Lørdag 23. juli 2016 Innenriks

Jussprofessor ber Mæland vurdere om Telenors styreleder bør fortsette i jobben:

Reagerer på skattetriks

VIL HA NY VURDERING: Jussprofessor Beate Sjåfjell mener at staten som majoritetseier i Telenor må vurdere om Gunn Wærsted er rett styreleder i selskapet, etter at en fersk granskingsrapport trekker Wærsted inn i Panama Papers-saken. Foto: Anniken C. Mohr

ALVORLIG: Gunn Wærsteds rolle i saken om Panama-papirene er uheldig og alvorlig, mener jussprofessor Beate Sjåfjell. Hun vil ha næringsministeren på banen.

panama- papirene

Beate Sjåfjell er jussprofessor ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste eksperter på selskapsrett og statlig eierskap. Hun reagerer på Telenor-styreleder Gunn Wærsteds rolle i saken om de såkalte Panama-papirene, slik Klassekampen skrev om i går.

– Det er uheldig at man har satt inn en ny styreleder i Telenor som har vært involvert i denne kritikkverdige praksisen i Nordea. Det er all grunn til at staten ved Næringsdepartementet, og andre aktive aksjonærer i Telenor, nå vurderer om Gunn Wærsted er rett styreleder i Telenor, sier Sjåfjell.

Gunn Wærsted satt fram til januar i år i konsernledelsen til Nordea, og hun var styreleder for Nordea Luxembourg like lenge. Onsdag denne uka presenterte Nordea sin granskingsrapport om Panama-papirene. Rapporten gir krass kritikk til Nordea Luxembourg, og slår fast at styremedlemmene kjente til bankens praksis med å opprette stråselskaper i skatteparadis for rike kunder.

Sjåfjell mener Wærsteds rolle i saken er ekstra uheldig gitt bakteppet for at Telenor fikk ny styreleder.

– Det virker som at Gunn Wærsted har vært såpass tett involvert at hun bringer med seg et stigma inn i rollen som styreleder i Telenor. Det er ikke særlig heldig for Telenor når de nå skal forsøke å rydde opp og få en mer samfunnsansvarlig virksomhet, sier hun.

Gunn Wærsted:

• Gunn Wærsted ble rett før jul i fjor valgt til ny styreleder i Telenor. Hun overtok etter Svein Aaser som gikk av som følge av Vimpelcom-saken.

• Fram til januar i år satt Wærsted i konsernledelsen til Nordea, som leder for Group Wealth Management. Hun var også styreleder for Nordea Luxembourg.

• Onsdag presenterte Nordea sin granskingsrapport om avsløringene i de såkalte Panama-papirene. Rapporten gir krass kritikk til Nordea Luxembourg, og slår fast at styremedlemmene var klar over bankens praksis med å opprette stråselskaper i skatteparadis for sine kunder.

– Reiser etiske spørsmål

Nordea Luxembourg har ifølge granskingsrapporten opprettet mer enn 500 stråselskaper i skatteparadis for bankens kunder. Tre Nordea-kontoer tilhørende norske statsborgere er nå blokkert på grunn av mistanke om skatteunndragelse.

– Wærsted har vært kjent med aktiviteter som reiser betydelige etiske spørsmål, uavhengig av om det bryter med loven eller ikke. Det er veldig alvorlig, det som har fremkommet om Nordea i Panama Papers-saken. Når dette kommer fram, virker det ikke som at det var et veldig godt strategisk valg å innsette henne som styreleder i Telenor, sier Sjåfjell.

– Hva kan politikerne gjøre om de ikke mener at Wærsteds rolle i saken om Panama-papirene er forenlig med å være styreleder i Telenor?

– De kan innkalle til en ekstraordinær generalforsamling og bytte henne ut, eller de kan bytte henne ut ved neste ordinære generalforsamling. Uten at jeg nå vil konkludere at det er det rette å gjøre.

Mæland viser til Wærsted

Det har ikke lyktes Klassekampen å få Gunn Wærsted i tale torsdag eller fredag.

Kommunikasjonsavdelingene i Telenor og Nordea viser til Wærsted for uttalelser i denne saken. Heller ikke næringsminister Monica Mæland, som forvalter statens eierandel på 54 prosent i Telenor, ønsker å uttale seg.

«Mæland sier at spørsmål om dette må rettes nominasjonskomiteen i Telenor og Gunn Wærsted selv», skriver departementets kommunikasjonsavdeling i en e-post.

Beate Sjåfjell ser tegn til en normendring i samfunnet som betyr at forretningspraksis som for få år siden ble ansett som vanlig, nå ikke tåler dagens lys. Hun tror at slik forretningspraksis likevel får fortsette på grunn av et stort profittmaksimeringspress på næringslivslederne.

– Jeg tror vi er i en brytningstid. En del praksis som tidligere har vært vurdert som vanlig forretningspraksis, blir nå vurdert i et mye mer kritisk lys, og det er en positiv utvikling. Men det er fortsatt langt igjen før samfunnsansvar i næringslivet blir mer enn fagre ord, og implementeres i praksis, sier hun.

emiliee@klassekampen.no