man noen krefter i sving som hjelper oss å forstå hvordan andre kan ha det.

Først og fremst handler koblingen mellom kunst og helse om å gi form til noe.

– Hvis jeg har det forferdelig, så har jeg det kanskje ekstra forferdelig fordi jeg ikke har språk til å uttrykke det. Å tegne en strek, bruke kroppen til å lage en bevegelse, kan være en bedre måte for å si hvordan man har det.

Storslått: Livet, havet og døden. God nok-festivalen på idylliske Engeløya gir plass til de store spørsmålene – og de nære ting. FOTO: GOD NOK-FESTIVALEN