Fredag 5. august 2016 Innenriks

Politikerne har satt straffen for voldtekt til et uforsvarlig høyt nivå, mener advokat:

Vil ha mildere straffer

Lavere: Advokat Harald Stabell mener at det høye straffenivået i voldtektssaker kan påvirke hvordan dommere bedømmer skyldspørsmål. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

FÅ BLIR DØMT: Straffen for voldtekt har blitt så streng at færre blir dømt. Det mener advokat Harald Stabell.

JUSS

– Man kan ha fått flere fri­finnelser i voldtektssaker, nettopp fordi det har blitt så strenge lover og straffer. Da har man oppnådd det motsatte av det man ønsket.

Det sier advokat Harald Stabell. Han tror straffenivået for voldtekt kan påvirke hvordan dommere vurderer skyldspørsmål.

Denne uka ble tre menn frifunnet i Borgarting lagmannsrett for gjengvoldtekt. Hendelsen, der de tre mennene ga en potensielt dødelig dose av det narkotiske stoffet MDMA til en 17 år gammel jente, for så å ha sex med henne, skjedde i Hemsedal i 2014.

Frifinnelsen har vakt sterke reaksjoner. Fire av de syv dommerne ville dømme mennene, men domfellelse krever et såkalt «kvalifisert flertall», med fem av syv dommere. De tre fagdommerne ville dømme de tre mennene, men tre av de fire meddommerne mener at det ikke var tilstrekkelig bevis.

Straff for voldtekt:

• I 2010 ble minstestraffen for voldtekt hevet fra to til tre år.

• Strafferammen for voldtekt er 15 år.

• Grov voldtekt straffes med fengsel i inntil 21 år. Det samme gjelder om den skyldige tidligere er dømt for voldtekt eller seksuelle overgrep.

Straffen kan avgjøre dom

Stabell mener det høye straffenivået for voldtekt kan ha vært avgjørende i flere voldtektssaker de siste årene, også denne.

– I saker der det er snakk om unge mennesker, rus og hvorvidt man har motsatt seg handlingen, kan meddommerne tenke at det blir veldig ille for det unge mennesket å starte voksenlivet med fire åre i fengsel for voldtekt. Straffen kan bli et moment i vurderingen av skyld.

Stabell har vært advokat i over 30 år, og forteller at han har hatt mange sedelighetssaker, ikke minst om såkalte «sovevoldtekter» de seinere årene.

– Jeg vet ikke hva som skjer under rådslagingen, men jeg tror ikke jeg bommer helt når jeg sier at de strenge straffene får betydning for om retten kommer fram til at tiltalte er skyldig eller ikke, sier han.

Stabell tror dette får direkte konsekvenser for antall domfellelser.

– Jeg tror flere kunne blitt dømt hvis straffen var lavere.

– Straffene er for strenge

Stabell mener straffene for voldtekt er altfor høye og tror særlig lekdommere også kan mene det. Minstestraffen for voldtekt er nå tre års fengsel, med en normaltid på fire år.

– Man har så strenge straffer at det ikke er forsvarlig på noe som helst måte.

Stabell mener politikerne har gjort det de kan, og vel så det:

– Det er allerede meget strenge straffer, fordi politikerne mener og tror det skal virke preventivt. Jeg tror imidlertid at man nå har fått et nivå som er klart over det som er forsvarlig, fornuftig og rimelig.

«Sikkerhetsventil»

Dommen i Borgarting lagmannsrett har vakt reaksjoner.

– Jeg kan forstå at folk reagerer, men reaksjonene kommer fra folk som ikke har fulgt saken i retten. Man har ingen forutsetning for å si at dommen er feil rettslig sett.

Stabell beskriver kravet om at fem av syv dommere må stemme for domfellelse som en «sikkerhetsventil» for at avgjørelsen ikke blir feil i tiltaltes ugunst.

– Det er ikke første gang fagdommerne mener at tiltalte er skyldig, mens meddommere frifinner. Det er ikke feil, det er slik loven er nå.

Han mener at avgjørelsen rettslig sett er helt riktig.

– Som dommer skal man være overbevist, og man må være tilnærmet sikker på at vedkommende er skyldig. I enhver straffesak skal det mye til for å domfelle folk.

politikk@klassekampen.no

– I strid med rettsoppfatning

Nestleder i Arbeiderpartiet og leder i justiskomiteen på Stortinget Hadia Tajik mener at Stabells teori om at høye straffer fører til færre domfellelser bare blir spekulasjoner.

Hun forstår godt at folk er opprørt over dommen fra Borgarting lagmannsrett.

– Jeg tror mange opplever at dommen er fullstendig i strid med alminnelig rettsoppfatning.

Ap mener det bør tas initiativ til en gjennomgang for å sikre kvinners rettssikkerhet når det gjelder overgrepssaker, og samtidig ivareta den alminnelige rettssikkerheten.

– Jeg legger også til grunn at riksadvokaten på generelt grunnlag ser på både kvalitet på etterforskningen og på hvordan bevis blir framlagt i retten. Det som framstår som opplagt for politiet er ikke nødvendigvis like opplagt for lekfolk.

Nestlederen mener at det ikke nødvendigvis finnes enkle justispolitiske grep som kan tas. Hun viser til undersøkelser der det kommer fram at det finnes holdninger som gir kvinnene skylden for at de har blitt utsatt for overgrep.

– Disse holdningene kan også finnes i rettssystemet.