Mandag 24. oktober 2016 Kultur og medier

• Samer opplever fire ganger så mye diskriminering som nordmenn • Høyrepolitiker ut mot urettferdighet

Reagerer på diskriminering

Innvendinger: Sjefredaktør i de samiske avisene Ságat og Ávvir, Geir Wulff og Kari Lisbeth Hermansen, tok opp Kommunal- og moderniseringsdepartementets kommunikasjonspraksis overfor den samiske befolkningen i Stortingets kultur- og familiekomité sist uke. FOTO: Tom Henning Bratlie

Da stillingen som statens øverste representant i Finnmark ble utlyst, sto ikke annonsen i noen av de samiske mediene.

Urfolk

– Det gir et svært dårlig signal når den viktigste stillinga i Norges største samefylke ikke lyses ut til det samiske publikum, mener redaktør Geir Wulff i den samiske avisa Ságat.

Annonsen for stillingen som ny fylkesmann i Finnmark sto nylig på trykk i de største norskspråklige avisene i fylket: Finnmarken, Altaposten, Finnmark Dagblad, og Sør-Varanger Avis.

I de to samiske avisene Ságat og Ávvir sto det ingenting om jobben som regjeringens øverste representant i fylket.

– Det er ikke tvil om at dette er negativ diskriminering. Det burde være en selvfølge å bruke samisk presse som en oppfølging av bestemmelsene i sameloven, mener Wulff.

Han mener forvaltningens respekt for urfolket i nord er nedadgående.

– Det foregår en holdningsendring med en stadig mer nedlatende holdning til urbefolkningen i Finnmark. Samer diskrimineres i langt større grad enn den øvrige befolkningen, mener Wulff.

Undersøkelsen

• Den nye underøkelsen «Samiske tall forteller» baserer seg på data fra 2012 fra 11.600 individer (både samer og majoritetsnordmenn), bosatt i 25 kommuner i de fem nordligste fylkene i Norge.

• Studien er en del av helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, kalt «Saminor 2», som var en spørreskjemaundersøkelse som i ble sendt ut til kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.

– Voldsomme tall

Redaktørens inntrykk har støtte i forskningen.

23. november kommer en ny forskningsrapport fra Norges arktiske universitet i Tromsø som viser at samer har fire ganger større sjanse for å bli diskriminert enn majoritetsnordmenn.

Rapporten «Samiske tall forteller» er basert på en undersøkelse der 11.600 innbyggere – både samer og majoritetsnordmenn – fra 25 kommuner i de fem nordligste fylkene i Norge, forteller om sin opplevelse av å bli diskriminert.

Førsteamanuensis Ketil Lenert Hansen ved Norges arktiske universitet mener statistikken er nedslående.

– Det er voldsomme tall. Svært mange samer opplever ulike former for diskriminering. Den vanligste formen som ble rapportert av samer, er etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet, forteller Hansen.

«Strukturell diskriminering»

Forskeren mener utlysningen av stillingen som fylkesmann i Finnmark er et eksempel på «strukturell diskriminering».

– Det er sannsynligvis ikke ond vilje bak dette. Men strukturen i det offentlige er slik at det samiske ofte blir glemt, og mange samer rapporterer strukturell diskriminering i møte med det offentlige. Man glemmer å oversette tekster til samisk språk eller å rykke inn annonser i samiske medier. Selve strukturen er diskriminerende, mener Hansen.

I «Samiske tall forteller» viser han at den samiske befolkningen opplever diskriminering på flere arenaer. De mest vanlige er skole, arbeidsliv og lokalsamfunn.

Videre rapporterer mange samer at de har blitt møtt med krenkelser i møte med det offentlige, på internett, i butikken eller ved restaurantbesøk.

– Vi avdekker det i rapporten. Men det er svært få samer som rapporterer inn diskrimineringen til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Hvorfor er det slik?

– Jeg tror vi trenger en bevisstgjøring om at vi har et relativt nytt lovverk og at det er forbudt å diskriminere. Det kan også ha sammenheng med tilliten samene har til det offentlige norske hjelpeapparatet, sier Hansen.

Kultur under press

Hansen mener samekulturen presses ytterligere ved å ha et uttalt sameskeptisk parti, Frp, i regjering.

– Det er press fra mange hold om å fjerne mange av ordningene og institusjonene som ble etablert fra 1980-tallet og fram til i dag, som for eksempel forslaget om å legge ned Sametinget.

I starten av oktober skrev Klassekampen om dramaet «Hevn» ved Det samiske nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino, der gruvedrift truer reindrifta og på sikt hele den lokale samiske kulturen. Stykket er fiksjon, men ligger svært nær virkeligheten.

– Reindrifta er under press nettopp fra gruvedriften i Nord-Norge. At utvinning ofte kommer i konflikt med tradisjonelle samiske næringer, som reindrift, har vært tydelig i flere gruveprosjekter de siste årene. Her har den norske staten et viktig ansvar for at samiske interesser og kultur blir ivaretatt, mener Hansen.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Kritiserer sin egen regjering

Stortingsrepresentant Kårstein Eidem Løvaas (H) reagerte spontant da han under en høring kultur- og familiekomité sist mandag, fikk vite at regjeringen ikke annonserer i samiske medier.

– Dette er såpass alvorlig at jeg vil ta det opp direkte med Kommunaldepartementet, sa Løvaas under høringen. Han utdyper sitt poeng til Klassekampen.

– Dette gir et uheldig signal om forskjellsbehandling til det samiske samfunnet. Jeg skjønner svært godt at den samiske forlegger- og redaktørforeningen reagerer. Jeg tror i alle fall det kan finnes en potensiell fylkesmann i den samiske befolkningen, sier Løvaas.

– De kaller det diskriminering. Er du enig?

– Jeg vil ikke dra det fullt så langt. Men det er urettferdig og uheldig. Det er ikke gjort noe formelt feil her, men man har vært ubetenksom, sier Løvaas.

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier regjeringen ikke ønsket å ekskludere noen fra å søke på stillingen.

– Det er ønskelig med et mangfold av søkere til statlige stillinger, sier Chaffey.

– Hvorfor annonserte dere ikke da i samiske medier?

– I hovedsak utlyser vi stillingene på nett. I tillegg lyste vi også ut en kortversjon i utvalgte medier for å få muligheten til å nå alle gode kandidater.

– Innebærer dette, som redaktør Wulff hevder, at dere mener det ikke finnes kvalifiserte søker blant samiske lesere?

– Nei, det er ikke det jeg sier. Et godt tilfang av gode kandidater inkluderer selvfølgelig samiskspråklige. Vi tar med oss kritikken videre.

– Tar du selvkritikk?

– Ja, i den forstand at det er viktig å finne en god løsning på dette i framtiden, så gjør jeg det, sier Chaffey.