Tirsdag 16. august 2016 Kultur og medier

Internasjonale undersøkelser viser at norske lesere er mer villige til å betale for digitale nettaviser:

Betaler gjerne digitalt

Kvalitet: Linn Brandt (36) tror folk er villige til å betale for journalistikk på nettet så lenge den er basert på kvalitet.

Norske avislesere er tre ganger mer villige til å betale for nettaviser enn avislesere i engelskspråklige land, viser to nye undersøkelser.

Medier

Mang en medieleder har ligget søvnløs og lurt på hvorfor norske aviser begynte å gi bort nyheter gratis på nett på slutten av 1990-tallet.

20 år seinere viser det seg at leserne fortsatt er langt mindre villige til å bruke penger på å lese aviser på nett enn på papir.

En ny studie fra Universitetet i Sør-California tegner et dystert bilde av medienes økonomiske framtid i en digital verden.

Bare én prosent av amerikanerne er villige til å betale for nyheter på nett. Tar man med andre engelspråklige land, øker betalingsviljen til ti prosent.

Men i Norge er betalingsviljen høyest i verden, viser en annen undersøkelse fra Oxford University, utført på oppdrag fra nyhetsbyrået Reuters. I denne sier 27 prosent av nordmenn av de er villige til å betale for digitale avis­produkter.

Digitale medie­inntekter:

• En ny, amerikansk undersøkelse viser at viljen til å betale for nyheter på nett fortsatt er svært lav internasjonalt.

• I USA er det kun én prosent av befolkningen som er villig til å bli digitale nyhets­abonnenter.

• Andelen er mer oppløftende i ikke-engelskspråklige land. Tallet stiger til 15 prosent i Danmark og Finland, 20 prosent i Polen og Sverige og 27 prosent i Norge.

– Positivt i Polaris

Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adresseavisen i Trondheim bekrefter at norske mediehus har bedre forutsetninger for å lykkes med den digitale overgangen.

– Undersøkelser viser at betalingsviljen er større i Norge enn i mange andre land, som for eksempel USA.

Ifølge Mørseth opplever Polaris-konsernet som helhet en positiv utvikling på digitale abonnenter.

– Vi har en jevn og god vekst i digitale abonnenter i Polaris. Det er oppløftende, sier Mørseth.

Mediehuset har som policy å ikke gå ut med konkrete tall utenom kvartalsrapportene.

Etter det Klassekampen erfarer er ikke utviklingen i Adresseavisen på digitale abonnement like positiv som i Schibsted-avisene Bergens Tidende og Fædrelandsvennen.

– Det er fortsatt papiravisa som er mest innbringende, sier Mørseth.

Han savner nyanser i debatten om digitale abonnementer.

– Du har dem som hevder at å ta betalt for digitalt innhold overhodet ikke er noen løsning. Og så har du de som hevder at digitale inntekter er den eneste løsningen. Svaret ligger sannsynligvis et sted midt imellom, sier Mørseth.

Prøver ulike løsninger

Adresseavisen og Polaris-konsernet eksperimenterer nå med hvilke type nyhetssaker som er best egnet til å ligge bak betalingsmuren.

– Vi tar oss betalt for mer og mer og følger nøye med på hvilke saker som får flere til å abonnere digitalt.

– Ser du noe mønster?

– Vi får bekreftet en del ting, nemlig at den tunge og grundige journalistikken selger. Ellers selger sportssaker mange abonnement.

Mest vilje hjemme

Reuters-rapporten underbygger erfaringene fra Trondheim. Den viser nemlig at til tross for at den digitale betalingsviljen er laber verden over, er den minst dårlig i Norden. Av de nordiske landene er det de norske leserne som er aller mest villig til å betale for nyheter på nett. Dette er også sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes’, erfaring.

– Mediemarkedet i USA er helt forskjellig fra Norge. Det er vanskelig å lykkes digitalt og vanskelig å ta betalt hvis du har konkurrenter som tilbyr den samme journalistikken gratis.

Han forteller om en positiv utvikling for regionavisa BT.

– Digitale inntekter øker raskt, men papirinntektene faller raskere der vi er nå. De digitale inntektene demper altså inntektsfallet fra papir, men det veier ikke opp. Innenfor abonnement vil jeg si at de kompenserer mer enn vi turte å håpe på for et par år siden. Det er nok grunn til å tro at vi har hatt for lav selvtillit når det kommer til å ta betalt digitalt. Hvis vi lager god og unik BT-journalistikk, så vil leserne betale, sier Hjertenes, som sier virkelige problemet er annonsesalget.

– Annonseinntektene digitalt kompenserer mindre enn vi hadde håpet. Her er konkurransen svært tøff, sier Hjertenes.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 16. august 2016 kl. 08.31

Abonnerer på to nettaviser

– Jeg tror folk er villige til å betale for kvalitetsjournalistikk, sier Linn Brandt (36) om den ferske studien som viser at svært få amerikanere er villige til å betale for nyheter på nett.

Brandt har kuttet ut papiravisa til fordel for digitalt abonnement på Aftenposten og den engelskspråklige ukeavisa The Economist.

– Det er større sjanse for at jeg leser en lengre nyhetsartikkel når jeg har tilgang til den digitalt, sier Brandt, som ikke utelukker at hun kommer til å tegne flere digitale avisabonnement i framtida.

– Hva tror du er grunnen til at folk i liten grad vil betale for nyheter på nett?

– Vi er vant til å få ting gratis på nettet. Det gjelder alt fra kattebilder til blogger. Derfor tror jeg mange tenker at alt som er på nettet skal være fritt tilgjengelig. Man tenker kanskje ikke så mye på at journalister skal ha betalt for jobben de gjør.

Brandt frykter at det skal komme flere tabloide og sensasjonspregede saker fra norske mediehus dersom leserne ikke viser større vilje til å betale for den digitale journalistikken.

– Jeg tror det kan føre til mer klikkjournalistikk, med dramatiske overskrifter, for å fange folks oppmerksomhet. Det vil være en uheldig utvikling. Selv er jeg for eksempel opptatt av at vi trenger flere gode vitenskapsjournalister, sier Brandt, som selv er lege og forsker.

Hun understreker også betydningen av at norske medier er i stand til å ivareta rollen som samfunnets vaktbikkje i ei digital framtid.

– Vi trenger dyktige journalister som kan avsløre korrupsjon og kikke politikerne i kortene. Jeg håper at vi ikke får en utvikling hvor kvalitetsjournalistikken dør i klikkfanatismen.

Tor Olav Mørseth
Øyulf Hjertenes