Mandag 24. oktober 2016 Teater

«Julestjernen» skinner fortsatt

Lyser: Kjersti Tveterås i rollen som Sonja. FOTO: Øyvind Eide

Gledelig at vår eldste barneklassiker fremdeles er liv laga

teater

Reisen til julestjernen

Nationaltheatret, Hovedscenen

Av: Sverre Brandt.

Musikk: Johan Halvorsen.

Regi: Kjersti Horn.

Scenografi og kostymedesigner: Katja Ebbel Frederiksen.

Koreografer: Birgitte og Mikkel Olsenlund.

Musikalsk ledelse og arrangementer: Per Christian Revholt.

Med: Salome Emnetu, Kingsford Siayor, Per Christian Ellefsen, Petronella Barker.

ANMELDELSE

«Reisen til julestjernen» ble spilt for aller først gang for 92 år siden, og har siden vært ett av teatrets mest populære stykker. Det ble riktignok ikke satt opp en eneste gang mellom 1966 og 1985, en meget politisert tid, men i 1985 kom det tilbake, og har siden blitt spilt jevnlig – den lengste pausen har faktisk vært fra 2010 fram til årets forestilling som hadde premiere lørdag.

Så vidt jeg kan se, er det første gangen en ung og fremadstormende regissør som Kjersti Horn påtar seg ansvaret for «Reisen til julestjernen». I programmet for Lise Fjeldstads oppsetning i 2004 skrev kritiker Annette Mürer at «det kan synes som om [i Reisen til julestjernen] har fått et evig liv, men det er bare mulig så lenge forestillingen hver gang skapes på nytt av scenekunstnere for en ny tid med det beste av den gamle i behold».

Dette har Kjersti Horn klart. Ifølge programmet har både hun og scenograf Katja Ebbel Frederiksen vært opptatt av å skape teatermagi, og langt på vei lykkes de. I år som tidligere ble jeg litt skuffet over at såpass mange muntlige vitser først og fremst er beregnet på de voksne tilskuerne, som for øvrig var mange, også uten barnefølge! Men her kunne jeg med glede konstatere at min seksårige medkritiker flere ganger lo høyt og spontant. Et stort pluss for forestillingen er de 22 unge danserne. I alder spenner de fra riktig små barn til tenåringer, og deres tolkning av Birgitte og Mikkel Olsenlunds oppfinnsomme og fantasirike koreografi tilfører forestillingen mye sjarm og livsglede. Det gjør også Per Christian Revholts sterke musikalske ledelse.

Kjersti Horn viser både respekt og forståelse for Sverre Brandts fortelling og følger nøye historien om fattige Sonja (Salome Emnetu) som gir seg ut på en farlig reise for å bringe julestjernen tilbake til Kongen som dermed skal få igjen datteren han har mistet. Den onde greven og den enda ondere heksen gjør alt for at Sonja ikke skal lykkes. Men som seg hør og bør i et riktig juleeventyr seirer Det Gode til slutt.

En liten innvending er at med unntak av et par scener mot slutten blir selve den dramatiske handlingen ikke vektlagt nok. Under siste sceneskifte spurte mitt følge om det nå var slutt – et tegn på at hun ikke helt hadde klart å følge dramatikken i selve historien.

Skuespillerne skal veksle fra forestilling til forestilling. På premieren var Salome Emnetu en varm og nestekjærlig Sonja, og det var svært positivt at ikke alle de andre på scenen var etnisk norske: Kingsford Siayor og Iselin Shumba var for eksempel et energisk og morsomt par som Ole og Petrine.

Med andre ord – all grunn til å glede seg over at «Julestjernen» skinner igjen!

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 1. november 2016 kl. 10.57