Mandag 15. august 2016 Kultur og medier

Nobelpris-nominert forlegger og forfatter Ragip Zarakolu er bekymret for ytringsfrihetens kår i Tyrkia:

Erdogan knuser forlag

Slår tilbake: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har slått hardt ned på medier, akademikere og forlag etter det mislykkede kuppforsøket mot ham 15. juli. Foto: Kayhan Ozer, Reuters/NTB scanpix

All eiendom tilhørende 29 tyrkiske forlagshus er nå overført til staten.

Ytrings­frihet

– Erdogan styrer nå en fryktens republikk. Hans idealstat er den vi fant i Sør-Amerika, Asia og Afrika for 30–40 år siden, ikke et moderne demokrati, sier Ragip Zarakolu.

Den tyrkiske forleggeren og forfatteren kommenterer situasjonen i Tyrkia fra sitt eksil i Sigtuna utenfor Stockholm.

68-åringen har sett at Tyrkias stadig mer autoritære president, Recep Tayyip Erdogan, bruker kuppforsøket mot ham 15. juli til å strupe alle kritiske røster.

– Han satt klar med lister over forlag, forfattere, akademikere og journalister som han ønsket å slå ned på, hevder Zarakolu som i 2012 ble nominert til Nobels fredspris av medlemmer av den svenske Riksdagen.

Erdogans oppgjør:

• Etter at deler av de væpnede styrkene forsøkte å styrte president Recep Tayyip Erdogan 15. juli, har presidenten tatt et kraftig oppgjør med de deler av det tyrkiske samfunnet han mener står i ledtog med kuppmakerne.

• Uka etter kuppforsøket utstedte Erdogan en ordre om å stenge til sammen 2341 statlige institusjoner, blant annet skoler, helseinstitusjoner, fagforeninger og veldedige organisasjoner.

• Tyrkiske myndigheter besluttet sist uke å stenge i alt 131 medier, både lokale og nasjonale.

• 29 forlagshus er også stengt og har fått sin eiendom konfiskert.

Arrestert flere ganger

Etter kuppforsøket i midten av forrige måned, stengte presidenten 135 tyrkiske medier. Uka etter kuppforsøket ble fire rektorer, 1577 dekaner og 15.200 ansatte i utdanningssektoren fjernet fra sine stillinger ved tyrkiske universiteter.

Kort tid etter kuppforsøket stengte myndighetene 29 forlag og konfiskerte eiendommen deres under påskudd av at forleggerne sto i ledtog med Gülen-bevegelsen som Erdogan hevder står bak det mislykkede kuppforsøket.

Ragip Zarakolu er en av dem som kjenner ytringsfrihetsvilkårene i Tyrkia aller best.

– I 1971 ble jeg arrestert for en artikkel jeg skrev til støtte for befolkningen i Vietnam. All motstand mot krigen ble på den tida sett på som kommunistisk propaganda, forteller Zarakolu.

– Enestående i historien

I Tyrkia har særlig har forleggerens støtte til den utsatte kurdiske minoriteten vært en rød klut for skiftende tyrkiske regimer siden Zarakolu begynte å skrive for tidsskriftene Ant og Yene Ufuklar i 1968.

– Men selv etter militærkuppet i 1980 så vi ikke noe i nærheten av den hensynsløsheten vi ser i dag. Jeg ble riktignok stilt foran et militærtribunal for min støtte til kurderne gjennom en lederartikkel i avisa Demokrat. Men at forlagshus stenges og beslaglegges, er helt nytt i tyrkisk historie, sier Zarakolu.

Hans eksil i Sverige er kommet i stand ved hjelp fribyforfatterordningen til International Cities of Refuge (ICORN).

Ved unntakstilstand åpner den tyrkiske grunnloven for at presidenten kan styre ved dekret og frata innbyggerne grunnleggende rettigheter.

Dette innebærer blant annet krav om statlig godkjennelse før publisering av trykte medier som aviser, magasiner og bøker.

Det er denne bestemmelsen Erdogan nå bruker til det fulle, mener Zarakolu.

– Unntakstilstanden tillater at folk kan fengsles på mistanke. Alle kan beskyldes for å støtte Gülen eller være terrorister uten bevis, sier Zarakolu med henvisning til Fethullah Gülen, den muslimske predikanten som Erdogan beskylder for å være hjernen bak kuppforsøket.

– Tøffe år foran oss

Forleggeren er klar på at hans kritikk mot den sittende presidenten på ingen måte betyr at han støtter kuppmakerne.

– Et statskupp er uansett ikke akseptabelt. Men det er helt klart at Erdogan bruker situasjonen i etterkant til å forme den tyrkiske staten i sitt bilde.

Kuppmakerne får nå smake sin egen medisin, påpeker Zarakolu.

– Det er en viss ironi i at generaler og dommere nå blir arrestert i henhold til unntaksbestemmelsene de selv var med å lage, sier Zarakolu.

Ikke noe hadde vært verre enn at kuppmakerne lyktes.

– Det ville blitt borgerkrig. Vi så hvordan Erdogan oppfordret folk til å ta til gatene og stå imot militæret. Ropene ville kommet fra minaretene om å gjøre motstand, hevder Zarakolu.

– Hva bringer framtida for ytringsfriheten i Tyrkia og det tyrkiske demokratiet?

– Frihetens røster kan aldri helt bli kvalt. Men vi har noen tøffe år foran oss, sier Zarakolu.

morten.smedsrud@klassekampen.no

– Et tilbakestående rettssystem

Norske Bjørn Smith-Simonsen var leder i den Internasjonale forleggerforeningen med hovedkontor i Genève fra 2006 til 2013.

I den egenskap var han flere ganger i Tyrkia som observatør ved rettssaker mot journalister og forfattere.

– Situasjonen har forverret seg betraktelig siden jeg var i Tyrkia. Det var ille nok da, sier Smith-Simonsen mangeårig sjef i Pax forlag.

I 2012 var han observatør under en rettssak mot nettopp Ragip Zarakolu (se hovedsaken) utenfor Istanbul.

Han peker spesielt på én hovedutfordring for ytringsfriheten i Tyrkia.

– I perioden jeg ledet forleggerforeningen, var det ikke så aller verst stilt med ytringsfriheten i Tyrkia. På mange måter hadde de en mer levende politisk debatt enn i Norge. Problemet er at de har et helt tilbakestående rettsvesen som kun er et redskap for myndighetene. Det er pinlig, sier Smith-Simonsen.

Også de internasjonale observatørene kunne påvirke rettssystemet.

– Når de skjønte at det var noen de antok var fra EU, FN, eller lignende til stede, utsatte de ofte sakene. Så da gjaldt ha stille i dress og slips, sier Smith-Simonsen.

Smith-Simonsen var aktivt involvert i å få Ragip Zarakolu ut av fengsel i 2012.

– Han var vennlig innstilt til både kurdere og armenere og var derfor sett på som en fiende av staten. Men vi klarte å få ham nominert til Nobels fredspris, og da slapp de ham ut, forteller Smith-Simonsen.

Han frykter nå for den tyrkiske forlagsindustrien.

– Bokmessa i Istanbul var i sin tid betydelige mer imponerende enn tilsvarende arrangementer i Norge. De hadde stor oppslutning blant folket og stor variasjon i utgivelsene, sier Smith-Simonsen.