Torsdag 13. oktober 2016 Kultur og medier

Forslag til ny kommunelov, en «Lex Moxnes», vil kraftig begrense folkevalgtes ytringsfrihet:

Godtar ikke munnkurv

Tiltalt: Bjørnar Moxnes ble anmeldt av Oslo bystyre for å ha offentliggjort deler av en kommunal rapport. Her er han i tingretten med sin forsvarer Harald Stabell i september i fjor. Foto: Margit B. Selsjord

Justisdepartementet har flere innvendinger mot forslaget til ny kommunelov som Kommunal- og moderniserings­departementet har sendt ut på høring.

Ytrings- frihet

Det er uklart hvilke opplysninger som skal være omfattet av taushetsplikten.

Det er betenkelig at administrasjonen skal begrense de folkevalgtes ytringsfrihet.

Loven rammer kun folkevalgte, ikke byråkrater.

Dette er noen av Justis­departementets innvendinger mot kommunelovutvalgets forslag til ny kommunelov.

Spesielt reagerer Justis­departementet på forslaget om at folkevalgte i kommunen skal kunne straffeforfølges hvis de offentliggjør informasjon som er unntatt offentlighet.

Folkevalgte som bringer slike opplysninger videre, skal kunne straffes med bot eller fengsel i inntil ett år.

Dagens lovverk skiller strengt mellom sensitiv, taushetsbelagt informasjon – som privatpersoners helse – og informasjon som er unntatt med hjemmel i offentlighetsloven.

Justisdepartementet hadde ikke anledning til å utdype sin kritikk overfor Klassekampen i går.

Ny kommunelov:

• Regjeringen oppnevnte i 2013 et utvalg som skulle «foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret».

• Kommunelovutvalget tar blant annet til orde å stramme inn de folkevalgtes ytringsfrihet.

• Utvalget leverte sin rapport i mars i år. Høringsfristen utløp i forrige uke.

– Truer demokratiet

Spørsmålet om folkevalgtes ytringsfrihet ble satt på spissen i fjor da Oslo-politiker Bjørnar Moxnes (Rødt) ble anmeldt av bystyret for å ha offentliggjort deler av en kommunal rapport. Moxnes fikk et forelegg på 15.000 kroner, men ble frikjent av Oslo tingrett.

Leder Arne Jensen i Norsk Redaktørforening oppfatter forslaget til ny kommunelov som en «Lex Moxnes», en måte å sørge for at Bjørnar Moxnes ikke ville sluppet unna hvis han skulle gjenta sitt publiseringsstunt.

– Kommunelov­utvalgets svar på Moxnes-saken er å stramme inn lovverket slik at byråkrater kan hemmeligstemple dokumenter etter forgodtbefinnende. Dersom folkevalgte finner ut at innholdet i dokumentene er i offentlighetens interesse, kan de straffeforfølges for å snakke om det. Det kan umulig være i tråd med prinsippene om demokratisk styring der politikerne skal svare til folket, sier Jensen.

Redaktørforeningens leder mener ytringsfriheten er truet fra flere hold i Norge i dag.

– I fjor vedtok Stortinget at man kan unnta fra offentligheten både dokumenter og sakslister i parlamentarisk styrte kommuner. I forslaget til ny advokatlov foreslås det at kommunen kan unnta all korrespondanse med advokater, også sin egen. Så kommer denne nærmest absurde kommuneloven på toppen av det.

Lovstridig

Redaktørlederen mener forslaget til ny kommunelov kan bryte med Grunn­loven.

– Grunnlovens prinsipp om ytringsfrihet må veie tyngre enn tilfeldig byråkraters rett til å hemmeligholde dokumenter fordi de kan skade kommunen, sier Jensen.

Han er bekymret for samfunnsutviklingen på dette området.

– Vi skryter av å ha svært åpent samfunn, men det er ikke gitt at det er sånn. Veldig mange som snakker varmt om åpenhet på talerstolene, jobber hardt for å begrense den i praksis, hevder Jensen.

kultur@klassekampen.no

– Død over «Lex Moxnes»

I fjor ble bystyrerepresentant Bjørnar Moxnes tiltalt for å ha offentliggjort en granskingsrapport knyttet til en påstått overgrepssak innenfor eldreomsorgen i Oslo. Rødts partileder måtte ta pause fra kommunevalgkampen og tilbringe tre dager i retten. Det endte med full frifinnelse.

Moxnes er ikke i tvil om at forslaget om å kriminalisere politikere som offentliggjør hemmeligstemplete dokumenter, kommer som et direkte svar på frifinnelsen.

– Lovforslaget virker som skreddersydd for å forhindre at flere skal gjøre som meg og være ulydige mot systemet, sier Moxnes.

– Frifinnelsen var svært pinlig for byrådet og Oslo Høyre, og ordfører Fabian Stangs første kommentar var at man nå burde vurdere å innskrenke folkevalgtes innsynsrett.

Moxnes forteller at frifinnelsesdommen er blitt brukt til opplæring av lokalpolitikere i grensene mellom ytringsfrihet og lovbestemt taushetsplikt.

– Med utgangspunkt i dommen er kommunestyrerepresentantene blitt lært opp til at det er lov å til å gå ut med informasjon som er viktig for innbyggerne, selv om det er stemplet unntatt offentlighet av kommunen. Det er klart at dette har vært ubehagelig for mange rådmenn og maktpolitikere landet rundt, sier Moxnes.

Rapporten som Moxnes offentliggjorde i den såkalte Lindeberg-saken i Oslo, bidro sterkt til å renvaske en hjelpepleier mot anklager om seksuelle overgrep mot en eldre pasient. I den hemmeligstemplede rapporten framgikk det blant annet at den kvinnelige pasienten var dement og hadde sittet i isolat. Moxnes sladdet først alt av informasjon som kunne være i strid med den lovbestemte taushetsplikten, slik som kvinnens identitet, og publiserte det øvrige.

– Frifinnelsen slo fast at det politiske flertallet eller administrasjonen i en kommune ikke kan bruke makta si til å sette munnkurv på opposisjonspolitikere bare ved å stemple et dokument som «unntatt offentlighet». Vi skal forholde oss til den lovbestemte taushetsplikten – og ikke mer, sier Moxnes.

– Redaktørforeningen omtaler lovforslaget som «Lex Moxnes». Det er kanskje en ære du kan være foruten?

– Ja, jeg ønsker Lex Moxnes en snarlig død.

Arne Jensen