Tirsdag 11. oktober 2016 Innenriks

Planene om amerikanske tropper i Trøndelag kan bli konflikt på Stortinget:

Ap vil ha soldater fra USA

ØVELSE: Amerikanske soldater kan bli et vanlig syn i Norge hvis Ap får viljen sin. Her fra øvelsen Cold Response tidligere i år. Foto: Anette Ask, forsvaret

TROPPER: Regjeringens planer om å stasjonere amerikanske soldater i Trøndelag ønskes velkommen av Arbeiderpartiet. Frp og SV er redd styrkene vil sende et farlig signal til russerne.

FORSVAR

I går avslørte Adresseavisen at regjeringen i samarbeid med amerikanske myndigheter jobber for å stasjonere 300 amerikanske soldater ved Værnes garnison i Trøndelag.

Forsvarsdepartementet har ikke gått ut med detaljer rundt hvordan samarbeidet vil arte seg, men ifølge det Adresseavisen erfarer, skal 300 marinesoldater tjenestegjøre ved basen på rotasjon.

Dette har skapt frykt i både Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet om at utplasseringen vil være en permanent stasjonering av amerikanske styrker på norsk jord, noe som vil være et brudd på «Baseerklæringen fra 1949». Den slår fast at det ikke skal åpnes for utenlandske baser på norsk jord. I Ap, som har makt til å sikre regjeringen flertall i saken, er man imidlertid positiv.

Forsvarspolitikk:

• Forsvaret forbereder seg til å ta imot 300 amerikanske marinesoldater på Værnes i Nord-Trøndelag. I går skrev Adresseavisen at soldatene skal utstasjoneres i løpet av kort tid.

• Styrken skal være en del av en rotasjon inn og ut av landet med for eksempel seks måneders mellomrom.

• Til nå har norsk politikk vært å ikke ha militære øvelser i områder som grenser mot Russland, forby utplassering av kjernefysiske våpen og avstå fra å ha utenlandske baser.

Som bestilt

– Slik det ser ut for meg nå, er dette helt innenfor rammene av norsk forsvarspolitikk. Mer øvelser og samarbeid med allierte er noe vi har etterspurt og er positive til, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder i Forsvarskomiteen på Stortinget.

Hun understreker at saken ikke har vært lagt fram for Stortinget og at hun derfor ikke kjenner alle detaljer.

– Det er snakk om å rullere tropper inn og ut. Vil ikke det bryte baseerklæringen? – Vi vil sørge for at samarbeidet skjer innenfor rammene av norsk basepolitikk, sier Huitfeldt. – Kan russerne oppfatte dette som en opptrapping?

– Norge står veldig fast på sin politikk i disse spørsmålene. Vår politikk er bygd på både avskrekking og beroligelse. Ut ifra det jeg vet om saken markerer ikke dette en endring i norsk politikk.

Både i Frp, Sp og SV vil man ha flere detaljer fra regjeringen før de kommer med en endelig konklusjon i saken. Alle partiene er klart avvisende til noe som kan minne om permanent stasjonering av amerikanske styrker i Norge.

– Det er åpenbart at forholdet mellom Norge og Russland er mer anspent enn det var for få år siden. I det klimaet som er nå kan små endringer i politikken oppfattes som et viktig signal i Russland, sier Bård Vegar Solhjell (SV), medlem av forsvarskomiteen.

Han mener det er viktig å se amerikansk tilstedeværelse gjennom russiske øyne.

– Det er gråsoner her. Selv om norske politikere kan hevde at det er en videreføring av norsk politikk, er det ikke sikkert det vil bli tolket slik i Russland, sier Solhjell.

Tirre den russiske bjørnen

Også Christian Tybring-Gjedde, Frps mann i forsvarskomiteen, advarer mot å gjøre noe som kan tirre den russiske bjørnen.

– Om man har permanent tilstedeværelse av amerikanske styrker, vil det ikke gjøre noen stor forskjell om de rullerer eller ikke. Det kan oppfattes som en provokasjon, sier Tybring-Gjedde.

Han håper på bedre tider i det norsk-russiske naboskapet.

– Amerikanerne har ofte et annet syn på Russland enn oss. Vi må være varsomme med å adoptere deres syn. Vi har aldri vært i krig med Russland. Vi må ikke glemme rollen de spilte under andre verdenskrig eller at tretti tusen krysser grensa i Finnmark hver dag. Det er viktig å unngå noe som skaper unødvendig konflikt, sier Tybring-Gjedde.

Klassekampen har kontaktet den russiske ambassaden i forbindelse med saken, men har ikke fått svar.

politikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. oktober 2016 kl. 12.05