Lørdag 16. juli 2016 Innenriks

Offiser advarer mot konsekvensene av et våpenkappløp mellom Nato og Russland:

Svekker Norges sikkerhet

ØKT SPENNING: Oberstløytnant Torgeir Heier frykter et rustningskappløp mellom Nato og Russland. Han mener det kan få konsekvenser for Norges sikkerhet.

TRUSSEL: Natos økte tilstedeværelse i Østersjøen og Baltikum kan øke spenningen mellom Norge og Russland, advarer forsvarsekspert og offiser Tormod Heier.

Forsvar

Under Nato-toppmøtet i Warszawa forrige helg besluttet alliansen for første gang i historien å ha stående styrker i Baltikum og Polen. Norge skal bidra til styrkene.

Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole mener Natos økte tilstedeværelse i regionen også kan få konsekvenser for Norges sikkerhet.

– Desto mer Russland føler seg presset langs egne grenser i Østersjøen, desto mer mistenksomme vil de også bli overfor Norge i nord, sier Heier til Klassekampen.

Nato-opprusting:

• Under toppmøtet i Warszawa vedtok Nato å opprette stående styrker i Baltikum og Polen.

• Bakgrunnen er bekymring for Russland fra Natos medlemsland i Øst-Europa.

• Nato omtaler styrkene som en «snubletråd» for en eventuell russisk invasjon.

• Mange mener dette øker spenningen mellom Nato og Russland.

• Norge er Natos yttergrense mot Russland i nord.

• Natos artikkel 5 slår fast at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen.

Svekker sikkerheten

De russiske atomstyrkene er plassert bare tolv mil fra grensen mot Norge. Heier forteller at Russland i krisetider ser på Norge som et potensielt springbrett for Nato-operasjoner som kan utfordre disse styrkene.

– Svekkes Norges sikkerhet av Natos nye aktivitet i øst?

– Ja. Dette fordi Natos framstøt i Baltikum ikke følges opp av beroligende tiltak. Dermed får hele strategien en noe ensidig slagside mot det militære, det avskrekkende og det aggressive, sier Heier.

Han mener avskrekkingen også må følges opp med beroligende tiltak, for å gi Russland mulighet til å ruste ned uten å tape ansikt. Han mener dette ikke skjer i dag.

– Vi risikerer å komme inn i et nytt våpenkappløp i Baltikum. Avskrekkingsstrategien er drevet av USA, som ønsker å bli oppfattet som sterke. Da blir ofte avskrekking viktigere enn beroligelse. Men trusler om straff må alltid følges opp med utsikter til belønning.

Heier viser til at norske styrker også øver mer offensivt opp mot Russland.

– Jeg opplever en dreining mot mer vektlegging av avskrekking, og mindre vektlegging av beroligende tiltak. Det kan signalisere styrke. Men det kan også virke mer provoserende.

Farlig krise

Ei krise mellom Russland og Nato i Østersjøen eller Baltikum kan få store konsekvenser for Norge.

– Den russiske atomstyrken på Kolahalvøya vil ganske sikkert bli satt i beredskap. I en slik situasjon vil Russland kunne kreve mer sikkerhet rundt egne atomstyrker. Sikkerhetssonen vil kunne gå langt inn i norske territorialfarvann og landområder.

Et skrekkscenario for Norge er om det skulle komme til konflikt med Russland uten at USA eller andre Nato-land kommer til unnsetning.

Heier mener den norske forsvarsevnen kan være for liten til å utløse Natos artikkel 5 om kollektivt forsvar.

– Problemet er at de norske styrkene er så små sammenlignet med de russiske. Vi kan dermed oppleve å bli satt i sjakk matt uten å ha løsnet et skudd.

johnt@klassekampen.no

– Forårsaket utelukkende av Russland

– Russland vet utmerket godt at Norge er en del av en allianse som stiller opp for hverandre, sier Øyvind Halleraker fra Høyre.

Nestlederen i Stortingets utenriks og forsvarskomité tviler på at Nato-styrker i øst får konsekvenser for Norge.

Han mener Nato ikke har ansvar for økt spenning.

– Denne situasjonen som har oppstått nå er forårsaket utelukkende av Russland. Nato er en forsvarsallianse og truer absolutt ingen.

Høyre-politikeren mener Russlands annektering av Krim og bidrag til konflikten i Øst-Ukraina er et viktig bakteppe.

– Det er bakgrunnen for at Polen og de baltiske landene, som kjenner Russland godt, er engstelig for få aggresjon mot seg. Når de henvender seg til Nato som medlemsland, stiller alliansen opp.

Halleraker viser til at det er stor enighet på Stortinget om politikken overfor Russland.

– Det er ingen forskjell mellom regjeringene. Det er heldigvis en stor enighet mellom partiene. Alt forankres i Stortinget gjennom den utvidede utenriks- og forsvars­komiteen, sier han.