Onsdag 13. juli 2016 Kultur og medier

Forskningsrådet støtter kritikken om at justismordprosjektet overrapporterte forskning:

Snur etter forskerfeil

Blir hørt: Professor Eivind Kolflaath (t.v.) har frontet kritikken mot kollega Arild Linneberg (t.h.) ved Universitetet i Bergen. Nå får Kolflaath støtte fra Forskningsrådet. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

Forskningsrådet vil gå gjennom sine arbeidsrutiner etter at de god­kjente en rapport om justismord­forskning som var full av feil.

Akademia

Den siste halvannen måneden har debatten rast mellom fagmiljøene litteraturvitenskap og juss ved Universitetet i Bergen.

Professor i rettsvitenskap og filosofi Eivind Kolflaath har i flere avisinnlegg beskyldt professor i litteraturvitenskap Arild Linneberg for å blåse opp forskningen sin.

Kolflaath har påpekt at det ser ut som om fagmiljøet Linneberg leder, har publisert langt mer enn det finnes belegg for.

De siste årene har Linneberg ledet det såkalte justismordprosjektet ved Universitetet i Bergen.

Justismordprosjektet:

• Samlebetegnelse på flere forskningsprosjekter ved Universitetet i Bergen under ledelse av professor Arild Linneberg.

• Prosjektet hadde under navnet «Justismordets dramaturgi» en bevilgning på seks millioner kroner fra Norges forskningsråd fra 2009–2013.

• Linneberg ble sist måned tildelt 7,2 millioner kroner av Forskningsrådet til prosjektet «A Narratology of Criminal Cases».

Millioner fra Forskningsråd

Kolflaaths kritikk dreide seg i utgangspunktet om det faglige innholdet i justismordprosjektet, men har de siste ukene tatt for seg antall artikler og bøker som er kommet ut av prosjektet.

Linnebergs prosjekt fikk seks millioner kroner av Norges forskningsråd i perioden 2009 til 2013 for å gjøre en tverrfaglig undersøkelse av «konstruksjoner av falske fortellinger i retten».

Kolflaath pekte på at Linneberg har oppført langt flere publikasjoner i sin rapport til Forskningsrådet, enn det er belegg for i den nasjonale forskningsdatabasen Cristin.

Arild Linneberg avviste først kritikken, men sier nå at noe har gått galt i rapporteringen til Forskningsrådet.

Linneberg svarte ikke på telefon i går, men skriver følgende i en sms til Klassekampen:

«Jeg ser selv at denne rapporten (til Forskningsrådet, journ.anm.) er mangelfull. Men dette er ikke bare mitt ansvar. Forskningsrådet burde sett på den og bedt meg revidere den. Disse feilene kunne vært rettet opp. Man er dessuten ikke administrativt eneansvarlig for et forskningsprosjekt. Men hovedsaken er at innholdet ligger der, i rapporten. Om noe er telt feil eller ført i feil rubrikk, endrer det ikke på dette».

– Har åpenbare mangler

Forskningsrådet ønsket ikke å kommentere justismordprosjektet da Klassekampen kontaktet dem i mai.

«(...) Det er hard konkurranse om midlene og alle prosjektene som har fått finansiering har vært evaluert av internasjonale fageksperter. Utover dette ønsker vi ikke å kommentere det spesifikke prosjektet», sa direktør Christen Krogh ved Avdeling for humaniora og samfunnsvitenskap. Siden den gang har Forskningsrådet tatt sluttrapporten fra Justismordprosjektet i nærmere øyesyn.

– Rapporten har åpenbare mangler og skulle ikke vært godkjent av Forskningsrådet, sier avdelingsdirektør for strategi og analyse Hege Torp i Forskningsrådet i dag.

Forskningsrådet støtter Eivind Kolflaaths beskrivelse av at justismordprosjektet har rapportert om langt flere publiseringer enn det er grunnlag for.

– Hvorfor slapp den likevel gjennom?

– Det er institusjoner, ikke enkeltpersoner, som mottar midler. Forskningsrådet har tillit til at forskningsinstitusjonene kvalitetssikrer rapporter de sender inn. Ikke alle rapporter blir gjennomgått og etterprøvd i detalj på alle punkter. I dette tilfellet har vi ikke gjort en god nok jobb, men dette er unntaket, sier Torp.

– Hvordan kan du vite det, når du sier dere ikke sjekker alle opplysninger?

– Det er et poeng. Vi kan ikke garantere at dette ikke har skjedd tidligere. Derfor kommer vi nå til å gå gjennom rutinene våre og se hva vi kan gjøre for å forhindre lignende situasjoner i framtida.

– Hva vil dere gjøre?

– Det er for tidlig å si helt konkret. Men arbeidsrutiner, opplæring av ansatte, tidsbruk og oppgaveprioritering er blant de tingene vi skal se på, sier Torp, som også ble intervjuet om justismordprosjektet i gårsdagens Bergens Tidende.

Skryter av Kolflaath

Arild Linneberg skrev i et innlegg i gårsdagens Klassekampen at han følte at Kolflaath driver en heksejakt på ham.

– Jeg kan ikke kommentere Linnebergs følelser. Men generelt vil jeg si systemet vårt er helt avhengige av forskersamfunnets kritiske selvjustis i slike saker, sier Torp.

– Så kritikk av typen Kolflaath fremmer er den del av systemet?

– Ja, helt klart. Vi er avhengige at akademikere går hverandre etter i sømmene for at modellen vi har for forskning i Norge i dag skal fungere.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Får millioner til nytt prosjekt

Forskningsrådet bevilget i juni 7,2 millioner kroner til et nytt prosjekt under ledelse av litteraturprofessor Arild Linneberg.

«A Narratology of Criminal Cases» skal studere hvordan historiefortelling og -fortolkning påvirker gjennomføring og utfall av norske rettsprosesser. Bevilgningen er gitt gjennom forskningsrådsprogrammet «Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger» (Samkul).

Bevilgningen blir etter alt å dømme stående, selv om sluttrapporten fra Linnebergs forrige prosjekt får sterk kritikk av Forskningsrådet.

– Vi har vurdert søknaden fra Linneberg på egne premisser. Den fikk en svært god vurdering fra en samlet programkomité, sier Samkul-leder Dag Elgesem.

Elgesem er professor ved Institutt for medie- og informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Kan kritikken mot Linnebergs forrige prosjekt påvirke avgjørelsen?

– Vedtaket er gjort, og noen endring av det er ikke på agendaen, sier Elgesem.

Arild Linneberg