Torsdag 28. juli 2016 Kultur og medier

Ukrainas største og mest berømte produsent av musserende vin har nesten halvert salget etter annekteringen av Krimhalvøya i 2014.

Mellom boblene og bombene

Risikabelt: En av ansatte ved Ukrainas største vinprodusent vender noen av de totalt 22 millioner flaskene de har på lager. Trykket i flaskene gjør at de kan eksplodere, så verneutstyr er påbudt.

Musserende vin av druer fra Krim er i verdensklasse. Men Russlands annektering av halvøya skaper vanskelige arbeidsforhold for Ukrainas produsenter.

Flasker så langt øyet rekker. De glimter grønt og rosa. Golfbilen fører oss stadig dypere ned i den gamle gruven. Store underjordiske haller åpner seg.

Her inne finner vi noe av verdens beste musserende vin, tilsynelatende i uendelige mengder. Guiden Ira Kulkova vrir på rattet. Det lille kjøretøyet egner seg godt til å inspisere vinproduksjonen i Artemivsk.

Bedriften kan skryte av å være Ukrainas største og mest berømte produsent av krimsekt – musserende vin av druer fra halvøya.

– I alt har vi omkring 22 millioner flasker på lager, sier Kulkova mens hun elegant unnviker en gaffeltruck som kommer kjørende med favnen full av musserende vin.

Musserende vin i Øst-Europa:

• Flere av de tidligere sovjetiske republikkene, blant annet Ukraina, har tradisjoner med produksjon av musserende vin tilbake til tsarriket.

• Før den russiske revolusjonen var drikken forbeholdt aristokratiet, men da bolsjevikene kom til makten sørget de for at den eksklusive drikken ble tilgjengelig for massene.

• Flere av de tidligere sovjetrepublikkene produserer fremdeles musserende vin, noen av dem under betegnelsen «sovjetskoe sjampanskoe» – sovjetisk sjampanje.

Sprudlevin i gipsgruve

Ingen maleriske rader av vinstokker pryder bakkene utenfor Artemivsk. Den lille distriktsbyen ligger i Donbass i det østlige Ukraina – en region som snarere er kjent for kullutvinning og storindustri. Så hvordan kom noen på å produsere musserende vin her?

– Den nedlagte gipsgruven er ideell for å produsere igristoe vino, forklarer den 26 år gamle guiden, med den russiske betegnelsen for denne vintypen.

– Vi befinner oss 72 meter under overflaten, og temperaturen ligger hele tida mellom 12 og 15 grader. Luftfuktigheten endrer seg aldri fra nivået på omkring 88–90 prosent, utdyper hun.

Sovjetiske myndigheter bestemte seg for å utnytte de gode betingelsene og startet vinproduksjon i 1950. Det var ikke noe stort problem at druene måtte fraktes mange hundre kilometer fra den solrike Svartehavskysten – fra Krim og sørlige regioner i Ukraina: Odessa, Kherson og Nikolajev.

Selger mye til Tyskland

En sterk lukt av gjæring brer seg mellom store ståltanker med «stille» vin som seinere forvandles til den edle bobledrikken. Det klirrer høyt når de ansatte snur flaskene med lynraske bevegelser. Det grønne glasset står godt til den rå klippeveggen.

Musserende vin produseres ved å utsette rød-, hvit- eller rosévin for en ekstra gjæring som foregår i selve flaska. Dermed oppstår det kullsyre, som skaper boblene. Flaska må være kraftig for å stå imot trykket som oppstår.

– Pass på avstanden til flaskene, advarer Kulkova.

– Trykket inne i glasset gjør at de noen ganger eksploderer.

De ansatte som går rundt og vrir på hver enkelt flaske har på vernemasker. De har flere tusen flasker i hendene hver dag. Vinen lagres mellom ni måneder og fem år i den mer enn 25 hektar store gruven. Flaskene må snus flere ganger, slik at bunnfallet fra den kjemiske prosessen langsomt ender nede i flaskehalsen.

I Artemivsk produseres 35 forskjellige typer musserende vin. Det finnes en rekke varianter av den boblende drikken, både røde og hvite, søte og tørre.

– Tyskland og Russland utgjør de viktigste utenlandske markedene. Tyskerne kjøper mer enn en million flasker i året – de foretrekker den røde, halvsøte. Mellom 15 og 20 prosent av en årgang går til eksport, sier Ira Kulkova.

Tvunget til å ta nytt navn

De siste årenes voldsomme politiske omveltninger i Ukraina – Russlands annektering av Krim og utbruddet av krig i Donbass – har naturligvis påvirket produksjonen.

Byen ligger bare 20 kilometer fra frontlinjen og var i 2014 okkupert av prorussiske separatister. Usikkerhet om framtida har fått investorer og eiere til å kutte i produksjonen. I 2013 solgte bedriften 20 millioner flasker. Tallet falt til 11 millioner i 2014 og 13 millioner i 2015.

– Eksporten til Russland utgjorde mer enn en million flasker, men i år har våre russiske partnere fortsatt ikke kjøpt noe, sier Kulkova.

Vinbedriften i Artemivsk var tidligere et populært utfluktsmål, spesielt blant innbyggere i storbyene Donetsk og Luhansk, som nå er på separatistenes hender. Kulkova påpeker at det har blitt færre besøkende og dermed mindre arbeid som guide.

– Det er mange soldater i byen. Kampene skremmer turistene. Vi hører ofte når rakettene slår ned. Så snart det oppstår en pause i skytingen, kommer det flere turister.

Kulkova forteller om en nedgang besøkende fra rundt 20.000 i 2013 til omtrent 5000 året etter.

Som om det ikke var nok, har den ukrainske regjeringens kampanje for å fjerne alle spor etter den kommunistiske fortiden ført til flere utfordringer. Gater og plasser skal ikke lenger være oppkalt etter kjente bolsjeviker.

Dette sterke ideologiske presset fra regjeringen merkes også i Artemivsk, som er oppkalt etter den berømte kommunisten Fjodor Sergejev. Han var en av Stalins nære venner og bedre kjent under sitt nom de guerre: Artjom.

I februar fikk byen tilbake sitt opprinnelige navn, Bakhmut. I denne politiske atmosfæren har den berømte vinprodusenten også blitt pålagt å endre navn.

– Alle i Ukraina kjenner til Artemivsk-vin og hva det står for. Det vil vanskelig å selge den musserende vinen under et nytt navn, sier Ira Kulkova.

Eierne har allerede bestemt seg for å markedsføre en del av vinen under navnet Krimart. Henvisningen til Krim blir imidlertid like problematisk. Vinhuset har fortsatt flasker på lager med druer fra Krim. Men etter at Russland annekterte halvøya i mars 2014, har de ikke kunnet fått tak i druer derfra.

– Normalt kommer omkring 70 prosent av druene fra Krim. Nå må vi kompensere med druer fra andre deler av det sørlige Ukraina, sier Kulkova.

Skål med funksjonærer

Ukraina har en lang tradisjon for å produsere sprudlende vin. Tradisjonen går tilbake til tsarriket. Allerede i 1900, under verdensutstillingen i Paris, vant en musserende vin fra Odessa grand prix-medalje foran alle franske konkurrenter.

Hoffet i St. Petersborg tyllet i seg store mengder av den eksklusive drikken, som før den russiske revolusjon i 1917 var forbeholdt aristokratiet.

Da bolsjevikene kom til makten, bygget de ut produksjonen. Kommunistene oppførte en rekke nye produksjonsanlegg og sørget for at drikken ble tilgjengelig for massene. De fremmet den under navnet sovjetskoe sjampanskoe – sovjetisk sjampanje. De gylne dråpene var så populære i arbeider- og bondestaten at den årlige produksjonen på 1970-tallet nådde 249 millioner flasker.

Den musserende vinen fra Artemivsk oppnådde den høyeste kvaliteten og ble raskt den mest etterspurte i Sovjetunionen. De ettertraktede flaskene fra Donbass ble først og fremst distribuert i butikker hvor bare medlemmer av partiet hadde lov til å handle. Da nomenklaturen klinket de langstilkede glassene med den fremragende vinen, kan skåltalerne ha feiret enda en femårsplan eller nye suksesser for landets kosmonauter.

Den halvtørre varianten fra Artemivsk ble faktisk markedsført som sovjetskoe sjampanskoe lenge etter at Sovjetunionen opphørte å eksistere i 1991.

Først i 2005 ble denne betegnelsen tatt av etiketten, ifølge Kulkova.

– Den halvtørre Artemivsk-vinen er kjent og elsket av alle i Ukraina. Drikken har en lang historie og forbindes med fest, glede, løssluppenhet og samvær med venner og familie, sier Kulkova idet hun åpner en flaske med et høyt puff og lar den svakt gulaktige krimsekten skumme ned i et høyt glass.

– Ukrainas stolthet

Rundturen slutter, og prøvesmakingen starter. Små bobler siver til overflaten og prikker mot tungen. Til den halvtørre varianten blandes druer fra Krim av typene Pinot, Chardonnay, Riesling og Aligote. Kulkova forklarer hvordan druene bidrar til smaken:

– Pinot og Chardonnay gir en lett, men moden og solrik fruktaroma. Riesling gjør drikken mildere og legger til et streif av honning. Aligote er mer pikant og bitter.

Gjennom sju tiår har bedriften vunnet mange internasjonale priser.

– Vinen vår er Ukrainas stolthet. Situasjonen i landet medfører en del problemer. Det er umulig å vite hva morgendagen bringer. Vi håper bare på det beste, sier Kulkova.

kultur@klassekampen.no

Oversatt av Lars Nygaard

Artikkelen er oppdatert: 1. august 2016 kl. 11.45
Under jorden: Den nedlagte gipsgruven, med sin stabilt lave temperatur og luftfuktighet, er ideell for å produsere vin.
Kjent og kjært: Vinprodusenten Artemivsk har blitt pålagt av myndighetene å skifte navn. Det faller ikke i god jord.