Torsdag 6. oktober 2016 Kultur og medier

• Lokalavisenes kulturjournalistikk blir lite lest på nett • Amedias 63 aviser skal prioritere hardere

Kulturen taper på nett

Holder stand: Østlendingens dekning av storfilmen «Kongens nei», som er delvis spilt inn i Elverum, er et eksempel på kultursaker som er blitt mye lest på nett. – Dette er også i høyeste grad også kulturstoff, mener kulturjournalist Brynhild Marit Møllersen i Østlendingen. Foto: Ola Thorset, Østlendingen

Leserne styrer unna kulturstoffet, viser en analyse utført av lokalaviskonsernet Amedia. Medieforsker frykter at lave klikktall kan bli en unnskyldning for å kutte i kulturjournalistikken.

MEDIER

– Jeg kjøper ikke helt påstanden om at kulturstoff i seg selv går så dårlig på nett. Men vi må kanskje bli flinkere til å finne fram til de gode historiene som oppleves som relevante av leserne, sier journalist Brynhild Marit Møllersen, som dekker kulturfeltet for den Amedia-eide avisa Østlendingen på Elverum.

Amedia, som med sine 63 mediehus er landets største mediekonsern for lokalaviser, har gjennomført en analyse av 11.300 artikler på nett.

Målet har vært å finne ut hvilke typer saker som fanger lesernes interesse, og hva som skal til for å tiltrekke nye abonnenter. Funnene ble først omtalt av Medier24 i forrige uke.

Kulturjournalistikken er området som kommer dårligst ut i undersøkelsen, forteller direktør for innholdsutvikling i Amedia, Jostein Larsen Østring.

– Det viser seg at det er krevende å få leserne til å interessere seg for kultursaker på nett. Kulturdekningen i våre aviser har kanskje vært for mye preget av forhåndsomtaler og dekning av arrangementer og liknende. Her har kanskje lokalavisenes rolle forandret seg noe. Forhånds­omtaler finner man gjerne på Facebook i dag, sier Østring.

Kulturdekning på nett:

• Mediekonsernet Amedia har analysert 11.300 artikler som er publisert i avisenes nettutgaver.

• Et av funnene er at kultursaker blir minst lest. Kun én prosent av de digitale abonnentene leser nettavisenes filmanmeldelser.

• Amedia anbefaler sine 63 lokalaviser å bruke mer ressurser på kritisk, undersøkende nyhetsjournalistikk innen kulturfeltet, framfor forhåndsomtaler og dekning av arrangementer.

Ønsker kulturnyheter

For å bistå avisene med å gi kulturstoffet et løft, reiser Østring rundt til lokalavisredaksjoner over hele landet og presenterer funnene i undersøkelsen.

Pilotprosjekter som konsernet har gjennomført for å øke antallet lesere på nett, har gitt gode resultater, ikke minst for politiske nyheter. Oppskriften har vært å vinkle sakene mer på konsekvenser av politiske vedtak og menneskene som berøres, ikke bare systemet og de bakenforliggende årsakene.

På kulturfeltet anbefaler Amedia-konsernet å bruke mer ressurser på kritisk nyhetsjournalistikk.

Hypotesen er at undersøkende journalistikk om pengebruk, maktforhold og økonomiske resultater skal gi flere nettklikk enn forhåndsomtaler av konserter eller bokutgivelser av lokale forfattere.

Amedia ønsker ikke å utlevere resultatene fra den interne undersøkelsen, men Østring bekrefter at noen områder innen kulturjournalistikken kommer dårligere ut enn andre.

– Filmstoff blir nesten ikke lest i våre lokalaviser. Bare én prosent av våre digitale abonnenter leser disse sakene. Skal vi forvalte våre ressurser riktig, må vi oppnå bedre resultater enn dette, sier han.

Ingen overraskelse

For Østlendingens kulturjournalist Brynhild Møllersen handler kulturjournalistikkens gjennombruddsevne på nett om nærhet til leserne.

– Det fine med å jobbe som kulturjournalist i en lokalavis, er at man ikke trenger å lete lenge for å finne de gode og morsomme historiene. Men for nyhetssaker innen kulturfeltet legger vi de samme kriteriene til grunn som nyheter innen politikk og samfunn.

At Amedia vil prioritere nyhetskriterier i sin kulturdekning, kommer ikke som en overraskelse for professor og medieviter Leif Ove Larsen ved Universitetet i Bergen.

– Det er mange år siden avisene begynte å sette inn nyhetsjournalister i kulturredaksjonene for å styrke den journalistiske kompetansen, sier Larsen.

Han mener det er grunn til bekymring hvis Amedia og andre mediekonsern nå bruker måleverktøyet for nettaviser til å nedprioritere kulturstoff i avisene.

– Det er en fare for det journalistiske mangfoldet hvis redaksjonene utelukkende lar seg styre etter antall klikk på nett. I så fall vil det være en fallitt for pressens samfunnsoppdrag, sier han.

En opptelling Klassekampen utførte tidligere denne uka, viste at kultursaker utgjør rundt 5 prosent av samtlige artikler i ti utvalgte Amedia-aviser på nett. Nyhetssaker om kjøp og salg av boliger i lokalmiljøet, som Amedia har utpekt som et satsingsområde, hadde omtrent like mange oppslag som kultur.

– Våre egne undersøkelser har også vist at kulturstoffet blir lite prioritert. Det er i hovedsak kjendisstoffet som når fram til forsidene, mens den seriøse delen av kulturjournalistikken ikke når fram overhodet, sier Larsen.

– Hva bør avisene gjøre for å øke kulturjournalistikkens gjennomslagskraft på nett?

– Jeg har ingen fiks ferdig oppskrift, men jeg tror avisene må finne mer spennende måter å dekke kulturfeltet på. Det er også en tendens til at mange aviser undervurderer leserne sine, og ikke tør å utfordre med kritiske og grundige saker om kultur.

– Det har tradisjonelt vært mye konservatisme innen journalistikken. Slike målinger som Amedia nå har gjennomført, kan bidra til at man går litt mer offensivt til verks for å finne nye måter å løse disse sakene på, sier Trygve Aas Olsen, som er fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk og har skrevet bok om behovet for mer kritisk kulturjournalistikk. Han støtter Amedias anbefaling om å redusere omfanget av forhåndsomtaler.

– Jeg er ikke overrasket over at denne typen lanseringsjournalistikk ikke lar seg konvertere til betalingsvilje på nett. Dette er en form for journalistikk som er til forveksling lik reklame, og som det er på tide at kulturjournalister slutter med.

– Hva tror du er årsaken til at kultur ikke er mer populært hos leserne?

– Vi må innse at det er generelt større interesse blant leserne for temaer som næringsliv og bolighandel enn for kunst og kultur. Kanskje kan dette tjene som en nødvendig realitetsorientering blant dem som jobber med kulturjournalistikk.

jonas.braekke@klassekampen.no

Trygve Aas Olsen