Fredag 22. juli 2016 Kultur og medier

Flere asylsøkere har ført til økt aktivitet i åpne, høyreekstreme Facebook-grupper.

Ekstrem nettdebatt øker

NYTT FORSKNINGSSENTER: – Det er viktig å få bygd opp langsiktig kunnskap om høyreekstremisme, sier professor Tore Bjørgo, leder for det nye Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

22. juli- terroristen var aktiv i flere høyreradikale nettfora før angrepene. Fem år etter ser forskere en økning i slike fora.. juli

Terrorangrepene 22. juli 2011 førte til at offentligheten for alvor ble oppmerksom på at den høyreekstreme debatten hadde flyttet seg «fra gata til data». Terroristen hadde blant annet vært aktiv på flere høyreradikale nettsteder.

– Å debattere på nett kjennetegner svært mange med høyreekstreme meninger. I dag er det er grunn til å tro at det er på Facebook det meste av høyreradikal debatt foregår, sier Birgitte Prangerød Haanshuus i en kommentar til Klassekampen.

Hun er vitenskapelig assistent ved det nyopprettede Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (UiO), og forteller at de aktuelle Facebook-gruppene kan ha alt fra 100 til over 14.000 medlemmer.

– Fiendebildet er hovedsakelig innvandrere og islam, men jeg har i liten grad sett oppfordring til vold.

Sammen med nestleder ved Senter for ekstremismeforskning, statsviter Anders Jupskås, gjennomfører Haanshuus for tida en studie der målet blant annet er å finne ut hvilke grupperinger på ytterste høyrefløy som er aktive på sosiale medier i Norge, og hva de bruker sosiale medier til.

Høyreekstremisme:

• Samlebetegnelse på partier og bevegelser til høyre for konservative og borgerlige partier i det parlamentariske systemet.

• En direkte konsekvens av 22. juli-terroren er etableringen av Senter for ekstremismeforskning.

• Formålet med senteret er å forstå mer av årsakene bak høyreekstremisme.

Økende trussel

Da Politiets sikkerhetstjeneste la frem sin trusselvurdering i februar, vurderte de trusselen fra høyreekstremister til å være økende. Årsaken var økningen i antall asylsøkere i Norge.

Studien til Haanshuus og Jupskås underbygger dette: Det har vært en økning i aktiviteten på høyreradikale nettdebattfora.

– Etter et halvår med stort mediefokus på flyktningkrisa i Europa, er det mer aktivitet på disse sidene enn tidligere. Det er kommet flere støttespillere til, og det publiseres mer stoff, for eksempel lenker til nyhetssaker. Det genererer igjen mye aktivitet i form av likes, kommentarer og debatt, forklarer Birgitte Haanshuus videre.

Hun har hovedsakelig forsket på åpne Facebook-grupper, som Stopp islamiseringen av Norge og Pegida Norge.

– Innleggene går ofte på at man er redd for deres kultur og religion. I tillegg snakkes det om interne fiender, som politikere, media, akademikere og aktivister som jobber for at vi skal få en masseinnvandring til Norge. EU og Angela Merkel har også vært diskutert en del, sier Prangerød Haanshuus.

Langsiktig kunnskap

Senter for ekstremismeforskning som Haanshuus er knyttet til, ble offisielt åpnet i april. Et av forskningsområdene til senteret er å kartlegge høyreekstreme «tastaturaktivister».

– På 90-tallet var det mye forskning på høyreekstremisme, ettersom det den gang var et problemer i flere ungdomsmiljøer. Da disse miljøene forsvant, forsvant også forskningen, helt til det smalt 22. juli, sier Tore Bjørgo, professor ved UiO og leder av Senter for ekstremismeforskning.

Bjørgo hevder forskningsbidragene som kom etter 22. juli for det meste var enkeltbidrag, og at det derfor er viktig å få bygd opp mer langsiktig forskning og kunnskap innen høyreekstremisme.

vildeb@klassekampen.no

Facebook er en ny arena

Også hos pressen flyttes mye av debatten over til Facebook.

– Det vi så etter 22. juli var at redaksjonene ble mer bekymret over hva som skjedde i kommentarfeltene under sakene sine, sier Karoline Ihlebæk, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Hun har forsket på hvordan ulike redaksjoner håndterte nettdebatten etter terroren.

– Der man tidligere forsvarte at kommentarfeltene skulle være så åpne som mulig, gikk man mer inn for redaksjonell kontroll og innstramninger.

Ihlebæk forteller at man i etterkant ser at stadig mer av debatten flyttes over på Facebook.

– Det sier noe om hvor vanskelig det har vært å håndtere kommentarfeltene. Jeg tror flere aviser i framtida vil gjøre som Dagbladet og stenge kommentarfeltet på sine nettsider. Nå blir debatten i større grad styrt av hvilke innlegg man velger å publisere på Facebook, sier hun.