Torsdag 11. august 2016 Utenriks

• Ny intensjonsavtale om etterretningsfly • Skal gi Nato varsel om russiske ubåter

Inngikk hemmelig avtale

AVANSERT: P8 Poseidon er den amerikanske marinens nye fly for overvåking av store havområder, og kan oppdage fremmede ubåter. Flyet kan også bære anti-ubåtvåpen Foto: Keith DeVinney, den amerikanske marinen

ETTERRETNING: Regjeringen har tegnet en intensjonsavtale om nye overvåkingsfly. Forsvarsdepartementet anslår at flyene vil koste omtrent elleve milliarder kroner.

Etter det Klassekampen erfarer, har Forsvarsdepartementet inngått en intensjonsavtale om kjøp av overvåkings­flyene P8 Poseidon. De svært avanserte etterretningsflyene produseres av det amerikanske selskapet Boeing og skal erstatte de gamle Orion-flyene som går ut av bruk om få år.

Klassekampen får opplyst at Forsvarsdepartementet opererer med et anslag på elleve milliarder kroner for flykjøpet.

Dermed er regjeringen i ferd med å gjøre høsten enda vanskeligere for representantene i utenriks- og forsvars­komiteen på Stortinget. Det brygger opp til slag i Stortinget når langtidsplanen for Forsvaret skal behandles til høsten. Pengemangel kombinert med store investeringer i kampfly og ubåter gjør at mange frykter at det tradisjonelle landforsvaret blir svekket.

Det er midt oppe i den opphetede budsjettstriden om norsk forsvarsevne at regjeringen, etter det Klassekampen erfarer, planlegger å bruke ytterligere elleve milliarder kroner.

P8 Poseidon:

• Maritimt overvåkingsfly produsert Boeing. Flyet er lagd for å kunne oppdage og angripe ubåter og overflateskip, og kan bære både torpedoer og missiler mot overflatemål.

• P8 Poseidon er nå i bruk i den amerikanske marinen. Det første flyet sto klart i 2012. I tillegg til USA har den britiske og den australske marinen bestilt fly av denne typen. Den indiske marinen har kjøpt en tilpasset versjon av flyet.

• Flyet er en variant av Boeings 737, ombygd og fylt med avansert overvåkingsutstyr.

Strategisk viktig for Nato

De norske havområdene er svært viktige for Nato, spesielt for USA og Storbritannia. Russiske ubåter på vei ut i Atlanteren passerer gjennom Barentshavet, der den norske etterretningstjenesten holder oppsikt med sjøen. Sammen med et nettverk av sonarbøyer fanger de norske overvåkingsflyene opp lydsignaler fra ubåter som passerer gjennom havområdene i nord.

Overvåkings­flyene er av typen Orion og flys av 333-skvadronen i Luftforsvaret fra Andøya flystasjon. Flyene må settes på bakken for godt om få år, og i forsvarssektoren har det i lengre tid vært diskutert hvordan flyene skal erstattes.

333-skvadronen på Andøya har i dag fire Orion-fly av typen P-3C. Flyene brukes for å oppdage ubåter, og bærer også torpedoer.

Dagens fly kom i bruk i 1989, og har vært en svært viktig del av den norske etterretningstjenestens bidrag både til Nato og til det bilaterale etterretningssamarbeidet med USA .

Presset forsvarsøkonomi

I oktober i fjor anbefalte forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen «av økonomiske grunner» at «ambisjonen om luftbåren langtrekkende undervanns­overvåking og -krigføring prioriteres ned».

Da han la fram sitt fagmilitære råd, med et behov for til sammen 180 milliarder mer de neste 20 årene, var derfor kjøp av P8 Poseidon ikke med i regnestykket. I stedet foreslo Bruun-Hansen å erstatte flyene med droner.

Nye bemannede fly ligger derimot inne i langtidsplanen for Forsvaret, som regjeringen la fram 17. juni i år. Der blir det lagt opp til kjøp av «maritime patruljefly til erstatning for dagens P-3C Orion». Flyene skal etter planen flys fra Evenes.

Det betyr at etterretningsflyene kommer på toppen av de 180 milliardene Forsvarssjefen mener han trenger de neste 20 årene. Regjeringen har vært villig til å planlegge en økning på 165 milliarder.

Det har ikke tidligere vært kjent hvor mye de nye etterretningsflyene vil koste. Klassekampen får nå opplyst at departementet opererer med et anslag på elleve milliarder kroner. Innkjøpene skal gjøres fra 2020, fire år fram i tid.

Vil ikke avkrefte

Klassekampen har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet med spørsmål om intensjonsavtalen. Departementet har ikke vært villig til å bekrefte eller avkrefte informasjonen Klassekampen sitter på.

Statssekretær i Forsvars­departementet Øystein Bø svarer likevel på e-post at overvåkingsflyene «vil være avgjørende tiltak for å styrke vår evne til suverenitetshevdelse i egne nærområder og til overvåkning av havområdene».

Bø skriver at Nato legger vekt på overvåking i Nord-Atlanteren, og at regjeringen «har en god dialog med allierte om anskaffelsen av en erstatning for dagens P3 Orion. Dette er en pågående prosess, der vi jobber med å finne den mest hensiktsmessige løsningen.»

Statssekretæren understreker at «regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med ytterligere informasjon om investeringsprosjektet, inkludert nærmere beskrivelser av ambisjonsnivå og antall maritime patruljefly», og avslutter:

«Det er for tidlig å gå nærmere inn på detaljene i dette.»

Det er ventet at de fleste opposisjons- og støttepartiene på Stortinget vil støtte regjeringens forslag om å kjøpe flyene.

magnusl@klassekampen.no

siment@klassekampen.no

Viktig for Nato

Informasjon om russiske ubåter fra etterretningsflyene av typen P3 Orion er Norges viktigste bidrag til Nato. Det skriver den pensjonerte oberstløytnanten Harald Håvoll i Luftforsvaret i en analyse for Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) som ble publisert i fjor.

Ifølge Håvoll skyldes det Norges «doble politikk overfor Sovjet og senere Russland», der vekten lå både på beroligelse og avskrekking. På grunn av Norges selvpålagte begrensninger i nord, kan ikke allierte fly «operere øst for 24 grader øst med utgangspunkt i norsk territorium. Dette har gjort at norske militære skip og fly normalt har vært de eneste Nato-fartøyene som har operert i Barentshavet».

«Resultatet er at svært mye av detaljetterretningen om russiske ubåter som Nato disponerer, er levert fra Norge», skriver den pensjonerte oberstløytnanten. Håvoll var taktisk koordinator for Orion-flyene i 333-skvadronen 1977–1989.

«Dersom Norge skulle senke sitt ambisjonsnivå på maritim overvåking (...) vil (USA og Nato) kunne kreve å overta rollen selv». Da må «russerne måtte akseptere å se amerikanske og andre Nato-lands styrker i deres nærområde på rutinemessig basis og vil tolke dette som unødig provoserende», konkluderer han.

Øystein Bø